Onsdag 27. juni 2018
UTENFOR BOKSEN: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner utelukker at det vil bli tatt inn mer historiestoff i de nye læreplanene. Da han la fram regjeringens fornyingsplaner på Skøyen skole i Oslo i går, ble han kjent med elevene Sofia og Tindra.8FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil fornye skolefagene ved å kutte ned på det historiske stoffet:
Kutter til nytt fag
Regjeringen sier ja til en rekke omstridte kuttforslag i skolefagene.

historie på skraphaugen

– Noe må ut. Det er fagfornyelsen i praksis, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Norske myndigheter er i ferd med å gjennomføre en storstilt renoveringsarbeid av fagene i norsk skole. Utdanningsdirektoratet (Udir) har utarbeidet et forslag til et knippe kjerneelementer, som er det viktigste elevene skal lære i hvert fag.

De nye kjerneelementene vil være retningsgivende for læreplanene som skal tas i bruk høsten 2020. Forslaget fra Udir har vært gjennom tre ulike høringsrunder med til sammen 6700 høringssvar.

I går var statsråd Jan Tore Sanner på Skøyen skole i Oslo for å legge fram regjeringens fornyingsplaner for skolen.

Det viste seg at Sanners plan i stor grad hviler på det endelige forslaget til Udir.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er nå i gang med å fornye læreplanene i norsk skole.

• Læreplanene skal gjøres relevante for framtida, og innholdet skal endres.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet i mange av skolefagene.

Utelukker mer historie

Tanken bak fagfornyelsen er at læreplaner i fag som norsk, engelsk, KRLE, kunst og håndverk skal bli mer relevante for framtida. Det betyr at stoffmengden norske elever skal gjennom i skoleløpet, trimmes ned. Målet er at det skal gi mer tid til såkalt dybde­læring.

I det siste har Klassekampen skrevet flere saker om fagfornyelsen. En gjennomgripende tendens er nemlig at det historiske stoffet i mange av de tradisjonelle skolefagene nå blir redusert. Og mange har vært kritiske til forslaget fra Udir.

Regjeringen kommer heller ikke til å åpne for å ta inn mer historiestoff i de nye læreplanene.

– Dagens læreplaner er for omfangsrike, men nå vil vi gi mer rom til elevenes fordypning. De skal få mer tid til å sette oss grundig inn i hvert enkelt fag og lære å se ulike fagområder i sammenheng, sier Sanner.

– Tankevekkende

Jakob Maliks er professor i samfunnsfag ved NTNU, og han er bekymret over at regjeringen ikke vil gi mer plass til det historiske stoffet.

– Historisk kunnskap krever mye plass, og det er tidkrevende å tilegne seg. Jeg frykter at de historiske delene i skolefagene nå blir redusert til et sett med eksempler som skal illustrere et poeng i samtida, sier en oppgitt Maliks til Klassekampen.

På denne måten mister også elevene blikket for de lange linjene i historien, mener professoren. Han synes det er ekstra tankevekkende at de historiske delene i skolefag som norsk, engelsk og KRLE nå kan synes å bli svekket samtidig.

– Det er viktig å være klar over at de historiske perspektivene, for eksempel i et fag som norsk, bidrar til å støtte opp under historiens plass i skolen og samfunnet, sier Maliks.

– Hvis det historiske stoffet nedprioriteres i alle fag samtidig, tror jeg summen av disse svekkelsene vil kunne virke inn målene som er satt i opplæringsloven.

Her står det i klartekst at opplæringen i norsk skole skal gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring».

– Det kan bli vanskelig å oppnå dette når det kuttes så hard i det historiske fagområdet, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk