Tirsdag 26. juni 2018
VALGSEIER: Recep Tayyip Erdogan hilser sine støttespillere etter å ha blitt gjenvalgt som tyrkisk president på søndag. Nå innfører han et nytt presidentsystem som vil gi ham ytterligere makt, noe opposisjonen mener vil svekke demokratiet i Tyrkia ytterligere. 8 8FOTO: PRESIDENCY PRESS SERVICE/AP/NTB SCANPIX
Erdogans valgseier vil bety en svekking av det parlamentariske demokratiet:
Blir mektigere av gjenvalg
VINNER: President Recep Tayyip Erdogan og AKP vant søndag både parlamentsvalget og presidentvalget i Tyrkia. Dermed får landet et nytt president­system som gir mer makt til Erdogan.

tyrkia

Vi hører kjempefesten fra over en kilometer unna. I forretningsstrøket i det vestlige Ankara finnes det et høyt, marmorhvitt hus med de opplyste ordene «AK PARTI» på taket – det tyrkiske regjeringspartiets hovedkvarter. På fasaden er det to gigantiske portretter av president Recep Tayyip Erdogan. Under sin leder samlet titusenvis av mennesker seg på søndagskvelden for å danse, synge og vifte med tyrkiske flagg.

Mange av deltakerne holdt opp fire fingre i lufta, det islamistiske Rabia-tegnet som Erdogan har overtatt. Andre formet fingrene i et ulvetegn, et symbol for De grå ulver, en paramilitær, islamistisk og høyreekstremistisk gruppe som lenge har vært fotsoldater for det ultranasjonalistiske MHP.

I nærheten av festen ved AKP-bygningen ble det skutt med en kalasjnikov.

Fakta

Resultatet i presidentvalget:

• Recep Tayyip Erdogan (AKP): 52,5 prosent

• Muharrem Ince (CHP): 30,7 prosent

• Selahattin Demirtas (HDP): 8,4 prosent

• Meral Aksener (Iyi-partiet): 7,3 prosent

Resultatet i valg av nasjonalforsamling:

• Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP): 42,5 prosent

• Nasjonal bevegelse (MHP): 11,1

• Republikansk folkeparti (CHP): 22,7

• Folkets demokratiske parti (HDP): 11,6

• Det gode partiet (Iyi): 10

• Erdogans allianse (AKP, MHP, BBP): 53,6

• Opposisjonsalliansen (CHP, Iyi, SP, DP): 34,1

Kilde: NTB/Hürriyet

Vil lage ny regjering

AKP og MHP skapte en politisk allianse etter kuppforsøket mot Erdogan 2016, og i søndagens parlamentsvalg fikk de til sammen en liten majoritet av stemmene. Nå vil partiene danne en ny regjering sammen.

En autoritær, høyreradikal, islamistisk og ultranasjonalistisk regjering, noe som vil bety en fortsatt hardhendt behandling av opposisjonelle stemmer og et anstrengt forhold til EU.

Samtidig er valgresultatet omstridt, og det blir snakket om valgfusk.

Arnljot Ask fra partiet Rødt har vært til stede som valgobservatør i provinsen Siirt i de kurdiske områdene sørøst i Tyrkia, invitert av det prokurdiske opposisjonspartiet HDP.

Han forteller at HDP har gått ut med anklager om valgfusk fra regjeringens side i den kurdiske regionen. Ask sier at han og andre norske, italienske og britiske observatører har dokumentert valgfusket.

Overvåket valglokaler

Ask har også observert den militariserte konteksten valget ble arrangert under.

– Utenfor en tredel av valglokalene i Siirt brøyt man tidligere praksis om at det ikke skal vært tungt bevæpnet politi eller militær nærmere enn 100 meter fra bygningen. Men i år har politi og soldater større spillerom på grunn av unntakstilstanden. Flere av lokalene vi besøkte, var som militærbaser, med tungt bevæpnede soldater som overvåket valglokalene, sier Ask.

Ask var valgobservatør i de kurdiske områdene i 2011 og to ganger i 2015. Han forteller at det militære nærværet og andre innskrenkinger ikke er noe nytt i regionen. Når det er valg, blir det en trykket stemning. Men en ny valglov har endret prosedyrene for når valglokalene stenger.

– Før var det styrer med representanter for alle partiene som tok hånd om valgurnene, men nå er et statlige byråkrater som gjør det. Det er nå stor fare for at regjeringslojale tjenestemenn kan manipulere valgsedlene eller få dem til å «forsvinne».

Ask forteller at HDP likevel feiret på søndagskvelden fordi de – tross hard statlig undertrykkelse siden 2015, tusenvis av arresterte politikere og partiaktivister, samt en presidentkandidat i fengsel – klarte å komme seg over sperregrensen i Tyrkia, som er den høyeste i verden.

– Det har vært fest her også siden de klarte å komme inn i parlamentet. Det viktigste for dem var å komme seg over sperregrensa på ti prosent, sier han.

Nytt presidentsystem

Den politiske alliansen mellom AKP og MHP sto også bak en folkeavstemning i april i fjor, der en knapp majoritet stemte ja til at Tyrkia skal gå over fra et parlamentarisk system til et presidentsystem. I søndagens valg fikk Erdogan en liten majoritet av stemmene og vil bli den nye lederen i dette presidentsystemet.

Nå venter store reformer som vil gi Erdogan betydelig mer makt. Han vil kunne utnevne eller sparke ministre, byråkrater og viktige dommere. Han kan erklære unntakstilstand og styre via dekreter. Samtidig svekkes parlamentets makt, og parlamentarikerne får begrensede muligheter til å stille spørsmål til og granske presidenten.

Det handler om en legalisering av det regimet Erdogan etablerte i 2014, i strid med grunnloven som sier at presidentembetet skal være ikke-politisk. Gjennom maktkonsentrasjonen tar Tyrkia i prinsippet farvel med sitt parlamentariske demokrati, som allerede har vært svakt i mange år.

Veien videre

Hos opposisjonen gikk debatten om veien videre umiddelbart i gang. En av profilene i det sosialdemokratiske CHP, partiet til Muharrem Ince, som var Erdogans fremste utfordrer i presidentvalget, advarer mot politisk vold. Ince har bedt folk om å samle seg foran YSK, den sentrale valgkomiteen, for å få garantier om at det ikke foregikk valgfusk.

Vi var mange som samlet oss foran YSK i Istanbul, men vi kunne ikke forlate stedet fordi vi var omringet av regjeringstilhengere. De var bevæpnet, og vi hadde hørt skuddvekslinger mange steder, forteller politikeren, som vil være anonym.

Klassekampen var selv vitne til at hele bydelen omkring YSKs lokaler i Ankara ble militarisert av hundrevis av politibetjenter med våpen og skjold for å forhindre opposisjonelle ansamlinger. Samtidig lot politiet tusenvis av regjeringstilhengere forårsake trafikkaos og lange køer på Ankaras gater halve natta. AKP-velgere kjørte rundt i lange konvoier, spilte høy musikk og viftet med partiflagg.

Økt polarisering

I Ankara overnatter jeg på mitt vanlige hotell. Personalet har vært den samme i flere år. Vi tar en røyk ute i hagen og ser MHP-tilhengere suse forbi i biler og rope av full hals: Allahu akbar!

Feiringene er identisk med de vi observerte etter at kuppforsøket ble slått ned i 2016 og etter folkeavstemningen i 2017. Personalet på hotellet er alle unge, kosmopolitiske, sekulære og vestligorienterte tyrkere som avskyr presidenten og agendaen hans.

– Jeg har en slags verk i hjertet. Jeg er så skuffet – igjen. Både over folk som meg og over folk som støtter Erdogan. Vi har mislyktes igjen, sier en ung mann som arbeider på hotellet.

I land etter land vinner autoritære, sterke menn som Erdogan store valgseire. Vi finner nyheter om at Aserbajdsjans president Ilham Alijev, Ungarns statsminister Viktor Orbán og en rekke andre internasjonalt kritiserte leder­figurer gratulerte Erdogan med seieren på søndag kveld. Allerede før resultatet var klart.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk