Fredag 29. juni 2018
OPP OG FRAM: Carina Sthål Herrstedt ble med i Sverigedemokraterna i 2006. I dag er hun partiets andre nestleder og leder SDs kvinnegruppe. – SD er imot kvotering. Kvinner må bli tøffere og tørre mer, sier hun.
Sverigedemokrat-topp mener hun aldri har sett noe til fiendtlige eller rasistiske tendenser i partiet:
Kan bli Sveriges største
POPULÆR: SD-leder Jimmie Åkesson møtte opp i Oslo i valget 2014.
INNE: Når hver femte velger vil stemme på Sverigedemokraterna, kan vi ikke overses, sier Carina Ståhl Herrstedt. I høst kan hun bli minister – i teorien.

SVENSKE TILSTANDER

– Jo større vi blir, jo vanskeligere blir det å holde oss utenfor. Det kommer til å bli veldig, veldig vanskelig for de andre partiene å ignorere oss etter dette valget.

Carina Ståhl Herrstedt geleider oss inn i det runde Riksdagsledamot-bygget i Stockholm, like ved Sveriges riksdag. Her sitter folkevalgte fra hele det geografiske og politiske landskapet – også det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD).

Da SD gjorde sitt inntog i Riksdagen i 2010, var Ståhl Herrstedt en av dem som ble valgt inn. I dag er Skåne-politikeren et tungt navn i partiet, som SDs andre nestleder og leder av SDs kvinnenettverk.

Fakta

Sverigedemokraterna:

• Politisk parti i Sverige som omtaler seg som «sosialkonservativt og nasjonalistisk».

• Grunnlagt i 1988 av tidligere medlemmer fra blant annet Sverigepartiet og Bevara Sverige Svenskt.

• SDs første leder Anders Klarström har en fortid fra det nazistiske Nordiska rikspartiet.

• Siden 2014 har SD vært Riksdagens tredje største parti.

• SD hevder å verken tilhøre venstre- eller høyresida, men lener seg i dag mer mot høyreblokken enn den rødgrønne regjeringa.

• Partileder er Jimmie Åkesson.

Fra kjeller til førsteplass

Lite visste hun om medvinden partiet skulle få da hun i 2006 dro på sitt første SD-møte.

– Det var i et lite kjeller­lokale. Alle til stede var gamle folk. De turte endelig å være med nå som de ikke lenger hadde en jobb de risikerte å miste på grunn av sin politiske overbevisning, sier hun om kvelden for tolv år siden.

SD hadde akkurat fått 2,9 prosent i valget og lå ennå godt under sperregrensa.

I dag, drøye to måneder før høstens valg, har partiet for lengst krøpet ut av kjeller­lokalene. SD klatrer oppover på målingene og kappes med sosialdemokratene om å være landets største parti.

Hver femte velger oppgir nå at han eller hun vil stemme på SD. Jimmie Åkesson er den partilederen som øker mest på tillitsbarometeret.

– Jo mer plass vi tar, jo mer normalisert blir vi. Det er ikke lenger stigmatisert å være SD-velger, sier politikeren.

På veggene i partiets korridorer henger plakater fra riksdags-, kommune- og EU-valg de siste åtte årene.

«Ekstralås på ytterdøren eller fengselscellene – du bestemmer», «Innvandringsbrems istedenfor pensjonsbrems» og «Vanlige folk mot Brussel».

Eldre og nyere slagord henger om hverandre, med Åkessons smilende fjes på mange av dem.

Forsvarer velferdsprofitt

I dag omtaler SD seg helst som «det sverigevennlige partiet» og kobler velferdspolitikk med innvandringsmotstand.

Herrsted sier hun gjerne ser at valgkampen dreier seg vekk fra innvandring og over til velferd – slik Socialdemokraterna nå forsøker, som Klassekampen tidligere har omtalt.

– Det er fint om valget kan handle om velferd. Alle vet hva vi mener om innvandring uansett, sier SD-toppen.

Hun forsvarer partiets u-sving i spørsmålet om profitt i velferd. 7. juni sikret SD og høyrealliansen at et profittak for velferdsprofitørene ble stemt ned. SDs kvinnenettverk kaller forslaget om profittak for «kvinnefiendtlig politikk».

– Det viktige er at velferden funker, ikke om det tas ut utbytte, sier Herrstedt, som sitter i Riksdagens sosialkomité.

Det er helsevesen som ligger øverst på lista over saker velgerne anser som viktigst, mens skole er på tredjeplass, ifølge en ny måling av Novus.

Innvandring, den nest viktigste saken, er den som øker mest. SD har et klart sakseierskap: 36 prosent av velgerne sier partiet har best innvandringspolitikk, en øking med 9 prosentpoeng fra april.

Men partiet møter også motbør. SD hjemsøkes stadig av sine nazistiske røtter. Nylig kom Aftonbladet og tidsskriftet ETC med avsløringer om SD-politikere som sympatiserer med den nordiske motstandsbevegelsen og tilhører et høyreekstremt nettverk.

Hjemsøkes av historien

I SD-korridoren i Stockholm minner den overfylte posthylla til Kent Ekeroth oss om SD-politikeren som har vært knyttet til det sterkt islamkritiske alternativmediet Avpixlat og har blitt koblet til counterjihad-bevegelsen.

– Han er ikke her akkurat nå, sier Herrstedt i det vi går forbi Ekeroths kontor.

I 2008 ble Herrstedt selv dømt for ærekrenkelse av en person i Sveriges kommunistiske ungdomsforbund.

– Jeg har aldri sett fiendtlige eller rasistiske tendenser i partiet vårt. Dessuten, både Socialdemokraterna og Vänsterpartiet har også ting de ikke kan være stolte over.

– Hva tenker du på da?

– Socialdemokraterna tillot lobotomering av mennesker. Og kommunismen har heller ikke verdens beste historie å vise til, svarer SD-politikeren.

Om SD blir størst i valget, kan Herrstedt i teorien bli minister.

Selv mener hun sjansen er liten, da ingen av blokkene har åpnet opp for regjeringssamarbeid med SD.

Om det likevel skulle bli aktuelt, er det sosial- eller eldreminister hun ville vært.

– Å bli gammel i Sverige, det er i dag en skremmende tanke. Vi er i en negativ spiral.

SD-leder Jimmie Åkesson har ofte samme advarende tone. Kommende torsdag lanserer han sin nye bok «det moderna Folkhemmet» med partiets visjoner for Sverige.

Lanseringsdatoen er blitt betegnet som «et kupp». Samme dag er Socialdemokraternas dag under politikkuka Almedalsveckan.

– SD er den naturlige arvtakeren til den folkhems-ideen dagens sosialdemokrater har forkastet til fordel for splittelse og segregasjon. Det er sånn sett en bra dag for en viktig debatt, sier Åkesson til Ekspressen.

yngvildt@klassekampen.no

Torsdag 19. juli 2018
SLUTT: Tyrkia avsluttet i går den to år lange unntakstilstanden. Sentrale deler videreføres likevel i en ny terrorlov.
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk