Klassekampen.no
Fredag 8. juni 2018
EN DEL AV HISTORIEN: Mennesket har alltid vært fascinert av farger. Men mang­foldet var større før, til tross for fargefestivaler som denne i Sydney i 2016. FOTO: PETER PARKS, AFP/NTB SCANPIX
FARGER
Gul, fiolett og indigo
NY BOK: «An atlas of rare and familiar colour» gir innblikk i fargenes fortellinger.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

I dag er alle farger tilgjengelige, men norske hus har aldri vært gråere. Kunnskapen om farger er i ferd med å gå tapt.

Verdens fargepalett står lagret i reagensrør, små krukker og miniatyrflasker med kork på Harvard Art Museum i Cambridge i Massachusetts. Som en frøbank for fargepigmenter er samlingen til kunsthistoriker Edward Forbes (1873–1969) unik. Han utviklet en form for besettelse for å finne de opprinnelige pigmentene i klassisk kunst og reiste verden rundt for å samle pigmentprøver.

I dag er fargesamlingen utvidet og et fargerikt, fysisk vitnesbyrd over menneskets urgamle trang til å finne nye farger. Napoligrønn, japansk turkis og sinober er blant pigmentprøvene.

Den nye fotoboka «An atlas of rare and familiar colour» gir innblikk i fargenes fortellinger. I forordet skriver forfatter Victoria Finlay at pigmentene «tar deg med til steder fulle av skjønnhet og kreativitet, til blå fjell, halvt utsultede kuer, giftige vegger og ørkenorkideer. Steder hvor vitenskapsfolk finner opp nye ting, gruvearbeidere graver og kunstnere jobber, får ideer og lager illusjoner».

– Samlingen ser fra avstand ut som et miniatyrbibliotek av farge. De er arrangert kromatisk og har en særegen skjønnhet. Jeg ble en blanding av forbauset, målløs og glad da jeg så dem, sier en engasjert Finlay på telefon fra sitt hjem i Bath.

Fakta:

• I hele menneskets historie har farger spilt en viktig rolle.

• Kunsthistoriker Edward Forbes (1873–1969) har forsket på de opprinnelige pigmentene i klassisk kunst og reist verden rundt for å samle pigmentprøver.

• Verdens fargepalett er lagret på Harvard Art Museum i Cambridge i Massachusetts.

– Egentlig er samlingen laget for å ta vare på annen kunst, men paradoksalt nok er samlingen nå blitt et kunstverk i seg selv, sier hun.

Steinalderfarger

Hvor begynner så en reise i fargenes historie? Egentlig alle steder. Direktør ved senteret som eier samlingen, Narayan Khandekar, skriver at «siden menneskets tilblivelse har pigmenter sam­eksistert med mennesker. Fargene tilfredsstiller impulsen til å uttrykke og skape, og er derfor en fundamental del av vår arts natur».

– Mennesket har til alle tider sett på fargene som noe vidunderlig. Fra oldtida til 1900-tallet ser vi at farger har vært veldig høyt skattet og sett på som høy valuta, sier Norges eneste professor i farge, Mette L’orange ved fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen.

Fra den aller eldste kunsten finner vi spor av menneskets fargetrang. I 60.000 år gamle hulemalerier i Arnhem Land i Australia, er det brukt røde og gule okerpigmenter. De første australske folkeslagene brukte ulike jordtyper blandet med juicen fra ørkenorkidéer til hule­malerier, brukt blant annet i begravelsesritualer. Der finnes tilsvarende spor av rødfarge brukt i huler i Afrika og Europa.

– De forhistoriske menneskene var mye mer avanserte enn vi kan begripe. Funn som dette viser at de har satt fargebruk veldig høyt, sier L’orange.

Gult fra kua

Gjennom hele historien ser vi et driv etter å finne opp nye måter å lage farge på. Farger ble hentet fra plante-, mineral- og dyreriket. Fargen Indian Yellow var fram til begynnelsen av 1900-tallet solgt i okerfargete kuler – med urin fra indiske kyr som en av ingrediensene.

Gulfargens tilblivelse er omstridt, men en av teoriene er at kyrne ble foret på en streng diett av mango­blader og vann for å få den riktige gulfargen. Teknikken skal etter hvert ha blitt sett på som så lite dyrevennlig at den ble forbudt.

– Når mennesket har husly og nok mat, begynner det å se rundt seg og spørre: Hvordan kan vi gjøre livet vakrere, mer komfortabelt, mer interessant? De får tid og rom til kreativitet. Nye farger er et av svarene, forklarer Finlay.

En sikrere tilblivelsesprosess finner vi i fargen «mumiebrun» – en favoritt blant de mystiske britiske kunstnerne pre-rafaelittene på 1800-tallet. Som navnet tilsier var fargen iblandet oppmalte rester av egyptiske mumier.

– Disse malerne visste ikke om den grusomme historien bak malingen, men valgte den fordi den hadde en helt partikulær kvalitet og tekstur, sier Finlay.

Den britiske forfatteren Rudyard Kipling har beskrevet et opphold hos maleren Edward Burne-Jones i London. Maleren var også pre-rafaelitt og dertil glad i brunfargen. Han hadde nettopp oppdaget fargens mumieingrediens, og Kipling skriver tiår senere om hvordan Burne-Jones kom inn med «en tube ‘mumiebrun’ i hånden og fortalte at han hadde oppdaget at den var laget av døde faraoer og at vi måtte begrave den tilsvarende. Alle ble derfor med å hjelpe – i henhold til ritualene til Mizram og Memphis.»

Strevet for fargene

Enorme mengder tid, penger og kreativitet har blitt brukt på å finne nye farger. De tidligste nomadiske folkeslagene pyntet seg til fest og gikk i krigen med plantefargede tekstiler, mens egypterne utviklet avansert teknologi for å få fram de rette fargene. Ny forskning har vist at de gamle grekerne malte over marmoren på sine bygg og statuer for å artikulere form og uttrykk. De malte på marmor for å oppnå dette. Fargen var viktigere. På samme vis var skulpturene på Notre Damme- katedralen opprinnelig fargesatt.

– Hvordan kan vi forstå dette menneskelige drivet for flere farger?

– Fargene finnes jo i naturen og fra tidlige tider har nok mennesket prøvd å etterlikne dem. Fargenes eksklusivitet gjorde dem ettertraktet i seg selv. På grunn av dette fikk fargene ulik symbolverdi i henhold til markedsverdien og kulturelle føringer. Symbolverdiene er utvannet i dag, men de er fremdeles en del av vår «felles harddisk» fordi det er så mange referanser til naturen, forklarer Mette L’orange.

– Sola er gul – den betyr lys og energi. Blodet er rødt og knyttet til aggresjon og kjærlighet på samme tid. Blått er åndelig og trofast – den er knyttet til himmelfargen. Vi ser på den som en farge knyttet til sannhet, sier hun.

Fargeprofessoren trekker også fram hvordan moderne forskning viser at hjernen påvirkes forskjellig av de ulike kulørene og deres bølgelengder.

– Ulike farger skaper ulikt lys med ulik bølgelengde. Farger fanges opp av hjernens hormonsystem og påvirker kroppen. Farger har derfor også en sterk sanselig verdi og et sterkt virkemiddel ikke minst i kunst og design av våre omgivelser.

Grå, gråere, gråest

Norge har også sin egen farge­historie. Den rødmalte hytta og låven er for eksempel nettopp rød fordi det var den billigste fargen – laget av jernoksid fra jorden.

– Rødfargen finner vi brukt i hele Norden. Fordi den var rimeligst havnet den på låver og uthus og ble værende. Norske farger var lenge jordfarger som oker og rødt, i tillegg til blyhvitt, men også mye duse farger på fasader som, inspirert av Europa, skulle ligne steinsorter, forteller L’orange.

Til daglig underviser L’orange designstudenter i farge. Hun er også del av nettverket «Forum farge», hvor forskere, kunstnere, bransjefolk og andre fargeinteresserte utveksler fagstoff og arrangerer ulike samlinger i løpet av året. Steg for steg prøver hun å skape økt bevissthet rundt fargebruk.

– Vi har mistet kunnskapen om farger. Arkitekter må i dag ha bred kunnskap om tekniske standarder, bærekraft og universell utforming og glemmer den sanselige delen av arkitekturen, der fargen spiller en hovedrolle

Samtidig som kunnskapen om farger forsvinner, blir Norge grått. Hus farges i toner av grått, og biler blir levert i noe mellom svart og hvitt, mens veggene innendørs lenge har vært lyse.

– Naturmaterialer som heltre og betong er fint nok, men når det mimes i gråmaling hos den som ikke har råd til dette, har vi et problem, sier L’orange.

– I tillegg ser vi at store utbyggingsprosjekter ledes av ingeniører og utbyggere uten fargekompetanse. Materialene er ofte prefabrikkerte og ender opp i grått og hvitt fordi det er rasjonelt og greit.

Gråfargetrenden har også en helt annen forklaring: Fram til midten av 1970-tallet ble fargene bestemt av profesjonelle malere i samarbeid med kunden.

– Det kom et skifte da vi fikk kommersielle aktører på banen. I stedet for samtaler med håndverkere som kunne forklare hva som var hensiktsmessig fikk man et forbrukerorientert system for fargevalg. Man ble overlatt til seg selv og et abstrakt monter med små farge­lapper og koder. Da ble det mange malingsbøtter som ble feil.

Kur mot fargeangst

Stilt overfor uendelige muligheter endte man ifølge L’orange derfor opp med en kollektiv angst for farger – «kromofobi».

– Man ser en fargevegring hos folk. Selv om jeg ser noen tegn til bedring, er vi i økende grad omgitt av grå­toner i vår fysiske omgivelser. Hvorfor skal for eksempel arkitektur på Kongsvinger males hvit, når en er omgitt av hvit snø store deler av året?

Hun mener mye er overlatt til industrien og deres «årets farger». Forbrukeren følger etter. Løsningen er mer kunnskap om fargene, hvor de kommer fra. Sammen med studentene jobber derfor L’orange med å få tilbake den gamle bevisstheten og utforskertrangen rundt fargene.

– Det er kjempevanskelig å velge farger, og i dag er det rett og slett ikke så mange som kan tilføre kunnskap. Jeg lærer studentene å blande sin egen maling, finne tilbake til jordsmonnet og lære hvilke naturlige og bærekraftige råvarer som kan brukes. Vi må få tilbake magien i fargefaget og finne igjen det fantastiske utgangspunktet vi har i fargenes historie.

For Victoria Finlay, som i tillegg til to bøker om farger, også har skrevet om juveler og er midt i arbeidet med en bok om tekstiler, handler fortellingene om farger også om et alternativt blikk på historien.

– I hulemaleriene i Frankrike finnes det en svartfarge med mangan. Den fargen må ha blitt hentet hundrevis av kilometer unna. Det viser hvordan man har arbeidet, gått og brydd seg for å få tak i denne fargen. Fargehistorien er et alternativ til den klassiske historiefortellingen om krig og konflikt.

feature@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.27

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk