Lørdag 9. juni 2018
ET BEDRE LIV: Magnus E. Marsdals oldemor opplevde utviklingen av den norske velferdsstaten. Søsteren hennes prøvde lykken i Amerika. For hvem var friheten størst? FOTO: MARIA GOSSÉ
Moderne husmenn
Demokrati: Magnus E. Marsdal undersøker den forestilte motsetningen mellom frihet og likhet, i Norge og i USA.

ANMELDELSE

Søstrene Sanna og Lina ble begge født inn i husmanns­klassen rundt starten av forrige århund­re, men fant ulike veier til bedre kår. Lina satset på SS Bergensfjord og livet i Amerika. Familien til Sanna ble en del av den norske arbeiderbevegelsen, som «bygde landet» og kjempet fram velferdsstaten. Hvem fikk størst frihet?

Dette tar Magnus E. Marsdal for seg i boka «Frihetens mødre». Sanna var Marsdals oldemor. Boka framstår som en slekts­historie som skildrer frihetens betingelser på begge sider av Atlanterhavet. Men hovedsaken er politisk: å reetablere venstresidens eierskap til frihetsbegrepet.

I Norge ble Sannas familie omgitt av høye skatter, fagforeninger og et kollektivistisk sosialdemokratisk masseparti, med sterke reguleringer av arbeidslivet og av det meste annet. Ofte tenker nordmenn at vi har byttet litt frihet mot likhet. Ifølge Marsdal har vi heller brukt skattepengene til å skape institusjoner og rettigheter som individer trenger, om de skal bli rakryggede og frie. «Ettersom full likhet betyr null frihet, og full frihet betyr null likhet, må det foretas avveininger og finnes en balanse», hevdet Civita-leder Kristin Clemet på sin blogg den 3. januar. Marsdal viser at denne motsetningen mellom likhet og frihet har vært et essensielt propaganda­redskap for høyresiden i USA. Med denne retorikken sikret Ronald Reagan seg støtte til velferdskutt og kampanjer mot «velferdsdronninger» som levde Herrens glade dager på matkuponger.

Fakta

SAKPROSA

Magnus E. Marsdal

Frihetens mødre. Jakten på et bedre liv i USA og Norge

Forlaget Oktober 2018, 262 sider

Boka definerer frihet på en annen måte. Den tar utgangspunkt i husmannsvesenet, som Sanna og Lina ble født inn i, som frihetens motsats. Husmennene og deres familier ble avhengige av rikfolkenes gunst, og måtte ofte føye seg etter deres vilkårlige innfall. Dette avfødte «en underdanig og motløs holdning», kjent som «husmannsånd», som fikk småkårsfolk til å føle seg like prisgitt overfor de rike som deres forfedre hadde vært overfor havet og natur­kreftene.

Friheten stod derimot Marcus Thrane og arbeider­foreningene for, gjennom kampen for en lovfestet arbeidslengde, minstelønn og fritid. Parolene ble videreført av sosialdemokratiet, som – for Marsdal – langt på vei lyktes i å fjerne husmanns­åndens grunnlag. Den lille mann kunne stå opp mot sjefen og eieren, med arbeiderpartistaten og fagforeningen i ryggen. Kvinnebevegelsen førte en liknende innsats, og frigjorde kvinner fra avhengigheten til ektemennene.

Annerledes blir det for Linas familie i USA, der en høyesterettsavgjørelse fra 1884 gir arbeidsgiverne en nesten fullstendig vilkårlig makt til å sparke sine ansatte. Marsdal beskriver hvordan en fabrikkarbeider ble sparket for et bilklistremerke til støtte for John Kerry, siden eieren foretrakk George W. Bush. Tannlegeassistenten Melissa Nelson måtte finne en ny jobb fordi hun var «for tiltrekkende».

Det er ikke friheten som ofres for likheten i Norge, men eiendoms­retten som går foran friheten i USA. Kan man bli sparket uten videre, er det vanskelig å opponere mot en sjef som trakasserer eller som stjeler av lønna. Vilkårligheten legger til rette for husmannsånd og ufrihet.

Særlig interessant blir det når Marsdal vender oppmerksomheten mot demokratiet. Både i Norge og USA fram­stilles frihet og demokrati ofte som utvekster av grunn­lovene. Men grunnlovs­fedrene på Eidsvoll gjorde det klart at bare «embets- og eiendomsmænd» var skikket til politisk frihet.

For liberalistiske tenkere og statsmenn var under­klassen moden nok til å «spille kortene» den var blitt utdelt og prøve lykken i arbeidslivet. De fikk tilpasse seg omstendighetene. Men den høyere friheten til å forbedre samfunnet i fellesskap – å «bestemme over spillereglene» – ble begrenset til eliten.

Demokratiet begrenses ikke bare av en snever stemmerett, men også når demokratiets «aksjonsradius» blir innsnevret. Folk får stemme, men får ikke bruke politikken til å rokke ved markedets frihet. Marsdal viser at det amerikanske systemet har gått i denne retningen siden 1980-tallet, men antyder at noe liknende til en viss grad har funnet sted i Norge.

Bokas frihetsanalyse er opplysende og interessant. Men hvilken virkning får en debattbok som skal vise at den norske velferdsstaten er frihetens høyborg? Leseren får en varm følelse av at det jammen er godt å leve i Norge. Men vekker det politisk engasjement?

Boka drøfter forbindelsen mellom den individuelle friheten og velferdsstaten. Et kritisk blikk på forbindelsen mellom markedet og friheten utvikles særlig i kapitlene om USA. Men også velferds­staten har den kapitalistiske markedsøkonomien som sin økonomiske organisasjonsform. Finnes også her motsetninger mellom markedet og friheten? Har markedet utviklings­tendenser, som fører til større ulikhet og ufrihet? Et blikk i denne retningen kunne ha gitt boka tydeligere politisk brodd, hinsides forsvars­kampen mot amerikanisering av Norge.

Samtidig er dette en godt strukturert bok som kombinerer historie og politisk polemikk i et lettlest hele. Bruken av Sannas og Linas familiehistorier gjør det enkelt å henge med på resonnementet. Særlig glimrer den i avslutningen, der ulike poenger og tråder bindes oversiktlig sammen til et sammenhengende argument. Boka er et høyst leseverdig innspill til venstresidens idédebatt.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 20. oktober 2018
Adjø: Didier Eribon forlot arbeiderklassen, sammen med fransk venstreside.
Lørdag 13. oktober 2018
Sorg: Steffen Kverneland foreviger faren og forsoner seg med livet i sin uvanlig personlige og direkte tegneseriebok.
Lørdag 6. oktober 2018
Ru: I «Menn i min situasjon» fangar Per Petterson oppløysings­tendensar i briljante oppløysingssentensar.
Lørdag 29. september 2018
Eksotisk: Espen Ytreberg forsøker å løfte Roald Amundsens østsibirske døtre ut fra glemselen.
Lørdag 22. september 2018
Status: Helene Uri leverer eit bittertglitrande forsvar for kvifor vi treng å avpaternalisere språket.
Lørdag 8. september 2018
Til sjøs: «Havlandet» av Per Anders Todal er et fabelaktig dypdykk i havet – havet som skapte Norge.
Lørdag 1. september 2018
Absurditet: Marita Fossums «Singularitet» er en overbevisende refleksjon over forholdet mellom tenkning og handling.
Lørdag 25. august 2018
Vilter: Kristine Næss går opp grensene mellom ideal og realitet i sin nye roman.
Lørdag 18. august 2018
Undersida: Med eit både poetisk og essayistisk uttrykk er Anne Helene Guddal blant dei sterkaste stemmene i den unge litteraturen.
Lørdag 11. august 2018
Lykke: Er det så enkelt som at når institusjonene svekkes, står det erotiske begjæret alene tilbake som drivkraft i menneskelivet?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk