Torsdag 21. juni 2018
FOR FALL: Å gå på skolen handler også om å oppleve gleder og sorger, både å lykkes og mislykkes, sier pedagogikkforsker Kirsten Sivesind. August, med fersk mastergrad i fysikk, støtter henne.
Fagfornyelsen må sees i sammenheng med innføringen av digitale verktøy i norsk skole, mener forsker:
Frykter ubalansert skole
Undersak

Vil sikre dannelse

– Skolen har et bredt samfunnsoppdrag, og de nye læreplanene vil inneholde mer enn mål for det elevene skal lære, sier Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet.

– Vi har også en overordnet del av læreplanene som beskriver verdiene skolen skal bygge på eksempelvis menneskeverd, kritisk tenkning og etisk bevissthet.

– Lærerne har frihet

Huse vil altså ikke være med på at arbeidet med de nye læreplanene opererer med et reduksjonistisk syn på skolen, slik pedagogikkforsker Kirsten Sivesind antyder.

– Selv om vi beskriver hva elevene skal lære på hvert enkelt trinn, har lærerne stor frihet når de skal legge opp undervisningen.

Huse forteller videre at de i arbeidet med fagfornyelsen er opptatt av å sikre at skolen også har et bredt danningsoppdrag.

– Selv om historiedelene er nedtonet i enkelte fag, vil jeg understreke at elevene fortsatt skal lære om historie også etter at de nye læreplanene er innført.

– Engasjerer mer

I flere av fagene vil elevene lære om historie med utgangspunkt i den tida vi lever i dag.

Dette tror vi engasjerer elevene i større grad, forteller Huse.

– Et bredt syn på dannelse i skolen handler om mer enn å lære historie, etiske betraktninger og kritisk tenkning og refleksjon er også viktig, sier hun.

Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.

Historie på skraphaugen

De ulike fagene i norsk skole gjennomgår nå en grunnleggende ansiktsløftning. Læreplanene skal gjøres relevante for framtida, og stoffmengden norske elever må gjennom, skal reduseres.

Kristin Sivesind, første­amanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, er kritisk til den retningen som det nå legges opp til i arbeidet med de nye læreplanene.

– Hvis vi nå bare skal være opptatt av elevens ferdigheter og hva de produserer, så får vi en langt fattigere skole, sier hun.

Sivesind mener norsk skole er på vei i en helt ny retning med de nye læreplanene som Utdanningsdirektoratet (Udir) nå er i ferd med å skru sammen.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Utdanningsdirektoratet er nå i gang med å fornye lære­planene i norsk skole.

• Læreplanene skal gjøres relevante for framtida, og innholdet i de ulike skole­fagene endres.

• Direktoratet har nå ferdigstilt arbeidet med «kjerneelementene». De angir det viktigste elevene skal lære i hvert fag og vil være retningsgivende for de nye læreplanene.

• Forslaget til kjerneelementer møter kritikk. Blant annet fordi mye av det historiske stoffet i de enkelte fagene kuttes ned.

• Sist lørdag kritiserte teolog Birgitte Lerheim nedprioriteringene av de historiske delene i KRLE-faget.

• Mandag uttalte engelsk­professor Aud Solbjørg Skulstad at hun fryktet at tanken om engelsk som dannelsesfag skulle forsvinne.

– Brei tilnærming

Når læreplaner skulle utarbeides før i tida, tok man utgangspunkt i de ulike fagene og hvilke stoff­områder det skulle undervises i, hevder Sivesind.

– Det var en brei tilnærming til det faglige innholdet. Det ble gjort vurderinger på hvilke temaer man skulle gå gjennom i undervisningssammenheng i fag som engelsk og norsk, og hvilke deler av dette stoffet igjen som kunne vurderes ved for eksempel en eksamen, sier Sivesind.

– Det gjorde også at skolen var et sted hvor elevene ble introdusert for faglig kunnskap som de verken skulle testes eller vurderes i.

Fagfornyelsen Udir nå går i bresjen for, er derimot langt mer læringsfiksert, mener Sivesind.

– Det som skjer nå, er at man spør etter hva elevene skal lære eller ha lært, sier førsteamanuensisen, som blant annet forsker på læreplanteori og læreplanhistorie.

Sivesind forteller at det tidligere var slik at elevenes læring på mange måter var underforstått som en viktig forutsetning for hvordan læreren tilpasset opplegget til klassen.

– Læring var også forstått som et resultat av god undervisning tilpasset elevenes nivå og interesser. Læreplanen spesifiserte imidlertid ikke prosess eller resultatmål på læringen.

Dannelse for fall?

Tidligere denne uka sa engelskprofessor Aud Solbjørg Skulstad til Klassekampen at hun fryktet for at dannelsessida ved engelskfaget skulle forsvinne med de nye læreplanene. Skulstad er kritisk til at Utdanningsdirektoratet nå vil redusere de delene av engelskfaget som tar for seg litteratur, kultur og historie.

Kirsten Sivesind mener i likhet med Skulstad at tankegangen om at norsk skole også skal være et sted for personlig utvikling og identitetsdannelse, nå er under press.

– Danningsidealene handler jo om at skolen skal være et meningsfylt sted hvor mye skal læres, men hvor ikke alt skal læres og ikke alt skal vurderes. Dessuten er utfordringen å finne den rette balansen mellom hvordan skolen skal bidra med på sikt, og det som er viktig her og nå for elevene.

– Er det ikke bra at man nå er mer opptatt av hva elevene skal lære med tanke på framtida?

– Hvis man først og fremst er opptatt av kompetanse for framtida, blir det fort en reduksjonistisk tilnærming til hva skolen handler om. Og en slik læringsfiksert tilnærming til læreplaner, er det flere forskere som er kritiske til, sier Sivesind.

Hun viser til en skole­debatt som nylig har gått i Danmark, hvor den profilerte pedagogikkforskeren Alexander von Oettingen har stilt seg svært kritisk til læringsmålorienteringen.

– Skole og utdannelse handler selvfølgelig om å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger for livet. Men å gå på skolen handler også om være til, oppleve gleder og sorger, både det å lykkes og det å mislykkes, og ha mot til å stå på videre selv om verden går deg imot. Dagens orientering mot vurdering ser bort fra opplevelsessida ved undervisning som et viktig element i elevenes liv og danning.

Fra arbeid til produksjon

Sivesind forteller at norsk skole tidligere har vært styrt av en tankegang hvor arbeidet i skolen har vært langt viktigere enn hva elevene produserer.

– Selv om det har funnes elever som ikke har vært i stand til å skrive en god tekst, har man likevel vektlagt verdien av det de gjør. At elevene kan føle seg verdifulle uansett prestasjoner. Det har vært det sjenerøse og fantastiske ved vårt skolesystem, sier hun.

Likevel tror ikke Sivesind at historiestoffet kommer til å forsvinne helt fra de nye læreplanene, for ifølge henne ser de ut til å være mer rettet mot fagenes innhold enn de er i dag.

– Dessuten er det svært vanskelig å skulle undervise og jobbe med et fag uten å forholde seg til fortida.

Et sentralt premiss for fagfornyelsen er at den skal gi mer plass til «dybdelæring». Det er også en viktig grunn til at det kuttes ned på stoffmengden i de ulike fagene. Tanken bak dybdelæring handler om at elevene skal lære å se nye ideer og ny kunnskap i sammenheng med det de kan fra før. Det er også meningen at de skal reflektere over egen forståelse og læringsprosess.

Kirsten Sivesind mener dette pedagogiske tankegodset er en konsekvens av at man nå introduserer nye teknologiske læringsplattformer i skolen.

– De nye læringsplattformene gjør det langt lettere å overvåke og analysere læreprosessene til hver enkelt elev. En fare med dette er at teknologien blir avgjørende for hva som blir viktig å lære. Det er ikke lenger læreplanen som bestemmer innholdet i skolen, men hvordan fag og læring kan tilpasses teknologien.

Rigger for digital framtid

Det er ingen tvil om at norske myndigheter er i ferd med å rigge utdanningssystemet for den digitale æra. For eksempel har Kunnskapsdepartementet nå valgt ut et digitalt verktøy for skolesektoren som kalles Feide.

Det innebærer at elever og lærere får utdelt digital identitet som skal brukes aktivt i skolehverdagen. Senter for IKT i utdanningen har utarbeidet en brosjyre om denne tjenesten hvor det blant annet kommer fram at:

«Feide-identiteten muliggjør økt kvalitet på tjenester gjennom personifisering av tjenestene. For eksempel vil en tjeneste som tilbyr matematikkoppgaver, kunne til­rette­legge oppgaver til­passet elevens trinn, og huske elevens progresjon fra tidligere besøk», heter det i brosjyren fra Senter for IKT i utdanningen.

Udir har nå utarbeidet en rekke «kjerneelementer» for de ulike skolefagene. De angir det viktigste elevene skal lære i hvert fag og vil utgjøre grunnlaget for de nye læreplanene.

Sivesind er på sin side opptatt av at vi må se kjerneelementene i lys av de nye teknologiske verktøyene som nå tas i bruk i norsk skole.

– Det er ikke slik at elevene bare skal undervises i henhold til disse. Det er også et poeng at det blir lettere å måle elevenes læring ut fra kjerneelementene.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
Samlaget likte dårlig at bøkene om Lothepus ble solgt til halv pris av en liten nettbokhandler. Nå har innehaveren sendt brev til Finanstilsynet for å komme til bunns i om bokbransjen har rett til å stoppe ham.
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.
Mandag 9. juli 2018
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.
Lørdag 7. juli 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk