Klassekampen.no
Mandag 11. juni 2018
Halvveis- borgerne
IKKE LIKESTILTE: Metoikene var ikke fulle borgere, men sto høyere enn slavene. Her et bilde av en slave (t.v.) og sin mester i en satirisk teaterforestilling, på et kratér fra 350–340 fvt. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
Metoiken fikk ikke eie jord eller bolig, men han måtte betale skatt og stille i militæret.

Antikken

I Aten fantes det en stor befolkningsgruppe på trinnet mellom frie borgere og slaver, nemlig metoikene. På 400-tallet kan de ha utgjort så mye som 30 prosent av byens befolkning, og mange av dem var del av store familier som hadde bodd i byen i generasjoner. Ordet metoik betyr egentlig «en som bor sammen med» eller «en som har skiftet bolig», altså en som har kommet flyttende.

De nødvendige fremmede

Metoiken er blitt kalt Atens «homo economicus», en uunnværlig handelsmann som bidro til at byens egne borgere fikk tid og rom til å bedrive politisk virksomhet. Metoiken fikk ikke eie jord eller bolig, og var avhengig av en beskytter.

Han måtte stille opp og gjøre krigstjeneste, men nådde aldri opp i det militære hierarkiet. I krigstider fikk ikke metoiken forlate byen eller ha kontakt med fremmede utenfra. Dessuten betalte han egne skatter og avgifter.

Når det er sagt, var metoikene vel integrert i Aten, og flere av dem gjorde karrierer som sikret dem et navn for ettertiden – som taleren Lysias, sofisten Protagoras og ikke minst filosofen Aristoteles.

Metoik-statusen sikret dem flere rettigheter som slaver og tilfeldige tilreisende manglet. Mens fremmede ble utsatt for vilkårlig behandling og forvisning fra andre greske byer, spesielt ille var det i Sparta, levde de stabilt i randen av det athenske samfunnet. I randen fordi de ikke hadde borgerrettigheter, men athenerne var likevel klar over at metoikene var helt nødvendige for å sikre byens økonomiske og kulturelle liv. Da Erekteion ble bygd på Akropolis var nesten halvparten av håndverkerne metoiker; de var arkitekter, skulptører, treskjærere, malere og håndlangere.

Armlengdes avstand

Og athenerne visste godt at de fremmede utgjorde en mangslungen flokk.

I Lovene nevner Platon fire slags fremmede som alle må gis en vennlig mottakelse: Trekkfuglene, det vil si «tilbakevendende gjester som vanligvis dukker opp om sommeren […] og farer over havet så å si på vinger for å drive sin handelsvirksomhet», turistene som kommer «for å oppleve byens kulturelle arrangementer», de som kommer i offisielt ærend og til slutt «observatøren», han som kommer for å se og lære.

Metoikene tilhører den første gruppen, trekkfuglene – de kan nok bo og være i Aten i lengre perioder, men de hører også til et annet sted og vil alltid gjøre det. Det betyr at de stadig tilfører noe som byen trenger, men også at de holdes på armlengdes avstand fra bystatens innerste liv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk