Lørdag 23. juni 2018
STORT SPRIK: EU-landene er langt unna enighet før de skal stake ut en felles retning på innvandrings- og asylfeltet på toppmøtet til uka. Flyktningsaken engasjerer folk på begge sider, her er en liten jente med på en demonstrasjon mot en innstrammingsavtale mellom EU og Tyrkia i Aten i mars.8 8FOTO: YORGOS KARAHALIS, AP/NTB SCANPIX
• Krisemøte om innvandring i EU • Østerrike og Ungarn gjør opprør
Må løse migrantfloke
Matteo Salvini
Asimina Michailidou
STRID: Motsetningene i flyktning­politikken skjerper seg foran neste ukes toppmøte i EU. Kommisjonen kaller inn til krisemøte søndag.

EU

Det er ikke småsaker som skal diskuteres på EU-toppmøtet til uka. Torsdag 28. juni møtes EU-landenes statsledene for å diskutere britenes utgang fra EU (brexit), euroens framtid (se artikkelen på side 31), felles sikkerhetspolitikk, handelskrigen med USA og EU-budsjettet for de neste årene. Likevel er det én sak som dominerer alle overskrifter inn mot toppmøtet: innvandring.

Fakta

Møter om migranter:

• EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har invitert ledere fra en rekke land til et ekstraordinært arbeidsmøte om migrasjon og asyl søndag.

• Torsdag var de såkalte Visegrad-landene (Tsjekkia, Polen, Ungarn og Slovakia) samlet til et eget møte om temaet. Disse landene, samt Østerrike, ønsker å føre en streng grensepolitikk.

• EU-landene samles til toppmøte 28. til 29. juni. Striden innen innvandrings- og asylpolitikk vil trolig dominere.

Tar kontroll over grensene

I innledningen til toppmøtet har Italias høyreradikale innenriksminister Matteo Salvini stengt landets havner for flyktninger, rett før høy­sesongen for migrantenes farlige flukt over Middelhavet.

Konsekvensene gjør seg allerede gjeldende. Ifølge nettavisa The Middle East Eye druknet 220 mennesker utenfor Libyas kyst denne uka, og ifølge FN har over 1000 flyktninger omkommet i Middelhavet så langt i år.

Denne uka møttes også den såkalte Visegradgruppen blant EU-landene (Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia) med Østerikes kansler Sebastian Kurz i Budapest for å samkjøre innvandringssynspunktene før statsledermøtet neste uke. De benyttet anledningen til å si at de boikotter søndagens krisemøte i Brussel om innvandringsspørsmålet i EU, selv om de ifølge Politico ikke var invitert i utgangspunktet.

Akse mot innvandring

Som Klassekampen skrev onsdag denne uka, har Tysklands innenriksminister Horst Seehofer uttalt at han vil sørge for å stenge grensene i Sør-Tyskland for innvandrere fra 1. juli dersom EU-lederne ikke kommer til enighet om reformer på innvandringsspørsmålet før da. Seehofer måtte imidlertid selv over Tysklands sørlige grense for å møte den østerrikske kansleren Sebastian Kurz om det samme spørsmålet.

På en pressekonferanse i etterkant av møtet med Seehofer, sendte Kurz en appell til de andre EU-landene for å bli med i det han kalte en «velvillig akse» for innstramning på innvandringsfeltet.

For å svare på innvandringsmotstanden i EU-landene har kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker sammen med den tyske kansleren Angela Merkel kalt inn til det han selv kaller et «uformelt arbeidsmøte» søndag 24. juni for å finne en løsning på floka før møtet neste uke.

For boikott

Det er forventet at landene som mottar flest flyktninger, Italia, Bulgaria, Malta og Hellas, vil delta i tillegg til Frankrike og Tyskland.

Ingenting tyder på at dette møtet vil gå knirkefritt. Italias innenriksminister Matteo Salvini gikk torsdag ut og kritiserte innkallingen til møtet på det italienske prateprogrammet Porta a Porta. Salvini mener møtedokumentet handler altfor mye om Tysklands innenriksproblemer og dermed for lite om mottakslandene.

I samme intervju oppfordret Salvini Italias statsminister Giuseppe Conti om å boikotte hele møtet på søndag.

– Kvotene er «no go»

EU har siden flyktningkrisa tok til for fullt i 2015 prøvd på – og så langt feilet i – å finne felles løsninger på flyktningkrisa. Ifølge Asimina Michailidou, forsker ved Arena senter for europaforskning, er det vanskelig å se for seg store endringer på toppmøtet 28. juni.

– Signalene som sendes ut fra Brussel, er ikke veldig håpefulle. Mest sannsynlig vil det ikke komme noe imponerende gjennombrudd på møtet torsdag, til det er avstanden mellom landene for stor, sier Michailidou.

Michailidou forsker på politisk kommunikasjon i EU og kritikk av EU og europeisk integrasjon, såkalt euroskepsis.

Hovedstriden står rundt fordelingen av flyktningene som kommer til Europa over Middelhavet. Italia og Hellas har lenge tatt til orde for at alle EU-land skal ta imot en kvote av flyktninger fra deres overbelastede flyktningsystemer.

Dette er kontroversielt, særlig i landene i Sentral-Europa, men også i Danmark.

– Obligatoriske flyktningkvoter er en «no go» for mange land, på grunn av generell motstand mot ikke-vestlig innvandring i en del av landene, men også fordi høyrepopulistiske regjeringspartier vanskelig kan gå med på å øke innvandringen til sitt eget land.

Svekker EU utad

Michailidou påpeker videre at EUs handlingslammelse på innvandring svekker EU i resten av verdens øyne, og at flyktningstrømmene til Europa så langt i 2018 er ganske små i det store bildet.

– For et EU som ønsker å være en global aktør, er denne handlingslammelsen et kjempeproblem. Man har debattert løsninger på innvandringsspørsmålet siden krisa i 2015 og har fortsatt ingen løsning i sikte. Dette er et spørsmål som EU-landene må få løst.

martinu@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.
Lørdag 7. juli 2018
OPPTRAPPING: Handelskrigen mellom stor­maktene USA og Kina trappes opp. – Norsk handel kan bli skadelidende, sier ekspert.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk