Lørdag 30. juni 2018
VISEGRAD-SEIER: Migrasjonseksperter mener Ungarns Viktor Orbán (til høyre) har god grunn til å være fornøyd med EU-planen som både Frankrikes president Emmanuel Macron (som holder Orbán i hånda) og Tysklands kansler Angela Merkel støtter. Her er de på et frokostmøte i Brussel fredag. FOTO: VIRGINIA MAYO, AP/NTB SCANPIX
• Konfliktfylt EU samlet seg om asylpolitikk • Gjør mottak av flyktninger frivillig for medlemsland
Slik skal de redde unionen
SAMLET: EU vil ikke lenger pålegge medlemsland å ta imot flyktninger. – Enigheten er avgjørende for EUs eksistensgrunnlag, sier Sylo Taraku.

EU

Etter hardt press fra blant annet Italias nye høyrepopulistregjering, Visegrad-landene i Øst-Europa og Angela Merkels tyske regjeringspartnere, samlet EU seg natt til fredag om en slutterklæring som skisserer unionens felles migrasjonspolitikk.

Ifølge eksperter er teksten strengere i språket, «lite forpliktende» og mangler i stor grad konkrete praktiske løsninger på utfordringer knyttet til flyktninger og asyl.

Derimot er EU-enigheten svært viktig for EUs videre eksistensgrunnlag, ifølge rådgiver i Tankesmien Agenda Sylo Taraku. Enigheten er også en seier for EU-land som har ønsket seg større selvråderett, som Polen og Ungarn.

– Det viktigste fra EUs enighet er ordet «frivillighet». EU går nå bort fra ideen om forpliktende byrdefordeling og tvangskvoter, sier Taraku.

Fakta

Migrantrefrom i EU:

• Statslederne i EU kom fredag morgen til enighet om en ny asylpolitikk for EU.

• EU vil opprette asylsentre i EU-land som melder seg frivillig, der man skal sile økonomiske migranter fra flyktninger for seinere å omplassere disse i EU-land.

• Landene går bort fra tvungne asylkvoter og over til frivillige kvoter.

• Muligheten for asylmottak i afrikanske land skal undersøkes videre i samarbeid med FN.

• EU-landene er enige om å ytterligere styrke det europeiske grensepolitiet Frontex.

• EU skal øke støtten til den libyske kystvakten og bistand til transittland generelt.

Endret EU

I den nye teksten legger EU opp til at fordeling og omplassering av flyktninger skal skje «på frivillig basis».

EU fjerner seg dermed fra linja unionen la seg på under flyktningkrisa i 2015. Da gikk Brussel inn for at alle EU-land måtte forplikte seg til å ta imot sin andel av 160.000 flyktninger fra Italia og Hellas.

Bare rundt 35.000 flyktninger har blitt omfordelt, og EU-planen har skapt stor motstand i de såkalte Visegrad-landene Polen og Ungarn, men også i land som Østerrike og Danmark.

– Tvangskvoteordningen har ikke fungert, og har vært den mest splittende saken i EU. Det var for ambisiøst å tro at EU kunne integreres i så stor grad, så raskt, sier Taraku.

Flyktningkrisa har imidlertid forandret hele det politiske landskapet.

– EU tilpasser seg nå en ny tid og et nytt språk, sier Taraku.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki kalte enigheten et «veldig godt kompromiss».

EU-leirer

Også Pål Nesse fra Flyktninghjelpen er positiv til at EU klarer å samle seg, og at unionen baserer sin migrasjonspolitikk på frivillighet.

Han mener imidlertid en «svært lite konkret EU-tekst» preges av et «strengt språk som går i retning av et Festning Europa».

Ikke minst tar EU sikte på å få bedre kontroll på det unionen nå kaller «illegal immigrasjon», ikke minst over Middelhavet.

Flyktninger som plukkes opp i EUs territorium skal fraktes til «kontrollsentre» som skal opprettes i medlemsstater, «bare på frivillig basis».

Det er uklart i hvilke EU-land slike sentre skal opprettes.

Fall på 95 prosent

Ved sentrene skal flyktninger med beskyttelsesbehov etter planen skilles fra økonomiske migranter, før de fordeles frivillig mellom europeiske land.

– EUs omfordelingsplan er fortsatt lite forpliktende, sier Taraku, som ikke tror den nye enigheten vil få særlige konsekvenser for medlemsstaters vilje til å ta imot kvoteflyktninger.

Nesse mener migrasjonsdebatten samtidig preges av en overdreven beskrivelse av hvor truende situasjonen faktisk er.

– Vi er langt fra 2015, men har likevel et språk om at dette er helt ute av kontroll, sier han.

Ifølge EU selv har ankomsttallene falt med 95 prosent siden 2015.

Etter at EU-teksten var på plass, sa Sveriges sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven at det ikke var noen «tvil om at det er vanskeligere nå. Jeg vil påstå at vi har et annet politisk landskap nå».

Leirer i Afrika

Utover «kontrollsentre» i EU vil unionen, som Klassekampen skrev onsdag, også forfølge planer om å opprette leirer utafor EUs grenser.

– EU satser nå mye mer på eksterne løsninger for grensekontrollen, sier Taraku.

I teksten forplikter EU seg til opprettholde migrasjonsavtalen med Tyrkia, som har bremset flyktningstrømmen langs den såkalte østre middelhavsruta.

Taraku mener avtalen «har vært en suksess for EU».

Nå ser EU til Marokko og andre for å gjøre noe med den sentrale middelhavsruta. Han trekker også fram land som Albania, Tunisia, Marokko og Egypt som mulige samarbeidsland.

– Men alt er veldig ullent. EU er avhengig av samarbeid med andre, men slike avtaler er ikke på plass, og derfor kan man ikke være så spesifikk, sier Taraku.

Pål Nesse mener EU-drevne sentre i Afrika er «en veldig dårlig idé», og at det er uklart om slike mottak vil bli «de-facto fengsler» der flyktninger blir oppbevart uten å kunne komme videre som forutsatt.

– Da vil retten til å søke asyl i Europa i henhold til flyktningkonvensjonen ytterligere undergraves.

Samtidig peker Nesse på at både Marokko, Tunisia og Libya allerede har sagt nei til europeiske leirforslag.

Taraku tror imidlertid det er mulig for EU å framforhandle avtaler med afrikanske land, og peker på at EU legger opp til større pengebevilgninger til Afrika.

Pusterom for Merkel

Etter EU-enigheten var på plass jublet Italia- statsminister Giuseppe Conte for at «Italia ikke lenger er alene».

– EU-teksten kan tolkes på mange måter, og dermed også selges på mange måter. Italia kan vise til at de ikke lenger alene skal ta imot migrantene som ankommer, men skal fordeles på flere land, sier Nesse.

Det er imidlertid fortsatt svært uklart hva som vil skje med landets overbelastede asylsystem. EU kom som ventet heller ikke til enighet om noen reform av den såkalte Dublin-avtalen.

Avtalen sørger for at for eksempel Norge kan sende flyktninger som først ble registrert i Italia tilbake til italienske myndigheter.

Både han og Taraku tror Tysklands hardt pressede Angela Merkel vil selge enigheten som en seier overfor sine konservative allierte.

EU-teksten legger opp til strengere håndtering av såkalt «sekundær migrasjon», asylsøkere som beveger seg fra et EU-land til et annet.

– Merkel kan selge inn at man skal få bedre grensekontroll, sier Taraku, som mener den tyske lederen har «manøvrert godt» i en vanskelig situasjon.

EU lover også å øke støtten til den libyske kystvakten. Samtidig advares fartøyer i Middelhavet mot å forstyrre libyernes operasjoner.

«Alle fartøyer som opererer i Middelhavet, må respektere gjeldende regler og unngå å forstyrre operasjonene til den libyske kystvakten», heter det i slutterklæringen fra EUs toppmøte i Brussel.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk