Lørdag 30. juni 2018
STEMMER: «Ibsen: Etter mørkets frembrudd» bidrar med sitt rop.
Skeive rop
Representasjon: Historien viser at vi selv må lage boksene før vi kan tre ut av dem.

KOMMENTAR

Da årets Tarjei Vesaas’ debutantpris-vinner Zeshan Shakar holdt det tradisjonelle Vesaas-foredraget på litteraturfestivalen i Lillehammer for en måned siden, satte han gode ord på en ambivalens han har følt den siste tida. Etter å ha skrevet om å vokse opp på Stovner har han blitt han som skriver om å vokse opp på Stovner. «Tante Ulrikkes vei» handler om to gutter som får livet dreid i ulike retninger. Den ene av dem, Jamal, kommer muntlig til orde med sin østkantsosiolekt.

Shakar snakka om den tosida følelsen av å ville representere, men samtidig ikke ville være en representant. Og om å gå ut der og representere likevel, for hvem skal ellers gjøre det. Da han åpna for spørsmål etterpå, var det to som rakte opp hånda. Begge likte boka hans godt, men lurte på: Er det virkelig sånn de snakker på Stovner?

Denne helga rundes Oslo Pride av med en regnbue­farga parade gjennom hovedstadens gater. Lik alle slike markeringer er det ikke bare fest og boa (det òg), men også en gyllen anledning til å gjøre opp litt status. Jeg sparker inn åpne dører når jeg sier at vi ikke har kjempa ferdig alle kamper, folk blir fortsatt slått ned for å leie kjærestene sine. Alt er ikke love, ikke helt ennå.

Uka har bydd på flere arrangementer om representasjon, nytt opplegg for året. I en panelsamtale i regi av tidsskriftene Melk og Fett, henholdsvis skeivt og feministisk orientert, snakka tre forfattere – Nina Bahar, Vikram Kolmannskog og Martine Næss Johansen – om hvordan deres egne og andres skeive stemmer kan bidra i bøkene som gis ut.

De formulerte også en ambivalens som minner om Shakars. De motsa seg selv til stadighet, og det med rette. For det finnes ikke én måte å representere på, og en kan ikke komme unna sin egen stemme. I hvert fall ikke når den er én av få, og dermed høres ekstra godt.

Nina Bahar sa på scenen at det finnes en forventning om at hun, som lesbisk og med iransk bakgrunn, skal skrive om virkeligheter som ligner hennes egen. Samtidig er det det hun vil, og også det hun gjør, uansett hva hun skriver, nettopp fordi det er hennes erfaringsgrunnlag.

Og det er her vi står nå, midt i overlappet av den sterke følelsen av å ville representere og ubehaget ved å være representanten. Kanskje vil det alltid være sånn, men likestillingskampen har hittil lært oss at hvis vi snakker lenge nok om en sak, så blir forskjellene mindre og friheten større.

Å bryte strukturene er som en god krangel. Først rope høyt, og så snakke rolig sammen etterpå. Det synes et mønster. Både kvinne- og arbeiderlitteraturen starta med å være til for dem selv, fordi deres erfaringer mangla og de ville ha fortellinger skrevet av egne. I ettertid ser vi at de samme fortellingene har gjort de smale stemmene til en del av det større koret, og det representative ligger ikke lenger bare på de enkelte forfatterne.

Den skeive litteraturen er ikke forbeholdt skeive forfattere og skeive lesere. Begrepet «skeiv» innebærer heller ikke bare å være noe annet enn heterofil, men rommer ulike måter å bryte med forventa normative identitetsuttrykk og levemåter på. Og det kan alle gjøre, også, og kanskje spesielt, i litteraturen. Den er skeiv i sin essens, dens anliggende er å rokke ved normer. Det er jo liksom det vi går rundt og holder på med.

Det engelske forlagshuset Penguin Random House har lenge jobba målretta med å inkludere flere underrepresenterte stemmer, blant annet gjennom skrivekurs for minoriteter. Nå skal de heller ikke lenger kreve universitetsutdannelse i stillingsutlysningene, for dermed å kunne speile det britiske mangfoldet innen 2025. Bortsett fra at det flytter inkluderingsansvaret vekk fra utdanningsinstitusjonene, er det positivt at noen kjører på.

Her til lands er det spesielt de små aktørene som sakte, men sikkert rydder plass for mangfoldet, deriblant Melk og Fett.

I tillegg kan nylesning og bruk av de svære bærebjelkene i kanon utfordre det etablerte. Folka bak Melk og forlaget Littmelk, Anna Nafstad og Martine Næss Johansen, gir i disse dager ut antologien «Ibsen: Etter mørkets frembrudd». Her skriver forfattere, som allerede, på ulike vis, bidrar med skeive stemmer, homoerotiske tekster basert på Ibsens stykker. På lanseringa på Nationaltheat­ret ble de framført av skuespillere fra Nordic Black Xpress, også en gjeng som skaper bredere representasjon i kunstformidlinga. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan en kan gå sammen om å riste i inngrodde forestillinger; i Ibsens egen ånd.

Den skeive litteraturen kan vise fram alle måtene det går an å være menneske på. Og det er mer enn mann eller kvinne, svart eller hvit, skeiv eller streit. Vi kan komme dit hvor slike merkelapper ikke overskygger de litterære verkene, men da må noen først representere og rope litt.

Der på Pride-scenen spurte Bahar hvorfor fiksjonene ikke inneholder flere lesbiske tanter som får lov til å være lesbiske tanter uten at det må tematiseres. Og dit vil vi. Men på veien må den lesbiske tantas strukturelle utfordringer dyttes fram i lyset så alle kan se.

I dag blir ikke lenger en kvinne som skriver om en kvinne, tatt for å representere Kvinnen (stort sett). Det er fordi noen har ropt høyt. Først når alle har kjennskap til hva det innebærer å være lesbisk tante, kan hun slippes fri.

Ved å se det som et felles prosjekt å slippe alle erfaringer inn i fortellingene, kan litteraturen være et viktig redskap for å normalisere flere kjønns- og identitets­uttrykk. Det handler om å se litt lenger enn de stereotypiene som fortsatt finnes, og å lage rom for fortellinger som bikker de kategoriene vi er vant med, litt over på skakka. Den skeive litteraturen kan dyrkes av alle. Det er en felles frigjøringskamp.

karoline.henanger@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 3. juli 2018 kl. 10.14
Lørdag 30. juni 2018
Representasjon: Historien viser at vi selv må lage boksene før vi kan tre ut av dem.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk