Onsdag 20. juni 2018
SJØLBERGA INNEN 2022: Dags­avisens redaktør Eirik Hoff Lysholm vil gjøre Dagsavisen mindre avhengig av offentlig støtte. Han håper at journalistikken kan finansieres med bare digitale inntekter innen 2022. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Det kan komme en dag da avisene må greie seg uten offentlig støtte, tror Vårt Land og Dagsavisen:
Frir seg fra pressestøtten
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.

Medier

Mandag ettermiddag publiserte Medietilsynet sine prognoser for pressestøtte i 2018, der totalt 313 millioner kroner skal fordeles på rundt 160 aviser.

Verken for Vårt Lands konstituerte redaktør Alf Gjøsund eller for Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm kan prognosene ha vært lystig lesning.

De to meningsbærende nisjeavisene, som er henholdsvis nest største og tredje største mottaker av pressestøtte, vil ifølge prognosene gå på et tap på 1,6 millioner kroner og 2,4 millioner kroner når potten er omfordelt. Klassekampen er den største mottakeren av pressestøtte i år.

Støtten er knyttet til opplag, og det er den negative opplagsutviklingen i begge aviser som er årsaken til inntektstapet.

– Dette var ikke overraskende for oss. Vi har fulgt med på utviklingen i avismarkedet og har sett at noen vil være berettiget mer støtte, og andre mindre, sier Alf Gjøsund i Vårt Land.

– Men vi jobber hele tida for å gjøre oss mindre avhengige av pressestøtten, legger redaktøren til.

Fakta

Pressestøtte:

• Rundt 160 aviser mottar årlig 313 millioner kroner i direkte pressestøtte fra staten.

• Klassekampen er årets største tilskuddsmottaker. I prognosene fra Medietilsynet er det beregnet en økning på 3,7 millioner kroner, til et totalt tilskudd på 43, 9 millioner.

• Deretter følger Vårt Land, Dagsavisen, Bergensavisen og Nationen som de fem største mottakerne.

Vil få ned kostnadene

Etter å ha mottatt 39,3 millioner kroner i pressestøtte i fjor, må Vårt Land trolig nøye seg med 37,7 millioner i år. Og Gjøsund er altså innstilt på å møte enda større nedganger i årene som kommer.

– Hvorfor ser dere et behov for å bli mindre pressestøtteavhengige?

– Foreløpig har vi vært glade for at Stortinget har sett betydningen av en sånn ordning. Men det er hvert år en del usikkerhet knyttet til pressestøtten – både til den totale summen og til fordelingen mellom avisene. Derfor tar vi på alvor at vi ser et behov for å få ned kostnadene.

– Hvordan vil dere gå fram for å få ned kostnadene?

– Vi håper i det lengste at vi slipper å gjøre reduksjoner på selve journalistikken vår, som er det viktigste vi driver med. Det vi ser, er at tekniske løsninger og den digitale utviklingen kan gi oss noen muligheter til å jobbe mer effektivt. Vi ser at våre yngre abonnenter blir stadig mer innstilt på å lese oss digitalt, og dette kan på sikt bidra til å få ned kostnadene. Trykk og distribusjon er store utgiftsposter for oss.

Tror på digital redning

Et enda større tap i pressestøtte­inntektene må Dagsavisen konstatere. I fjor mottok avisa 35,1 millioner kroner i pressestøtte, mens beløpet i år ser ut til å ende på 32,7 millioner. «Dette er helt i tråd med våre egne budsjetter og prognoser», skriver Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm i en sms til Klassekampen.

Tapet kommer på toppen av flere år med nedgang i pressestøtteinntekter. Siden 2015 har Oslo-avisa mistet nesten ti millioner kroner i statlige inntekter – for tre år siden mottok de 42,2 millioner.

Som kollegene i Vårt Land er Lysholm i full sving med å legge planer for å frigjøre avisa fra avhengigheten av staten.

Han ser for seg at Dagsavisen skal kunne klare seg med bare digitale inntekter innen 2022, og forteller at planen ble vedtatt i et styremøte i oktober. Strategien om å gjøre seg mindre avhengige av pressestøtte skal påvirke alle avisas beslutninger, forteller redaktøren.

«Vi har en strategi om å klare oss med mindre offentlig støtte, og gjennom digital vekst og annonseinntekter kompenserer vi i år for dette fallet og vel så det», skriver Lysholm.

Den digitale veksten Dagsavisen har sett de siste årene, har gitt avisa ny og tiltrengt selvtillit.

Dagsavisen har i dag flere unike brukere på nett hver måned enn noen gang før – 1,6 millioner.

Og mens de i januar 2015 hadde én million sidevisninger per måned, er tilsvarende tall for mars 2018 8,4 millioner. 80 prosent av de mest leste sakene i 2017 var meninger eller stoff med klar sosial profil.

Politisk utsatt

Medieforsker Sigurd Høst forstår at redaktørene ikke føler seg helt trygge når det kommer til å stole på framtidig pressestøtte.

– Både Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet at de ønsker å redusere pressestøtten, og i alle budsjettforhandlinger har det vært kamp om å få beholde støtten. Det er klart det ikke er noen komfortabel situasjon.

At også digitale aviser nå kan søke om pressestøtte, kan på sikt bidra til å utvanne ordningen, tror Høst. I år har nettavisene Vol.no og Minerva søkt om å komme inn i ordningen for produksjonstilskudd.

Også Morgenbladets daglige oppdateringer på nett kan komme til å sikre ukeavisa plass i ordningen for dags­aviser.

– Alt i alt har pressestøtten vært veldig treffsikker gjennom årene. Den har vært veldig viktig, og sannsynligvis kommer den til å være viktig en del år til.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk