Tirsdag 19. juni 2018
KRITISERER: Jenny Klinga fra Senterpartiet mener det var prisverdig av nettstedet rettspraksis.no å legge ut høyesterettsdommer gratis. Nå vil de rødgrønne åpne tilgangen til dommene. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX
De rødgrønne på Stortinget ber regjeringen sørge for bedre tilgang til domstolenes rettsavgjørelser:
Vil åpne for mer innsyn
Undersak

Ser ikke behovet

Statssekretær i Justisdepartementet Sveinung Rotevatn (V) viser til at Lovdata allerede har lagt ut et bredt utvalg av lover, forskrifter og dommer som er gratis og tilgjengelig for alle.

– Dersom man ønsker tilgang til en dom, kan man også få disse utlevert ved å henvende seg direkte til domstolene, sier Rotevatn.

– Bør ikke det offentlige tilby et søkbart arkiv over alle høyesterettsdommer, og ikke bare de nyeste?

– Jo, men Høyesterett publiserer også sine egne avgjørelser på nett. Lovdatas abonnementstjeneste henvender seg mer til profesjonelle jurister, med søkbare databaser og lenker til juridisk litteratur. Lovdata er det fremste av sitt slag i Europa, med en rekke tjenester som er kostbare å utvikle. Alternativet er at det offentlige går inn og betaler, men så langt er ikke dette blitt prioritert.

Justispolitisk talsperson for Høyre på Stortinget Guro Angell Gimse synes heller ikke det blir riktig å bruke mange millioner kroner på en tjeneste som allerede fungerer etter hensikten.

«Utfordringene i kriminalomsorgen, domstoler og politi står i kø og vil nok gå foran», skriver hun.

Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).

Offentlighet

Den offentlige stiftelsen Lovdata har som formål å informere om rettstilstanden i Norge. Men for å få tilgang til hele det historiske arkivet over høyesterettsavgjørelser må brukerne betale 12.500 i års­abonnement.

Som Klassekampen omtalte fredag, har Lovdata gått til søksmål mot de ansvarlige bak nettsiden rettspraksis.no, som har lagt ut 40.000 høyeste­rettsdommer gratis.

Nå havner saken hos lov­giverne på Stortinget, hvor flere partier ber regjeringen vurdere tiltak som kan sørge for at folk skal slippe å betale i dyre dommer for å orientere seg i høyesterettsdommer helt tilbake til 1925.

Fakta

Lovdata:

• En allmennyttig stiftelse opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Universitetet i Oslo, for å informere om lover og rettstilstand i Norge.

• Har gått til søksmål mot nettstedet rettspraksis.no.no for å ha hentet ut 40.000 høyesterettsdommer fra Lovdatas arkiv og lagt dem ut gratis på nett gratis.

Rødgrønne vil endre

– Det rettspraksis.no har gjort er prisverdig og tyder på et ekte engasjement. I første omgang vil vi be regjeringen svare på hva som er praktisk og økonomisk mulig for å forbedre denne tilgangen. Men det er ingen tvil om at 12.500 kroner er for dyrt, sier nestleder i Stortingets justiskomité, Jenny Klinge fra Senterpartiet.

– Det er et både et demokratisk problem og et ulikhetsproblem når vanlige folk ikke får gratis tilgang til slike rettsprosesser. Denne betalingsmuren bør vi gjøre noe med, lover Petter Eide i SV.

– For Arbeiderpartiet er det et grunnleggende rettsprinsipp at det er folket som eier lovene, og også har krav på tilgang til dommene. Det må være likt for alle og ikke avhengig av ens egen økonomiske situasjon, sier Maria Aasen-Svensrud i Arbeiderpartiet.

Før Stortinget tok sommer­ferie i forrige uke, rakk Senterpartiets Jenny Klinge å sende av gårde et skriftlig spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om saken. Her ber hun statsråden svare på om det finnes bedre løsninger for å sikre full tilgang:

«I en rettsstat bør [det] være et mål at slike rettskilder er tilgjengelig for alle. Dette sikrer forutsigbarhet, at borgerne kan sette seg inn i sine rettigheter og plikter, og det bidrar til å øke tilliten til at vi har åpne og rettferdige rettsprosesser. Dette gjelder både for privatpersoner og for pressen».

Skal finansiere seg selv

Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Universitetet i fellesskap, med en formålsparagraf om å «opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon». Stiftelsen er pålagt å være selvfinansierende, og var i 2016 oppført med 40 millioner kroner i salgsinntekter og 35 millioner kroner i egenkapital.

I styret sitter representanter fra blant andre Justis­departementet, Stortingets administrasjon, Dommerforeningen og Advokatforeningen.

SVs Petter Eide er likevel tydelig på hvem som til sjuende og sist har ansvaret for at stiftelsen oppfyller sine forpliktelser.

– Det er Stortinget som bestemmer og som kan gripe inn i måten Lovdata organiserer sin virksomhet på. Stortinget fastsetter de prinsipielle begrensningene for utviklingen av rettsstaten og graden av offentlig tilgjengelighet, sier Eide.

Vil se på stiftelsesformen

Lovdata har delt sine tjenester i to. Abonnementstjenesten er ment for jurister og profesjonelle brukere og gir full tilgang til høyesterettsdommer og andre rettsavgjørelser, i tillegg til en rekke søkeverktøy og juridiske rettskilder.

Den åpne løsningen er gratis og skal ifølge nettstedet inneholde «de primære rettskildene som regulerer borgernes rettigheter og plikter», som lover og forskrifter og nyere rettsavgjørelser.

De rødgrønne på Stortinget mener det er behov for en diskusjon om Lovdata fortsatt bør være organisert som en stiftelse.

– Tanken da det ble stiftet, var å ivareta skille mellom utøvende og lovgivende myndighet. Men det er ikke gitt at vi ville organisert Lovdata på samme måte i dag. Mye har endret seg, ikke minst folks forventninger til å finne offentlig informasjon på søkbare nettsider, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap).

Petter Eide mener den åpne løsningen til Lovdata bør utvides, og at Stortinget må vurdere å bevilge pengene som er nødvendig til dette over statsbudsjettet.

– Folk som befinner seg i en prosess med domstolene, må sikres fullt innsyn i egne rettigheter og ha mulighet til å sammenlikne sin sak med andres. Jo mer offentlighet, desto bedre debatt får vi også om utviklingen av rettsstaten. Det er et demokratisk problem at denne informasjonen er tilrettelagt av en aktør med tilnærmet monopolstilling og som kan ta betalt bak en betalingsmur.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk