Lørdag 30. juni 2018
BOMBER: Daværende Jens Stoltenberg på Souda Air Base på Kreta i Hellas, en av basene for den internasjonale militæroperasjonen i Libya. Stoltenberg er her avbildet sammen med daværende nestkommanderende på Forsvarets operative hovedkvarter, Morten Haga Lunde. I bakgrunnen en norsk F-16.FOTO: TORE MEEK, NTB SCANPIX
• Nye opplysninger ventet i Libya-rapport • Navarsete: Beslutningsprosessen «totalt uforsvarlig»
Oppgjør med Stoltenberg
Liv Signe Navarsete
KRIG: Hun ble presset til å akseptere bombingen av Libya på telefon fra et hotell i Trøndelag. Nå tar Liv Signe Navarsete et oppgjør med daværende statsminister Jens Stoltenberg.

LIBYA-KRIGEN

Sju år etter at Norge deltok i borgerkrigen i Libya kommer dommen over beslutningen om å gå til krig – flere måneder forsinket.

Rapporten vil bli offentliggjort etter sommeren, og etter det Klassekampen erfarer, vil den inneholde flere nye faktaopplysninger om det som skjedde da daværende statsminister Jens Stoltenberg fikk med seg regjeringen på å sende norske F-16 på krigsoppdrag i Nord-Afrika.

I et portrettintervju i Klassekampen i dag sier daværende Senterparti-leder Liv Signe Navarsete at hun angrer på at hun aksepterte krigen, og at den norske beslutningsprosessen var «totalt uforsvarlig».

Navarsete sier hun har delt meningene sine med utvalget som det siste halvåret har undersøkt den norske krigen.

Fakta

Libya-utvalget:

• I november i fjor satte regjeringen ned et utvalg som skulle «evaluere den nasjonale beslutningsprosessen og beslutningsgrunnlaget» for den norske deltakelsen i intervensjonen i Libya i 2011.

• Utvalget er ledet av tidligere Høyre-leder, utenriksminister og ambassadør Jan Petersen.

• Rapporten skulle egentlig publiseres før sommeren, men utvalget ble forsinket i arbeidet. Offentliggjøring er nå satt til «over sommeren» av Forsvarsdepartementet.

Presset til å si ja

I portrettintervjuet forteller Navarsete at hun tok beslutningen mens hun satt på et hotellrom på Hell i Trøndelag sammen med partiledelsen, «med mobiltelefonen på høyttaler, seint på kvelden».

Regjeringen hadde hatt statsråd samme dag uten at spørsmålet om krig hadde vært oppe til diskusjon.

I stedet ble diskusjonen tatt over telefon seint på kvelden, etter at både daværende SV-leder Kristin Halvorsen og Navarsete hadde forlatt Oslo.

Navarsete sier det var «et veldig tøft press», og at hun og resten av Senterparti-ledelsen mente krig var feil.

– Men vi ga opp på et tidspunkt, sier hun.

Hun sier nå at krigen «var ingen lykke for Libya», men spekulerer i om den norske intervensjonen kan «ha åpnet noen dører i etterkant» for Jens Stoltenberg.

Stoltenbergs beslutning

Lite er til nå kjent om selve beslutningsprosessen innad i regjeringen, men forfatter og forsker Ståle Wig har i boka «Seierherren: En uautorisert biografi om Jonas Gahr Støre» dokumentert deler av historien.

På kvelden fredag 18. mars 2011 var forsvarsminister Grete Faremo, statssekretær Espen Barth Eide og utenriksminister Jonas Gahr Støre i statsministerboligen på Frogner i Oslo.

I tillegg til de ledende politikerne fra Arbeiderpartiet var forsvarssjef Harald Sunde til stede, sammen med minst én representant fra etterretningstjenesten.

Til sammen skal rundt ti mennesker ha vært i rommet, Omtrent halvparten kom fra embetsverket.

Det var ifølge Wigs historie statsministeren selv som fattet beslutningen om å gå til krig.

Kommer over sommeren

Utvalget som har undersøkt Norges deltakelse i Libya-krigen er ledet av tidligere partileder for Høyre, utenriksminister og ambassadør Jan Petersen.

Arbeidet har blitt noen uker forsinket, men utvalget har skrevet ferdig en rapport som nå er til kontroll både i Forsvarsdepartementet og i Utenriksdepartementet.

Departementet opplyser at det ennå ikke er satt en dato for offentliggjøring, men at det ikke kommer til å skje før over sommeren.

Mandatet for undersøkelsen er snevret inn til å gjelde en vurdering av det juridiske grunnlaget for krigen, i tillegg til den norske beslutningsprosessen.

«Forelå et FN-mandat»

Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen har sommerferie, men har skrevet en kommentar på e-post. Hun mener man i diskusjonen om Libya-krigen må skille mellom ulike beslutninger:

«Det forelå et klart FN mandat om å opprette en flyforbudssone for å unngå at Gaddafi begikk overgrep mot sivilbefolkningen i Benghazi. Det støttet SV og Norge – i likhet med nesten hele venstresida i Europa», skriver hun og nevner Vänsterpartiet i Sverige og Enhedslisten i Danmark.

«Den beslutningen var ikke uansvarlig, men diskutert i regjering. SV så raskt at operasjonen endret seg til å ha regimeskifte som mål. Det mente SV var utenfor mandatet og vi krevde umiddelbart at norske bidrag skulle avvikles – det ble de også», skriver hun.

Halvorsen mener likevel at den norske beslutningsprosessen var «uakseptabel», og at saken burde vært forelagt Stortinget. Halvorsen avslutter med at «slik bør alle viktige internasjonale militære bidrag behandles».

Svarer ikke på kritikken

Klassekampen har også vært i kontakt med Jens Stoltenbergs kommunikasjonsrådgiver Stein Hernes. Generalsekretæren i Nato har ikke selv svart på kritikken fra Navarsete, men Hernes har sendt Klassekampen et kort svar på e-post:

«NATO-operasjonen i Libya hadde et klart FN-mandat i resolusjonene 1970 og 1973 fra FNs sikkerhetsråd. Norges deltakelse ble støttet av samtlige partier på Stortinget.»

Videre skriver han at «Stoltenberg har møtt det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere den sivile og militære innsatsen under operasjonen i Libya i 2011, og har på denne måten bidratt til at deres arbeid og rapport blir mest mulig fullstendig».

innenriks@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).
Tirsdag 3. juli 2018
STØ KURS: Det er ikke politikken som har gitt Ap dårlig oppslutning. Det sier Jonas Gahr Støre, som tror på bedre tider så snart medie­kjøret mot partiet legger seg.
Lørdag 30. juni 2018
KRIG: Hun ble presset til å akseptere bombingen av Libya på telefon fra et hotell i Trøndelag. Nå tar Liv Signe Navarsete et oppgjør med daværende statsminister Jens Stoltenberg.
Fredag 29. juni 2018
HJEM IGJEN: Arbeiderpartiet må gå til venstre for å gjenvinne arbeidsfolks tillit, mener Kjersti Stenseng. – Vi er et parti for det store arbeidende folk, sier hun.
Tirsdag 26. juni 2018
ADVARER: Flyktningekspert Paul Collier mener sosial­demokratiske partier over hele Europa må legge om asyl­politikken og kaller Angela Merkels linje for «ikke bærekraftig».
Mandag 25. juni 2018
STOPP: Aps Masud Gharahkhani lar seg ikke skremme av asylliberalerne i eget parti. – Får vi ikke kontroll over innvandringen, svikter vi arbeiderklassen, sier han.
Fredag 22. juni 2018
VIL PRØVE: Varaordføreren i Oslo mener Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk