Fredag 29. juni 2018
OPP OG FRAM: Carina Sthål Herrstedt ble med i Sverigedemokraterna i 2006. I dag er hun partiets andre nestleder og leder SDs kvinnegruppe. – SD er imot kvotering. Kvinner må bli tøffere og tørre mer, sier hun.
Sverigedemokrat-topp mener hun aldri har sett noe til fiendtlige eller rasistiske tendenser i partiet:
Kan bli Sveriges største
POPULÆR: SD-leder Jimmie Åkesson møtte opp i Oslo i valget 2014.
INNE: Når hver femte velger vil stemme på Sverigedemokraterna, kan vi ikke overses, sier Carina Ståhl Herrstedt. I høst kan hun bli minister – i teorien.

SVENSKE TILSTANDER

– Jo større vi blir, jo vanskeligere blir det å holde oss utenfor. Det kommer til å bli veldig, veldig vanskelig for de andre partiene å ignorere oss etter dette valget.

Carina Ståhl Herrstedt geleider oss inn i det runde Riksdagsledamot-bygget i Stockholm, like ved Sveriges riksdag. Her sitter folkevalgte fra hele det geografiske og politiske landskapet – også det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD).

Da SD gjorde sitt inntog i Riksdagen i 2010, var Ståhl Herrstedt en av dem som ble valgt inn. I dag er Skåne-politikeren et tungt navn i partiet, som SDs andre nestleder og leder av SDs kvinnenettverk.

Fakta

Sverigedemokraterna:

• Politisk parti i Sverige som omtaler seg som «sosialkonservativt og nasjonalistisk».

• Grunnlagt i 1988 av tidligere medlemmer fra blant annet Sverigepartiet og Bevara Sverige Svenskt.

• SDs første leder Anders Klarström har en fortid fra det nazistiske Nordiska rikspartiet.

• Siden 2014 har SD vært Riksdagens tredje største parti.

• SD hevder å verken tilhøre venstre- eller høyresida, men lener seg i dag mer mot høyreblokken enn den rødgrønne regjeringa.

• Partileder er Jimmie Åkesson.

Fra kjeller til førsteplass

Lite visste hun om medvinden partiet skulle få da hun i 2006 dro på sitt første SD-møte.

– Det var i et lite kjeller­lokale. Alle til stede var gamle folk. De turte endelig å være med nå som de ikke lenger hadde en jobb de risikerte å miste på grunn av sin politiske overbevisning, sier hun om kvelden for tolv år siden.

SD hadde akkurat fått 2,9 prosent i valget og lå ennå godt under sperregrensa.

I dag, drøye to måneder før høstens valg, har partiet for lengst krøpet ut av kjeller­lokalene. SD klatrer oppover på målingene og kappes med sosialdemokratene om å være landets største parti.

Hver femte velger oppgir nå at han eller hun vil stemme på SD. Jimmie Åkesson er den partilederen som øker mest på tillitsbarometeret.

– Jo mer plass vi tar, jo mer normalisert blir vi. Det er ikke lenger stigmatisert å være SD-velger, sier politikeren.

På veggene i partiets korridorer henger plakater fra riksdags-, kommune- og EU-valg de siste åtte årene.

«Ekstralås på ytterdøren eller fengselscellene – du bestemmer», «Innvandringsbrems istedenfor pensjonsbrems» og «Vanlige folk mot Brussel».

Eldre og nyere slagord henger om hverandre, med Åkessons smilende fjes på mange av dem.

Forsvarer velferdsprofitt

I dag omtaler SD seg helst som «det sverigevennlige partiet» og kobler velferdspolitikk med innvandringsmotstand.

Herrsted sier hun gjerne ser at valgkampen dreier seg vekk fra innvandring og over til velferd – slik Socialdemokraterna nå forsøker, som Klassekampen tidligere har omtalt.

– Det er fint om valget kan handle om velferd. Alle vet hva vi mener om innvandring uansett, sier SD-toppen.

Hun forsvarer partiets u-sving i spørsmålet om profitt i velferd. 7. juni sikret SD og høyrealliansen at et profittak for velferdsprofitørene ble stemt ned. SDs kvinnenettverk kaller forslaget om profittak for «kvinnefiendtlig politikk».

– Det viktige er at velferden funker, ikke om det tas ut utbytte, sier Herrstedt, som sitter i Riksdagens sosialkomité.

Det er helsevesen som ligger øverst på lista over saker velgerne anser som viktigst, mens skole er på tredjeplass, ifølge en ny måling av Novus.

Innvandring, den nest viktigste saken, er den som øker mest. SD har et klart sakseierskap: 36 prosent av velgerne sier partiet har best innvandringspolitikk, en øking med 9 prosentpoeng fra april.

Men partiet møter også motbør. SD hjemsøkes stadig av sine nazistiske røtter. Nylig kom Aftonbladet og tidsskriftet ETC med avsløringer om SD-politikere som sympatiserer med den nordiske motstandsbevegelsen og tilhører et høyreekstremt nettverk.

Hjemsøkes av historien

I SD-korridoren i Stockholm minner den overfylte posthylla til Kent Ekeroth oss om SD-politikeren som har vært knyttet til det sterkt islamkritiske alternativmediet Avpixlat og har blitt koblet til counterjihad-bevegelsen.

– Han er ikke her akkurat nå, sier Herrstedt i det vi går forbi Ekeroths kontor.

I 2008 ble Herrstedt selv dømt for ærekrenkelse av en person i Sveriges kommunistiske ungdomsforbund.

– Jeg har aldri sett fiendtlige eller rasistiske tendenser i partiet vårt. Dessuten, både Socialdemokraterna og Vänsterpartiet har også ting de ikke kan være stolte over.

– Hva tenker du på da?

– Socialdemokraterna tillot lobotomering av mennesker. Og kommunismen har heller ikke verdens beste historie å vise til, svarer SD-politikeren.

Om SD blir størst i valget, kan Herrstedt i teorien bli minister.

Selv mener hun sjansen er liten, da ingen av blokkene har åpnet opp for regjeringssamarbeid med SD.

Om det likevel skulle bli aktuelt, er det sosial- eller eldreminister hun ville vært.

– Å bli gammel i Sverige, det er i dag en skremmende tanke. Vi er i en negativ spiral.

SD-leder Jimmie Åkesson har ofte samme advarende tone. Kommende torsdag lanserer han sin nye bok «det moderna Folkhemmet» med partiets visjoner for Sverige.

Lanseringsdatoen er blitt betegnet som «et kupp». Samme dag er Socialdemokraternas dag under politikkuka Almedalsveckan.

– SD er den naturlige arvtakeren til den folkhems-ideen dagens sosialdemokrater har forkastet til fordel for splittelse og segregasjon. Det er sånn sett en bra dag for en viktig debatt, sier Åkesson til Ekspressen.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk