Onsdag 27. juni 2018
HØYRESVING?: På hjemmebane presses Tyskland Angela Merkel av sine egne for å innføre en strengere asylpolitikk. Det får konsekvenser i EU. FOTO: Stefanie LOOS, AFP/NTB SCANPIX
• EU vil etablere nye flyktningleirer i Afrika • Flere land sier nei til å huse leirene
Slik er EUs asylplaner
UTAFOR: EU vil behandle asylsøkere i flyktningleirer utafor EU. Her fra Lesbos i Hellas. FOTO: LOUISA GOULIAMAKI, AFP/NTB SCANPIX
OMSTRIDT: EU vil opprette egne asylleirer i Afrika. Flyktninghjelpen frykter dette vil bety «en fullstendig stenging av grensene til Europa».

EU

Drevet fram av sterkt innenrikspolitisk press i store EU-land som Italia og Tyskland, er det ventet at EU i morgen vil ta nye skritt mot å opprette EU-drevne asylleirer i Nord-Afrika.

Også Albania, som ikke er med i EU, har blitt nevnt som mulig sted for slike leirer.

Forrige uke bekreftet et lekket dokument fra Det europeiske råd – ledet av polske Donald Tusk – at EU foreslår å legge asylbehandlingen til utafor unionens grenser.

En slik linje har vind i seilene, og også Norges statsminister Erna Solbergs stilte seg i går positiv til EUs initiativ. Kritikere mener imidlertid forslaget vil forverre en allerede desperat flyktningsituasjon.

– Vi er redde dette betyr en fullstendig stenging av grensene til Europa og opprettelsen av nye flyktningleirer der folk blir sittende til evig tid, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen til Klassekampen.

Fakta

Flyktninger og EU:

• I morgen skal EU igjen diskutere tiltak for å stagge migrasjon fra Afrika og Asia.

• Blant planene er opprettelsen av flyktningleirer utafor EU, der asylsøkere skal behandles.

• Et nytt europeisk grensepoliti med 10.000 ansatte og en ny asylmyndighet er også blant EUs migrasjonsplaner.

• Antall asylsøknader i EU og Efta falt med 44 prosent i fjor, men ligger fortsatt på et høyere nivå enn før flyktningkrisen i 2015.

• Innvandringskritikere får stadig større innflytelse i EU.

Libya nekter

Tre år etter flyktningkrisa har flyktningstrømmen avtatt betydelig. Men unionen klarer ennå ikke bli enige om fordeling av asylsøkere som allerede er i EU, eller dem som fortsatt kommer.

På morgendagens topp­møte dominerer isteden løsninger som skal sørge for at asylsøkere ikke når EUs territorium i det hele tatt.

Tilhengere av forslaget om EU-drevne flyktningleirer i Afrika argumenterer blant annet med at:

• Å legge asylbehandling til afrikanske land vil redusere den farlige båtferden over Middelhavet.

• I leirene skal flyktninger med beskyttelsesbehov skilles fra økonomiske migranter. Det vil skape et mer rettferdig køsystem.

Det er ikke klart hvor slike leirer skal opprettes. Land som Marokko og Tunisia har allerede sagt at det er uaktuelt.

På et besøk til Libya på mandag sa Italias ferske innenriksminister Matteo Salvini at EU må opprette flyktningleirer på Libyas sørlige grense.

Libyske myndigheter var kjapt ute og avviste «kategorisk at noen som helst form for migrantleir opprettes i Libya».

– Libya er en ikke-fungerende stat som er delt mellom militser. Flere flyktningleirer vil ikke bidra til den stabiliteten landet trenger, sier Pål Nesse.

Ute av syne

Libya har en sørlig grense mot Tsjad og Niger. Til sistnevnte land har Italia sendt soldater for å bremse migrasjon.

Der finnes også det Nesse kaller et slags «prøve­prosjekt» for løsningen EU nå jobber med. De siste syv månedene har flyktninger i Libya blitt evakuert til en leir i Niger.

Nesse mener erfaringene fra prosjektet tyder på at leirer utafor Europa gjør det enklere for europeiske land å fraskrive seg ansvar for kvoteflyktninger.

– I løpet av syv måneder har bare 174 personer fra denne leiren fått opphold i Europa. Fordelt på alle land i EU og EØS er det under seks personer per land, sier Nesse.

– Leirer utafor Europa forsterker også en situasjon der vi ikke ser eller hører flyktninger. Da blir det fort sånn at «om man er kvitt problemet i Europa, så går alt så mye bedre», sier han videre.

Samtidig har man en global situasjon der svært få flyktningkriser blir løst, og et historisk lavt antall flyktninger kan reise hjem.

Nesse sier det også er store rettslige betenkeligheter ved EU-drevne leirer i afrikanske land.

– Hvilket lands jurisdiksjon skal gjelde? Hvilke rettsstatsmekanismer skal gjelde for eksempel anker av avslag? spør han.

Indre press for Merkel

Allerede på 1990-tallet fremmet Storbritannias statsminister Tony Blair et lignende forslag, men møtte stor motstand i EU og i Nord-Afrika. Nå presser en hardere asyllinje i Europa seg fram som følge av innenrikspolitikken i medlemsstatene.

– Dette er en del av lengre EU-strategi for å forebygge migrasjon fra Afrika, men også en akutt politisk reaksjon på en fastlåst debatt i EU, sier Nesse.

I Tyskland er Angela Merkel under knallhardt press fra et internt opprør, der hennes egne konservative allierte krever strengere tysk innvandringspolitikk. Hennes regjeringspartnere ønsker at asylsøkere skal kunne sendes ut i løpet av få dager.

Samtidig har Merkels egen innenriksminister Horst Seehofer fremmet planer om å styrke Tysklands grensekontroll. I den tyske avisa Der Spiegel skriver kommentatoren Peter Muller at «Seehofer-viruset har smittet hele EU».

I 2016 sa Ungarns Viktor Orbán at flyktninger må «samles opp eller sendes ut til øyer eller et eller annet sted i Nord-Afrika».

– Det europeiske politiske sentrum har abdisert for ytre høyres fremmedfiendtlighet, sier Nesse.

Orban plan realiseres

1. juli tar Østerrike, som i fjor valgte en innvandringskritisk regjering, over presidentskapet i EU.

I et dokument fra landets innenriksdepartement heter det at Østerrike vil jobbe for «et nytt, bedre beskyttelsessystem der ingen asylsøknader legges inn på EU-territorium».

Italia har rundt 500.000 flyktninger uten oppholdstillatelse. Landets nye statsminister Giuseppe Conte har foreslått å opprette asylleirer i andre EU-land for å redusere byrden på Italia.

Frankrike og Spania har støttet en lignende idé.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 19. juli 2018
SLUTT: Tyrkia avsluttet i går den to år lange unntakstilstanden. Sentrale deler videreføres likevel i en ny terrorlov.
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk