Tirsdag 26. juni 2018
BÆREKRAFT: Paul Collier, professor ved University of Oxford, deltok på konferansen «Sustainable migration from poor to rich countries» i regi av European Migration Network (EMN). Han vil gjøre asylpolitikken mer bærekraftig ved blant annet å skape jobber i nærområdene.
Masud Gharahkhani (Ap) får støtte fra professor og flyktningekspert Paul Collier:
Han vil stanse asylstrømmen
ADVARER: Flyktningekspert Paul Collier mener sosial­demokratiske partier over hele Europa må legge om asyl­politikken og kaller Angela Merkels linje for «ikke bærekraftig».

HVA NÅ, ARBEIDERP­ARTIET?

– Dette er absolutt noe jeg ønsker velkommen, sier Paul Collier.

Oxford-professoren nikker når vi presenterer budskapet til Masud Gharahkhani (Ap) og hans nullvisjonsidé for asylsøkere til Norges grenser.

Klassekampen møtte Collier torsdag i forrige uke. Han var i Oslo for å legge fram et 38-siders notat for European Migration Network (EMN) Norway, et nettverk av forskere, politikere og byråkrater.

Ideene i «Sustainable Migration: A Framework for Responding to Movement from Poor to Rich Countries» sammenfaller i stor grad med det Gharakhani tok til orde for i Klassekampen i går: Framfor å ta imot asylsøkere ved grensa, må vi hjelpe flyktninger i nærområdene, eller hente dem inn i landet på kvoter.

Collier mener den asylpolitiske linja som særlig Angela Merkel forfekter, ikke kan fortsette. Han sier han jobber for konsensus blant europeiske regjeringer for å legge om asylpolitikken.

– Hvis du vil se et eksempel på innvandringspolitikk som ikke er bærekraftig, kan du se på Merkel, sa han under seminaret torsdag.

Fakta

Ny intervjuserie:

• I en artikkelserie spør Klassekampen «Hva nå, Arbeiderpartiet?».

• Ap fikk 27,4 prosent av stemmene i stortingsvalget, det nest dårligste resultatet siden 1924.

• Nedturen har fortsatt. Nestleder Trond Giske trakk seg etter anklager om seksuell trakassering, og det var sterk uenighet innad i partiet om Acer-saken. Partiet ligger i snitt på 24,1 prosent på målingene (mai).

• I serien spør vi hvilke strategiske, politiske og ideologiske valg Ap må ta for å gjenerobre posisjonen som Norges ledende politiske parti.

• I går: Masud Gharahkhani

• I dag: Paul Collier

Skaper jobber i Jordan

Collier vil ikke avskaffe asylretten, men gjøre alt som er mulig for å hindre det han kaller «spontane asylsøkere» ved grensene i nord. I stedet vil han rette oppmerksomheten mot trygge nærområder og «marshall-hjelp»-tiltak. Han jobber blant annet med initiativet «Jordan Compact», som går ut på at europeiske firmaer investerer i arbeidsplasser i Jordan for både flyktninger og lokalbefolkningen.

– Vi har 80.000 arbeidstillatelser i Jordan nå, som er en god start. Målet må være at det når det blir en flyktningkrise, vil det normale for europeiske land være å tenke slik: Kan vi gjøre business? Kan vi skape noen jobber?

Arbeiderklassen

Collier nevner arbeid og arbeiderklassen flere ganger. Ikke bare er han enig i politikkvalget til lederen for Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Han deler også Gharahkhanis begrunnelse, at det er et svik mot arbeiderklassen hvis politikerne ikke får kontroll over innvandringen.

– Over hele Europa ser vi at vanlige folk, som skulle være grunnfjellet til sosialdemokratiet, stemmer på andre partier. Lederen av Socialdemokraterne i Danmark, Mette Fredriksen, sier til arbeiderklassen: «Dere forlot ikke oss. Vi forlot dere! Nå er vi tilbake». Jeg tror hun har helt rett, sier Collier.

Plikter og rettigheter

Collier lyttes til av beslutningstakere i hele Europa, og det er blant sosialdemokrater han får mest gehør.

– Slik jeg ser det, er essensen i sosialdemokratiet å bygge en slags gjensidig forpliktelse mellom plikter og rettigheter, sier Collier.

Han mener de sosialdemokratiske partiene har forlatt dette «gjør din plikt, krev din rett»-etoset

– Elitene har pålagt massene sine preferanser. Det er fullstendig uetisk og har gitt dårlige resultater både for verdens fattige og for borgerne i våre samfunn, sier Collier og legger til:

– Grunnen til at masseinnvandring fra lavinntektsland er problematisk i Danmark eller Norge, er at det ikke er en del av denne gjensidig forpliktelse-strukturen. Hvorfor skal noen komme hit og kreve en del av Norges oljeinntekter uten å ha bidratt? Selvfølgelig har vi forpliktelser overfor verdens fattige og flyktninger. Men det innebærer ikke å skape en rett for alle til å komme til Norge.

Hodeløse hjerter

– Antall flyktninger i verden er nå rekordhøyt. Er denne nye politikken et forsøk på å hjelpe de mange, eller er det bare rike europeiske land som beskytter sine egne interesser?

– De aller fleste flyktninger oppholder seg i naboland. I Jordan, hvor jeg jobber, gjør ikke europeiske land nok for å hjelpe. Det er hva jeg kaller «det hjerteløse hode». Det motsatte er «det hodeløse hjertet». Et eksempel på det er utspillet fra Merkel under flyktningkrisa om at alle som klarer å svømme hit, skal få komme. Det betydde at stort sett unge syriske menn med utdannelse kom. Og det viste seg å ikke være bærekraftig. Merkel endret politikk etter seks måneder. Hun betalte Tyrkia tre milliarder for å lukke døra. Dessuten er Tyskland det siste stedet i Europa hvor du kan hjelpe flyktninger. Arbeidsmarkedet krever høye kvalifikasjoner. Selv om Tyskland har kremen av den syriske arbeidsstokken, er flyktningene fortsatt arbeidsløse.

– Men likevel: Er ikke den linja Mette Fredriksen og nå Masud Gharahkhani legger seg på, kun et forsøk på å beskytte egne interesser?

– Nei. For utgangspunktet er ikke å stoppe folk fra å komme til våre grenser. Utgangspunktet er å møte våre forpliktelser overfor flyktninger gjennom å skape muligheter for dem og myndiggjøre dem i de nabolandene for det er dit flertallet drar.

aseb@klassekampen.no

Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).
Tirsdag 3. juli 2018
STØ KURS: Det er ikke politikken som har gitt Ap dårlig oppslutning. Det sier Jonas Gahr Støre, som tror på bedre tider så snart medie­kjøret mot partiet legger seg.
Lørdag 30. juni 2018
KRIG: Hun ble presset til å akseptere bombingen av Libya på telefon fra et hotell i Trøndelag. Nå tar Liv Signe Navarsete et oppgjør med daværende statsminister Jens Stoltenberg.
Fredag 29. juni 2018
HJEM IGJEN: Arbeiderpartiet må gå til venstre for å gjenvinne arbeidsfolks tillit, mener Kjersti Stenseng. – Vi er et parti for det store arbeidende folk, sier hun.
Tirsdag 26. juni 2018
ADVARER: Flyktningekspert Paul Collier mener sosial­demokratiske partier over hele Europa må legge om asyl­politikken og kaller Angela Merkels linje for «ikke bærekraftig».
Mandag 25. juni 2018
STOPP: Aps Masud Gharahkhani lar seg ikke skremme av asylliberalerne i eget parti. – Får vi ikke kontroll over innvandringen, svikter vi arbeiderklassen, sier han.
Fredag 22. juni 2018
VIL PRØVE: Varaordføreren i Oslo mener Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk