Klassekampen.no
Fredag 8. juni 2018
SKALD: Harald Frøysa har vært rusmisbruker og tilbragt tid bak fengselsmurer. I isolasjon begynte han å skrive stev, og siden da har kveding vært en måte å uttrykke seg på.
RUS
Undergrunnens poet
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Harald Frøysa er Norges siste skald, rett ut av rennesteinen og med mye på hjertet.

Han lager kaffe i verdensklasse, sier han. Bare det beste er godt nok når Klassekampen kommer på besøk. Harald Frøysa har spart de siste kaffebønnene som blir kvernet for hånd og forsiktig trykket på plass i kanna. Han fyker ut på kjøkkenet og kommer tilbake med to breddfulle kopper med kruttsterk kaffe.

– Jeg er ikke noen snobb, og jeg drikker gjerne pulverkaffe. Men her hjemme vil jeg ha kvalitet!

Frøysa er en energisk, velartikulert og humørfylt mann. Han er kunstner, primært musiker, og omtalt som «Norges siste skald». Han driver med smykkekunst og skriver poesi. Han er tidligere rusmisbruker, straffedømt og et kjent fjes på Oslos brune puber. I tillegg er han engasjert i samfunnsmessige og politiske problemstillinger. Han har spilt konserter rundt om i byen med stevene sine, ofte på mindre scener og puber, men også på arrangementer på Deichman og Litteraturhuset. Når Klassekampen møter ham i leiligheten nedenfor Torshovdalen i Oslo, er det med bakgrunn i at vi har hørt ham kvede med en innlevelse og intensitet som gjør det umulig ikke å la seg påvirke. Samtidig røper tematikken i stevene Frøysa framfører at han har levd et hardt liv, og at han har noe han ønsker å formidle.

La oss spole tilbake noen år, og starte fra begynnelsen. Frøysa vokste opp i et kristent, møblert vestlands-hjem. Moren var lærer og drev barnekor, mens faren var sokneprest.

Fakta:

HARALD FRØYSA

Alder: 38.

Tittel: Musiker, poet og kunstner.

Sivilstand: Forlovet med Eva og har «en drøssevis av barn».

Hvor er du i livet? På et fint sted.

PÅ SPARKET

– Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– «Quantum Entanglement for Babies» (Kvantesammenfiltringer for barn). Den leser jeg for datteren min.

– Hva er favorittfilmen?

– «The Nightmare Before Christmas». Det er så artig med den julenissen.

– Hvilken musikk lytter du til?

– Når det gjelder musikk, gaper jeg veldig bredt. Bandet Primus hører jeg på når som helst. Og Beatles. Ellers hører jeg på Madonna, Motorcycle, Weather Report, Boney M: Lista kan fortsette i det uendelige.

– Når man vokser opp i troa på at Gud og Satan ikke bare er ekte, men definerende krefter i verden, er det klart at det blir veldig skremmende.

Rusbruk og kveding

Frøysa var plaget av hallusinasjoner hvor han opplevde at han ble inntatt av Satan. Allerede fra tidlig barndom kjente han en dragning mot rus­midler, som var effektive dempere på hallusinasjonene.

Etter en i overkant destruktiv hjemmefest i presteboligen på Sunnmøre, ble familien enige om at Frøysa kunne dra til sjøs. Der ble han værende til gjelden for skadene på huset var nedbetalt, og han fikk tatt privatisteksamen.

Som ung tenåring kom han til Oslo. Det første stedet han oppsøkte var byens narkotikamiljø. Han gikk i lære hos junkiene i parken og ble etter hvert en profesjonell blandingsmisbruker. Fra tid til annen har han også måttet leve bak lås og slå. Han mener ordet «kriminalomsorg» faller på sin egen urimelighet. På den annen side er det mye verre andre steder i verden.

– Men det rettferdiggjør ikke overgrepene staten begår mot sine egne innbyggere, sier Frøysa.

Det var for rundt ti år siden, da Frøysa satt i en fengselscelle 23 timer i døgnet, at han begynte å skrive stev. Sang har vært en viktig del av oppveksten, og dialektene han plukket opp de ulike stedene familien bodde på Vestlandet, gjør nynorsken til en naturlig uttrykksform.

– I talespråket mitt blir jeg sittende fast i de samme vendingene, men med nynorsk får jeg uttrykt meg rikere. I kvedingen kan jeg sette ord på det som ellers forblir usagt.

Det første albumet, «Stengsle», ble spilt inn i én takning i studioet i Oslo fengsel.

Vil legalisere

I ettertid har Frøysa opptrådt på mange arrangementer og konserter, men han er usikker på hvordan folkemusikk-klubben vurderer bidraget – han har aldri blitt invitert på deres arrangementer. Albumet «Je suis mulla Krekar» kom etter angrepet på ukeavisa Charlie Hebdo i Paris. Da alle andre viste sympati for Charlie Hebdo, valgte Frøysa å stå opp for mulla Krekar.

– Det er så lett for folk å være enige i at mulla Krekar er ond, men han har faktisk grunnleggende menneskerettigheter, som blir brutt.

Ifølge Frøysa er det ikke noe galt med rusmidler. Det er mennesker som er gale. Han er tilhenger av full legalisering av narkotiske stoffer. Legaliseringens bakside er at gutta på gata mister jobben.

– Det er underklassen som lever av å selge dop. Selv har jeg kommet opp i et høyt sosialt sjikt, med skikkelig kåk å bo i og utbetalt uføretrygd. Men for mange er dette er det eneste de har.

Hell i uhell

For fem år siden tok livet til Harald Frøysa en kraftig vending. Han var i skogen med noen venner. Han forteller at han falt ned en skrent. Prognosene var dårlige. Han skulle kanskje aldri gå igjen.

Han skulle egentlig vært i rehabilitering på Sunnaas i et år. Han var åpen om sin rusbakgrunn og måtte signere på at de kunne ta prøver. Da prøven slo ut positivt på cannabis, var det rett ut. Egentlig var det like greit, mener han. Ved siden av hospitset lå det nemlig en pub, og der møtte han Eva, sin nåværende forlovede.

Etter ulykken fikk Frøysa hjemme­sykepleier. Hun har hjulpet ham å få på plass både fast bolig og uføretrygd. I tillegg fikk sykepleieren ham inn på et halvt års kurs der han har fått hjelp til å bearbeide traumer etter seksuelt misbruk i barndommen.

– Nå forstår jeg reaksjonene mine. Jeg kan se og forstå når de kommer, og jeg har mottiltak jeg kan sette inn. Jeg har skjønt at jeg ikke bare er et surrehue som må skjerpe meg.

«Alt kan gå galt»

For Harald Frøysa er åpenhet veldig viktig, fordi skadene han ble påført tidligere i livet, er direkte årsaker til diagnosene hans og overlevelses-mekanismene han har utviklet.

Overlevelsesmekanismer er et av temaene i forestillingen «Alt kan gå galt», en scenedokumentar utviklet av Frøysa selv og Peter Daadtlan, som tidligere har jobbet i NRK Radio og nå er redaktør i podkast­kollektivet Frekvens. Basert på intervjuer og samtaler har de to satt opp en forestilling der Frøysa forteller sin historie, kombinert med kveding og projisering av tegninger.

Forestillingen har blitt vist på dokumentarfestivaler i Fredrikstad og Trondheim det siste året. Etter visningen i Trondheim kom noen bort til Frøysa og fortalte at livet deres ble endret der og da. Det var sterkt, minnes han. Men da forestillingen skulle settes opp i Oslo, gikk det galt. Uenigheter med arrangøren gjorde at den måtte avlyses. Målet nå er å få vist den i hovedstaden, på Frøysa sin hjemmebane.

Familiefar

I dag lever Harald Frøysa sammen med forloveden Eva og deres felles datter på snart to år.

– Hvis du skal nevne henne i artikkelen din, må du kalle henne «Lindiwe», det betyr «vi har ventet på deg» på swahili, sier Frøysa.

Han forteller at datteren er helt skjermet fra rus. Både av juridiske årsaker og for at han skal slippe å forhandle med seg selv om hva som er greit og ikke.

– Jeg har fortsatt utfordringer, men jeg har et godt liv. Det kan være vanskelig å tro på seg selv, men jeg har et håp om at livet fortsetter å være bra, og at det skal bli bedre.

Frøysa har turt å være seg selv og følge sin egen vei. I forestillingen «Alt kan gå galt» er han utleverende, på både godt og vondt.

– Jeg håper publikum kan tenke at det ikke er nødvendig å gå og skjule alt det de går og later som om ikke eksisterer. Kanskje det kan føre til at de klarer å ikke bare akseptere, men til og med like seg selv. Selv om vi mennesker er forskjellige, så sliter vi stort sett med de samme utfordringene.

livet@klassekampen.no

Hanna Hauan er deltaker på Klassekampen-akademiet.

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.27

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk