Lørdag 30. juni 2018
MONPOL:De siste ti årene har en rekke europeiske land innført lisensordninger for utenlandske pengespill på nett. Norge, Finland og delvis Østerrike er alene om å forsvare spillmonopol.
• Europeiske spillselskaper har stevnet staten for Oslo tingrett • Norge er snart alene om å ha spillmonopol
Nettspill saksøker Norge
Undersak

– Virker desperate

– Selskapene virker desperate etter å stoppe enhver form for offentlig regulering av pengespill, sier Kari Henriksen (Ap), som sitter i kulturkomiteen på Stortinget.

I april vedtok Stortinget seks nye tiltak som skal gjøre det lettere for Lotteritilsynet å stikke kjepper i hjulene til utenlandske spillselskaper. Forslaget var fremmet av Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti og ble vedtatt støtte fra SV og Senterpartiet. Et av forslagene, som skal gjøre det mulig å advare nordmenn om at nettspillene de har oppsøkt, er ulovlige, fikk også støtte fra Høyre og Frp.

Henriksen mener at søksmålet fra spillselskapene er et bevis for at både de nye og varslede tiltakene mot uregulerte pengespill virker etter hensikten.

– At de når går til et så dramatisk skritt som å stevne staten, er for meg en bekreftelse på at de tjener uhyre mye penger på å tilby spill som er ulovlige i Norge. Tilgangen til det norske markedet er åpenbart viktig for dem, mener Henriksen.

Hun regner med at regjeringsadvokaten i sin vurdering av saken følger opp og utnytter det handlingsrommet som Norge har i EØS-regelverket.

– Det går en tydelig politisk skillelinje mellom høyre- og venstresida på Stortinget i dette spørsmålet. Arbeiderpartiet vil at pengene som nordmenn bruker på spill, skal komme barn og unge til gode over hele landet og ikke skal forsvinne til overskudd for spillselskaper i utlandet.

Utenlandske nettspill angriper på flere fronter for å slå hull på det norske spillmonopolet. Nå saksøker spillselskapenes europeiske bransjeforening Norge.

Pengespill

Det norske spillmonopolet har fortsatt bred politisk forankring på Stortinget. I april ble det også flertall på Stortinget for opposisjonens forslag om å iverksette en rekke nye tiltak som skal gjøre det vanskeligere for nettbaserte spillselskap utenom Norsk Tipping å operere i Norge.

Men nå slår spillselskapene tilbake på flere fronter. Fra før har Egba, bransjeforeningen for europeiske spillselskaper i Brussel, levert inn klager til EØS-avtalens overvåkings­organ Esa og til Datatilsynet i Norge. Nå bekrefter Egbas direktør Maarten Haijer overfor Klassekampen at foreningen også har saksøkt Norge for brudd på EUs regelverk om fri flyt av varer og tjenester over landegrensene.

I søksmålet som er innlevert ved Oslo tingrett, krever spillselskapene at forbudet mot å formidle penger mellom norske nettspillere og selskapene som er registrert i utlandet, blir opphevet.

– Det norske forbudet mot betalingsformidling er i strid med norsk så vel som EUs lovgivning. Ut over dette ønsker jeg ikke å kommentere det juridiske grunnlaget, sier administrerende direktør i Egba Maarten Haijer.

Fakta

Saksøker staten:

• European Gaming and Betting Association (Egba) har stevnet den norsk stat for Oslo tingrett.

• Egba krever at Norge opphever det særnorske forbudet mot å formidle penger fra spillere i Norge til spillselskaper i utlandet.

• I Norge har Norsk Tipping og Rikstoto enerett på å tilby og markedsføre pengespill.

• Danmark innførte lisensordning for utenlandske nettspill i 2012. Sverige gjør det samme fra 2019, med 18 prosent skatt.

Mektige selskaper

Bak Egba står en rekke av de mektigste spillselskapene i Europa, som Betsson Group og Kindred Group. Sistnevnte eier Unibet og ti andre spillselskap og er et av selskapene som opplever kraftig omsetningsvekst. I fjor satt Kindred Group igjen med 7,5 milliarder kroner i overskudd, etter at skatt og gevinster til 1,3 millioner spillere var trukket fra.

Søksmålet fra Egba kommer som en reaksjon på Lotteritilsynets siste forsøk på å ramme de utenlandske spillselskapenes omsetning i Norge. I fjor vår ble norske banker pålagt å stanse alle penge­overføringer mellom disse selskapene og deres norske kunder. Det såkalte betalingsformidlingsforbudet var rettet mot finansselskaper som opererer som mellommenn for spillselskapene. Et av disse selskapene, Entercash, står oppført som medsaksøker i stevningen som ble levert til Oslo tingrett i mai.

Går mot rettssak

Kulturdepartementet ønsker ikke å kommentere prosessen med søksmålet og viser til at saken ennå befinner seg i en tidlig fase. Departementet er nå i dialog med regjeringsadvokaten for å forberede de kommende rettsforhandlingene.

«Forbudet mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse er en naturlig følge av, og henger sammen med, de eksisterende forbudene mot å avholde, formidle og markedsføre slike pengespill i Norge», svarer Kulturdepartementet på e-post via kommunikasjonsavdelingen.

Egba har engasjert partner Jan Magne Langseth i advokatfirmaet Simonsen, Vogt & Wiig til å føre saken for Oslo tingrett. Han er ikke i tvil om at det norske forbudet er i strid med prinsippet om fri flyt av varer og tjenester innen EU og EØS, samt med EU-direktivet om betalingstjenester.

– Det er ikke forbudt for nordmenn å spille på utenlandske pengespill. Det er heller ikke adgang til å nedlegge forbud mot at spillselskaper kan bruke betalingsaktører til å forestå betalingene. Mange av disse selskapene formidler også betaling for andre varer og tjenester på lovlig vis, sier Langseth.

Han tror ikke staten vil gi etter frivillig for spillselskapenes krav og tar sikte på at det går mot rettssak mot slutten av året.

– Jeg vil tro at staten er av den oppfatning at dette er en prinsipiell sak, og som det ikke er mulig å forlike.

Kulturdepartement svarer at betalingsforbudet har hatt flere positive virkninger: Alle landets banker avviser nå transaksjoner som de ser er mellom pengespillselskaper. To av de største formidlingsselskapene, Worldpay og Earthport, har ifølge Kulturdepartemenet trukket seg ut av Norge som følge av forbudet.

Ønsker seg lisens

På litt lengre sikt håper spillselskapene å få innpass i det norske spillmarkedet via en statlig godkjent lisensordning. I løpet av de siste ti årene har spillmonopolene i europeiske land falt ett etter ett, og Norge er i dag et av fire land som ikke tillater utenlandske pengespill på internett (se grafikk).

Egba-direktør Maarten Haijer hevder det er mange fordeler dersom Norge innfører en lisensordning: skatteinntektene fra pengespill vil øke totalt, samtidig som myndighetene kan pålegge selskapene å følge nasjonale regler for ansvarlig opptreden. Blant annet kan selskapene overvåke spillernes atferd, og eventuelt gripe inn dersom noen av kundene utvikler tegn til avhengighet.

– Det skjer enormt på området med utvikling av systemer som kan analysere nettrafikken, ikke minst ved hjelp av kunstig intelligens. Alt dette foregår selvsagt i tråd med EUs nye personverndirektiv GDPR. Selskapene utveksler dessuten informasjon med myndighetene, noe som bidrar til å forebygge spillavhengighet.

Haijer legger til at han har stor respekt for det norske spillmonopolet, og forstår at det er dypt forankret i det norske samfunnet.

– Til sjuende og sist vil det ikke være EU-lovgivningen som får Norge til å snu, men en erkjennelse av internettets grenseløse natur. Å forsøke å begrense norske forbrukeres rettigheter med restriksjoner på internett er heller ikke gjennomførbart. Av samme grunn vil ikke den norske regjeringen lykkes med dette forsøket på å blokkere betalingstransaksjoner, fordi det er så enkelt å omgå, sier Maarten Haijer.

– Så dette er en kamp som dere uansett vil vinne til slutt?

– Nei, vi foretrekker å si at dette er en kamp som forbrukerne vil vinne. Men jeg vet det kan ta tid og at det vil bli vanskelig, fordi det krever at politikerne også endrer sine holdninger og tankesett.

Tror ikke på selskapene

Foreningen for spillavhengige i Norge synes det låter hult når Egbas direktør lover større ansvarlighet dersom spillselskapene får tilgang til det norske markedet via en statlig lisensordning.

– Jeg er enig i at det også kan være fordeler med en lisensordning. Men da må jeg spørre: Hvorfor har ikke disse selskapene benyttet anledningen til å ta større ansvar før? Hver gang vi møter dem, så svarer de bare at de ikke kan gjøre noe som helst, fordi de opererer i et marked med mange konkurrenter, sier Lill-Tove Bergmo, daglig leder av Spillavhengighet Norge.

Hun frykter ikke at det norske spillmonopolet vil falle med det første, selv om staten når blir saksøkt av pengesterke spillselskaper.

– Min første tanke er at søksmålet er et uttrykk for desperasjon og panikk. Det viser at våre tiltak mot utenlandske spillselskap faktisk virker etter hensikten, sier Bergmo.

En undersøkelse fra 2015, dokumenterte at 34.000 nordmenn er spillavhengige, mens ytterligere 88.000 befinner seg i faresonen. Det er disse menneskenes skjebne det står om i kampen mot uregulerte spillselskap, påpeker Bergmo.

Med en lisensordning vil også selskapene få adgang til å reklamere på offentlige plasser og i norske medier.

– Resultatet av en lisensordning vil bli at enda flere kjemper om de samme kundene og at pengespill bare vil øke i omfang. Vi i foreningen har ikke noe imot spill som sådan, men mange av disse selskapene tilbyr spill som er langt mer aggressive og hurtige enn det som tillates i Norge i dag, sier Bergmo.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk