Lørdag 9. juni 2018
OMSTRIDT PROSJEKT: «Fluefangeren» hadde kinopremiere i april i fjor. Sju uker seinere kunne den leies på Nettkino til 125 kroner. FOTO: THEEND
Nordisk Film Kino mener at tjenesten Nettkino vil skade lønnsomheten til både kinoer og filmer:
Stritter imot kino på nett
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.

film

Vanligvis må du vente i tre til fire måneder fra en film har kinopremiere til du kan se den på en annen plattform.

Men siden 2016 har prosjektet Nettkino jobbet med å tette «det sorte hullet» gjennom å tilby leie av ferske filmer på nett til 125 kroner i samarbeid med fire kinoer.

Tanken er at Nettkino skal gi bedre inntjening til kinoene, filmskapere og distributører. Nå er sluttrapporten for pilotprosjektet klart.

De første testene fra det siste året viser ifølge Nettkino at folk er villige til å bla opp for å strømme ferske filmer. Blant et utvalg av eldre filmer til 59 kroner og nyere til 125 kroner, valgte 80 prosent av brukerne å kjøpe nytt.

– Vi har ønsket å teste ut hvordan norske filmer kan nå et størst mulig publikum. Strømming er kommet for å bli, og spørsmålet er om kinoene vil være en del av det markedet, sier Elisabeth O. Sjaastad, prosjektleder for Nett­kino.

Fakta

Nettkino:

• Nettkino er en strømmetjeneste som tilbyr nye filmer rett etter at de har gått på kino.

• Prosjektet startet i 2016 og fikk 1,9 millioner kroner i støtte fra Kulturdepartementet.

• Fra juni i fjor til juni i år har Nettkino hatt betatester med 17 ferske kinofilmer.

• Prisen for å leie en ny film har vært 125 kroner.

• Ideas2Evidence leverer en rapport om Nettkino om et par uker.

Kjedene sier nei

De store kinokjedene SF Kino og Nordisk Film Kino vil imidlertid ikke være med på prosjektet, heller ikke Film & Kino – bransjeorganisasjonen for landets kinoer.

«Dette vil tjene verken oss eller filmene», skriver Jannicke Haugen, administrerende direktør i Nordisk Film Kino i en SMS.

Jon Einar Sivertsen, kommersiell direktør i SF Kino/Odeon, peker på at forretningsmodellen ikke er god nok. Han var med i en prosjektgruppe i starten for å vurdere prosjektet.

– Nettkino genererer mye kostnader til systemer, leverandører og administrasjon, men gir lite inntekter. Det må henge sammen for at det skal være interessant for oss å se på, sier Sivertsen.

Guttorm Petterson, direktør i Film & Kino, er også bekymret for økonomien.

– Det er en spennende tanke om kinoene kunne utnytte perioden hvor filmer ikke er tilgjengelige. Men forretningsmodellen er ikke god, sier han.

– Vi ser også at Nettkino kan uthule kinoens posisjon som den første plattformen for film ved at de selv går inn i en tjeneste hvor de sender filmene hjem til stua, mener Petterson.

Fakta framfor frykt

Det samme frykter Jannicke Haugen i Nordisk Film Kino. Hun skriver:

«Nettkino vil komme i konflikt med det såkalte kinovinduet, der kinoene har eksklusivitet. For vår del er denne eksklusiviteten viktig, og den er også bakgrunnen for at vi betaler den høye filmleien vi gjør i dag. For filmene utgjør kinoene en stadig større andel av omsetningen, og utvanning av kinovinduet vil på sikt kunne skade lønnsomheten for filmene også.» Grimstad kino er en av kinoene som er med på prosjektet. Kinoen får omtrent halvparten av inntektene fra filmer som strømmes via Nettkino i deres geografiske område.

– I stedet for at de store strømmebyråene skal ha monopol på filmene, er det flott at kinoene kan tilby denne tjenesten og at inntektene tilfaller lokale kinoer, sier Rolf Meyer Tallaksen, kinosjef i Grimstad.

Elisabeth O. Sjaastad synes det er synd at de store kinokjedene ikke vil være med. Hun mener at argumentet om økonomien i prosjektet er et vikarierende motiv:

– Her er det snakk om penger som kinoene ellers ikke ville tjent.

Hun mener at Nettkino ikke vil være en konkurrent til kinoen, men et supplement. En fersk rapport fra Media Direct Norge viser at strømmetjenestene ikke utkonkurrerer kinoen, som magasinet Kampanje skrev denne uka.

Fikk seks millioner i støtte

Ifølge undersøkelsen er barn og unge som ofte går på kino også de som benytter seg mest av strømmetjenester.

– Jeg håper at diskusjonen videre vil være litt mer basert på fakta enn frykt. Langt de fleste sier at de foretrekker å se film på kino, men det er ikke alltid man får det til. Det er synd for både kinoene og filmskaperne dersom folk ikke får sett filmer de ønsket å se bare fordi de ikke fikk barnevakt, sier Sjaastad.

Nettkino har sammen med fire partnere fått seks millioner kroner i støtte fra EU, og fortsetter utviklingsarbeidet.

– Vi har troen på at konseptet kan gjøre en positiv forskjell for norsk film, sier Sjaastad.

mariv@klassekampen.no

Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk