Klassekampen.no
Mandag 11. juni 2018
MØT DEN NYE BASSEN: B.M. Hegge følger opp fjorårets kvintettgjennombrudd med en mer spontan trioskive. FOTO: KJETIL MULELID
Trio med trang

ALBUM

Bjørn Marius Hegge Trio

«Assosiasjoner»

Particular Recordings

HHHHHI

En av fjorårets mest gledelige jazzoverraskelser var «Vi är ledsna men du får inte längre vara barn». Innspilt av kvintetten Hegge med navn etter kontrabassisten Bjørn Marius Hegge, som også sto bak alle komposisjoner, sprudlet albumet av kyndighet og inspirasjon fra den amerikanske 60-talls hardbopen, samtidig som bandet også lekte aldri så lite med stilens konvensjoner.

Et slags gjennombrudd, og det bare året etter at Bjørn Marius Hegge hadde debutert som leder med «Midt på natta», da med en annen besetning og med Operasjon Hegge som bandnavn. Utgitt i 2016, da stjørdalingen ble uteksaminert fra jazzlinja ved NTNU, bare få år etter at han hadde lagt gitaren til side for å gi seg i kast med «oksefela». Kometkarriere, er vel det litt slitte uttrykket man kan bruke her.

Ferske «Assosiasjoner» er tredje album på like mange år for Hegge. Denne gang i trioformat med musikantene han også hadde med seg på sin eksamenskonsert; den aktive trommeslageren Hans Hulbækmo (blant mye annet kjent fra Moskus, Atomic og Skadedyr) og pianisten Oscar Grönberg (Friends & Neighbors, HP Concept med mer).

Der «Vi är ledsna ...» bygde på komponerte tema og håndfaste melodier, er «Assosiasjoner» en innspilling der det spontane og utforskende står i fokus. Hegge brakte et knippe titler til innspillingen som fungerte som assosiative springbrett for samhandlende musisering. Ikke rart, kanskje, at åpningen «Blues» derfor låter en smule bluesete, uten at vi blir servert noen tradisjonelle blåtoner.

Sentralt her er den nær lineære figuren Grönberg legger opp til, som etter hvert blir noe mer omstreifende, og som Hegge komplementerer med bass alternerende mellom stødig gange og mer haltende vendinger, og Hulbækmo med deilig bølgende rytme. Som de øvrige stykkene her har denne derfor en åpenhet og en slags flytende, tidevanns-liknede feel ved seg. Slik interaksjon kan oppleves når improviserende musikere som kjenner hverandre godt får samtalen i gang.

Med basis i de ulike titlene manifesterer denne åpenheten og flyten seg rett nok ulikt i stemning og uttrykk. Der Grönbergs spill på «Blues» tidvis skisserer en slags melodi, er spillet hans på for eksempel «Sustainable» preget av dryppende toner i stadig mer irregulære mønstre, speilet i Hulbækmos strykende perkusjon, mens bassen først brummer dypt og deretter beveger seg i korte plukk høyere opp i registeret.

Der «Sustainable» og andre låter er kontemplative og nesten minimalistiske, er «Checkmate» arrig og byksende, som et slag lynsjakk, og «Spectacles» tilsvarende rykkende og amper. Men både her som når de er i det mer ettertenksomme og tentative hjørnet, har Hegge og hans trio lagd improvisasjonsmusikk som både fascinerer og fornøyer.

musikk@klassekampen.no

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk