Onsdag 13. juni 2018
HISTORISK: Dokumentet fra Sentosa er signert av USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un. FOTO: EVAN VUCCI, 8AP/NTB SCANPIX
• Trump vil innstille militærøvelser i Sør-Korea • Kim lover full atomnedrustning på halvøya
Historisk møte i havn
Undersak

Ord for dagen

På pressekonferansen gikk president Donald Trump i rette med dem som hevdet at dokumentet er tamt og avviste at han har gitt etter på noe punkt. Ved å annonsere at delegasjonene møter hverandre igjen i neste uke, understreket Trump at den innledende prosessen fortsetter etter Singapore.

At dokumentet som ble undertegnet, viser til det koreanske toppmøtet 27. april, betyr at USA har tonet ned ordbruken og uten å sette stramme tidsfrister. I stedet fortoner kommunikeet fra Panmunjom mellom Kim Jong-un og president Moon Jae-in seg mer som Kim Il-sungs gjenforeningsprogram i ti punkter, vedtatt på 6. partikongress i oktober 1980.

– Sentosa-avtalen fra 12. juni vil bli husket som historisk hendelse som hjalp til med å få slutt på den kalde krigen, sa Moon i går.

«Nord-Korea forplikter seg til å arbeide mot full atomnedrustning på Koreahalvøya», gjentar dokumentet, uten referanse til «fullstendig, verifiserbar og irreversibel». Den geografiske rammen, Koreahalvøya, gir Pyongyang åpning for å stille krav til USA og Sør-Korea som ligger under USAs atomparaply i Øst-Asia i likhet med Japan som ser med en viss uro på koreansk forsoning.

Håndtrykket
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.

korea

Selvsagt var det historisk, det første møtet mellom USAs president og Nord-Koreas statsleder. Det var på forhånd trukket sammenlikninger til møtet mellom USAs president Richard Nixon og Kinas partisjef Mao Zedong i Beijing i 1972.

Møtet framstår som Trumps triumf, mens Kim ser ut til å ha kommet best ut av dokumentet som ble undertegnet, som for øvrig er lite konkret. Trump tar æren, men møtet kom i stand først og fremst på grunn av Kim og Sør-Koreas president Moon Jae-in. På det like historiske møtet mellom de to koreanske statslederne i april, erklærte de «høytidelig overfor våre 80 millioner koreanere og verden at det ikke vil være mer krig på den koreanske halvøya og at en ny æra av fred har begynt».

Fakta

Sentosa-erklæringen:

• USA og Nord-Korea forplikter seg til å opprette nye forbindelser.

• USA og Nord-Korea vil forsøke å bygge varig og stabilt fredsregime.

• Nord-Korea viser til Panmunjom-erklæringen fra 27. april i år som forplikter å arbeide for full kjernefysisk nedbygging på Kolahalvøya. USAs krav om «fullstendig, verifiserbart, irreversibelt» er ikke tatt med i teksten.

• USA og Nord-Korea forplikter seg til å finne levninger etter krigsfanger og personer som ble erklært savnet i Koreakrigen (1950–53).

Nord-Korea er atommakt

Grunnlaget for det koreanske gjennombruddet, med Kims forsonende tale ved nyttår og Moons OL-diplomati, ligger i den raske utviklingen av Pyongyangs atomvåpen- og rakettprogram de siste årene. De etterlot ingen tvil om at Nord-Korea er i besittelse av atomvåpen – 20, ifølge CIA; 60, ifølge Pentagon – og at stadig større deler av USA, inkludert baseøya Guam i Stillehavet, kom inn under rekkevidden for ballistiske langdistansemissiler.

I januar 2016 kom den fjerde atomprøvesprengningen, i september den femte, den sjette og siste 3. september i fjor etter å ha testet fire ballistiske raketter 6. mars samme år.

Det fyrte opp Trumps krigsretorikk. Trump fyrte på alle sylindre i sin første FN-tale og truet med «total ødeleggelse av Nord-Korea». Det utløste ikke bare den verbale duellen med Kim, men førte til skarpe uenigheter i Pentagon og den militære og utenrikspolitiske ledelsen. Etter september har spekulasjonene dreid seg om hvorvidt Nord-Korea som definitivt har trådt over terskelen til å bli atomvåpenstat, har nådd punktet i utviklingen av programmene hvor Pyongyang uansett behøver mer tid om de skal gå videre.

Det gjelder særlig to utfordringer: teknologien som skal til for å bringe missilene tilbake til atmosfæren uten å brenne opp, og framstillingen av mindre stridshoder på langdistanserakettene.

Ifølge sørkoreansk etterretning skal dessuten atomtestanlegget ved Punggye-ri som ble sprengt 24. mai i utenlandske journalisters nærvær, ha blitt ødelagt under siste prøvesprengning.

Andre siden av mynten

Dokumentet refererer til erklæringen fra toppmøtet mellom Moon og Kim 27. april. Her spilte Kim ut kortet med full atomnedrustning på Koreahalvøya, som Moon kunne sende videre til Trump.

De gikk inn for konkrete tiltak som å åpne kommunikasjonslinjer og å anlegge jernbaneforbindelse og veier som i neste omgang kan føre til at eksportindustrisonen i den gamle keiserbyen Kaesong kan bli gjenåpnet.

Moons forgjenger, den korrupsjonsavsatte Park Geun-hye, fikk demontert det meste av politiske og økonomiske forbindelser nordover.

I mars 2013 lanserte Kim sin strategi, byungjin («parallell utvikling») som neste ledd etter bestefar Kim Il-sungs juche («sjølberging») og far Kim Jong-ils songun («militæret først»). Byungin betyr konkret å utvikle atomvåpen som nå er fullført, og sørge for økonomisk utvikling. Den har betalt prisen for atomvåpnene gjennom sanksjonene, særlig ved at Kina har kuttet importen av kull og skrudd til oljeleveransene.

Kim håper at Trump-møtet i Singapore vil bli fulgt opp av Kina og Russland som tar til orde for å myke opp sanksjonsregimet.

Sikkerhets­spørsmål

Russland ser positivt på møtet, men «djevelen ligger i detaljene», understreker viseutenriksminister Sergej Riabkov til nyhetsbyrået TASS og håper på normalt økonomisk samkvem med Nord-Korea.

Kina legger mest vekt på at «det avgjørende atomspørsmålet er et sikkerhetsspørsmål» som krever «løsning gjennom gjensidige samtaler», sa utenriksminister Wang Yi som har spilt en rolle i kulissene.

Beijing ser gjerne at USA fjerner rakettsystemet THAAD fra Sør-Korea fordi de mener det er like mye rettet mot Kina og Russland som Nord-Korea.

På sedvanlig vis kom Trump med sine friskeste utspill utenfor protokoll. På pressekonferansen kunngjorde han at han vil innstille de årlige gigantøvelsene med Sør-Korea, invasjonskrigsspill rettet mot nord, ut fra økonomiske argumenter og fordi de er «upassende»

Det var ikke kjent om Seoul – eller Pentagon – var informert på forhånd, men derimot kjent at Trump vil at Sør-Korea og Japan, som de europeiske landene i Nato, betaler mer for eget forsvar.

Trump opplyste at han var blitt informert av Kim at Pyongyang er i ferd med å legge ned testanlegg for rakettmotorer. Han understreket at sanksjonene vil bli stående til spørsmålet om atomvåpen er løst.

peterm@klassekampen.no

Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.
Tirsdag 7. august 2018
ISFRONT: Saudi-Arabia utviser Canadas ambassadør på grunn av menneskerettighetskritikk.
Mandag 6. august 2018
MILEPÆL: I m­orgen kan den progressive Abdul El-Sayed vinne guvernørprimærvalget i Michigan. Valget er en test for den sosialistiske bølgen i USA, mener a­nalytikere.
Lørdag 4. august 2018
MISNØYE: Demokratene beskylder Republikanerne for å skjule informasjon om president Trumps høyesterettskandidat Brett Kavenaugh.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk