Mandag 2. juli 2018
Sitt eget bilde: Fetts nye redaktør Hanne Linn Skogvang har forståelse for at identitetspolitikk og kritikk mot kulturell appropriasjon også har blitt ett hett tema i feministisk debatt. – Diskriminering rammer ulikt, men vi har også mye å jobbe sammen for.
– Ingen seier er vunnet for alltid. Det preger internasjonal feminisme nå, sier ny Fett-redaktør.
– Mer forståelse, takk
Den nye Fett-redaktøren sier ja takk til det meste – utenom dårlige tekster.

Tidsskrift

– Jeg ønsker at Fett skal bli for feminister, det Dagsrevyen er for 50-åringer: Noe du må få med deg.

Det sier Hanne Linn Skogvang, påtroppende redaktør i det feministiske tidsskriftet.

Det er ingen liten ambisjon for et kvartalstidsskrift med opplag på 2000. Feminisme har riktignok blitt «trendy», men at flere kaller seg feminist gjør det ikke lettere å samle feminister i en felles samtale.

Den nye feministiske bølgen har delt seg i mange bårer, der skjønnhetstyranni, morsrolle, kjønnsmangfold og salg av sex er blant temaer som har skapt nye, dels steile fronter.

Fakta

Hanne Linn Skogvang:

• Hanne Linn Skogvang (27) er ny redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett.

• Hun har en mastergrad i religionshistorie og arbeider for tida i Helsedirektoratet.

• Fett kommer ut fire ganger i året i et opplag på 2000. Tidsskriftet er basert på temanummer. Det nyeste nummeret handler om kunstig intelligens.

Åpent og representativt

– At det har etablert seg ulike feministiske retninger, er et tegn på at feminismen i Norge vokser. Og for Fett er det viktig at alle feminister kan kjenne seg hjemme i tidsskriftet. En av styrkene til Fett er at vi ikke har en omforent, ideologisk plattform, men er åpne og kritisk granskende. Siri Hustvedt har skrevet et essay om at samtaler blir vanskeligere når ingen leser de samme bøkene. Det er et fint perspektiv å ta med seg i Fett. Vi trenger felles referanser.

Når temaer som kulturell appropriasjon har herjet også i feministiske miljøer det siste året, har Fett vært påpasselige med å sikre representasjon blant skribentene.

– Kritikken mot kulturell appropriasjon og fremveksten av identitetspolitikk speiler at vi lever i ulike virkeligheter. Vi skal ikke legge skjul på at også feminister er uenige, men heller finne ut av hva som ligger til grunn for de ulike standpunktene.

«Het potet»

Skogvang minner om at det ofte ligger håndfast livserfaring bak politiske meninger.

– Kvinner blir gjerne feminister fordi de opplever urettferdighet på grunn av kjønn, og oppdager at det samme gjelder for andre kvinner. Folk som eksempelvis er mørkere i huden eller ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, opplever på lignende vis diskriminering. Da er det ikke rart at det oppstår egne interessefellesskap, men det er viktig at vi også jobber sammen.

Hanne Linn Skogvang tar over redaktøransvaret etter å ha vært Fetts debattredaktør. Hun har stått bak spalta «Het potet».

– Poenget med «Het potet» er nettopp å ta opp saker som er vanskelige, og utfordre meningsmotstandere til ikke bare til å gjøre rede for egne standpunkter, men også å se svakheter ved disse.

Utenom metoo

Eksempler på «hete» spørsmål er eggdonasjon, no platforming, prostitusjon og kulturell appropriering.

Dette betyr ikke at Hanne Linn Skogvang ønsker å «sette fyr på» den feministiske bevegelsen i Norge.

– Jeg vil først og fremst understreke at vi har mye til felles. Kampen mot vold mot kvinner, rasisme, seksuell trakassering, inkluderende arbeidsliv og mangfold er bare noen viktige, felles kamper.

– Hva vil du si nei til? Hvor går grensa for hva Fett vil inkludere?

– Dårlige tekster! Jeg er ikke og trenger ikke å være enig med alt som kommer på trykk, men folk må argumentere godt for seg. Det er en forutsetning for konstruktiv debatt. Utover det, er det ikke noe mål for meg at for eksempel Kjetil Rolness skal finne seg til rette i Fett. Vi er et feministisk tidsskrift, så et mål er å gå i dybden på ting.

Når en er redaktør i et feministisk tidsskrift, er det lett å tenke at «alle» er feminister.

– Ja, jeg tar meg selv i slike tanker. Samtidig har Fett hele veien vært oppmerksom på økende politisk polarisering og tatt opp tilbakeslagene for feminismen, slik de har kommet til uttrykk i for eksempel høyrepopulismens konservative kjønnssyn, Donald Trumps angrep på kvinnehelse og abort, og framveksten av incel-menn.

Det temaet som Fett kanskje litt overraskende har latt være å skrive om, er metoo.

– Den kollektive krafta i metoo har vært fantastisk å oppleve, samtidig har vært godt å lene seg tilbake å se at dagsmediene har dekt bevegelsen. For oss som tidsskrift har utviklinga gått så fort at vi har stått i fare for å bli akterutseilt med vår trykketid. Det er lenge siden vi tok opp problematikken gjennom hashtagen «jeg har opplevd», men omfanget og konsekvensene av metoo er langt større. Jeg ser det heller som vår jobb å følge opp metoo videre.

guri.kulaas@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk