Torsdag 7. juni 2018
FRYKTER KUTT: Litteraturviter Toril Moi, som til daglig jobber ved Duke University i USA, forteller at hun bruker nett­ressursene til Ibsensenteret hver gang hun skal skrive noe om Ibsen. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
• I morgen blir Ibsensenterets skjebne avgjort • Ibsen-forskere og teatervitere ber HF-fakultetet om å snu
Ber for Ibsensenteret
Undersak

Kan få nei

Kirsti Koch-Christensen, tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, er vararepresentant til styret ved Humanistisk fakultet i Oslo. Hun var en av flere som på forrige styremøte uttrykte støtte til Ibsen­senterets nåværende finansieringsmodell.

– Et unisont styremøte ga uttrykk for at de øremerkede midlene bør opprettholdes, uten at noe beløp ble nevnt. Derfor er jeg forundret over forslaget som nå foreligger til vedtak, sier Koch-Christensen, som ikke er kalt inn til morgendagens styremøte.

Fakultetsledelsen har heller ikke lagt fram noen alternative modeller styret kan vurdere, noe Koch-Christensen mener er i strid med forutsetningene.

Hun får støtte av styremedlem Gjertrud Flermoen Stenbrenden.

– Dette er stikk i strid med hva et enstemmig fakultetsstyre uttrykte, om at de fortsatt støtter øremerking av midler til senteret. Visse oppgaver er av så stor nasjonal betydning at de krever litt ekstra finansiering, sier Stenbrenden, som er førsteamanuensis i engelsk språk ved universitetet.

Slik hun tolker tilbakemeldingene fra andre styremedlemmer, vil fakultetsledelsen trolig ikke få flertall i morgen.

Arne Bugge Amundsen, dekan ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, har tidligere svart at han mener forslaget er i tråd med styrets forutsetninger, og har ingen ytterligere kommentar til saken.

FRYKTER KUTT: Vigdis Ystad.
FRYKTER KUTT: Keld Hyldig.
Forskere, forfattere og teatervitere fra Norge og utland mobiliserer for å redde Ibsensenteret fra kraftige kutt i bevilgningene.

Akademia

I morgen vil styret ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo bestemme Ibsensenterets videre skjebne. På bordet ligger et forslag fra fakultets dekan Arne Bugge Amundsen om å redusere de øremerkede midlene til senteret med inntil 75 prosent.

Som Klassekampen skrev tidligere denne uka, frykter Ibsensenterets leder at kuttene vil få dramatiske konsekvenser for senterets evne til å drive videre, ikke minst de digitale databasene som deles med forskere og teatervitere over hele verden.

En rekke forskere, teater­vitere og forfattere har kastet seg inn i debatten. En av dem er litteraturprofessor Toril Moi, som mener senteret er av uvurderlig betydning for Ibsen- og teaterforsk­ningen.

Ikke minst er de tre Ibsen-databasene senteret har utviklet, helt avgjørende for å gi institusjonen internasjonal rekkevidde, mener Moi.

«De hjelper teaterfolk, oversettere og forskere ikke bare i Norge, men over hele verden. De må sikres god drift for all framtid», skriver Moi i en e-post til Klassekampen.

Fakta

Ibsensenteret:

• Senter for Ibsen-studier er et knutepunkt for forsk­ning, dokumentasjon og undervisning om Henrik Ibsen.

• Ledelsen ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo vil kutte i de øremerkede midlene til senteret, noe som vil blir avgjort på styremøte i morgen.

• I forslaget står det at de øremerkede midlene kun skal dekke en prosentvis andel av lønnskostnadene til senterets stillinger.

• Ibsensenterets ledelse mener forslaget vil gi 75 prosent mindre i samlet tilskudd, og frykter senteret vil bli nedlagt.

Hadde nytte av Ibsen-baser

I 2006 ga Moi ut boka «Ibsens modernisme» til strålende kritikker. Boka ville ikke blitt like vellykket uten tilgang til Ibsensenterets digitale ressurser, mener Moi, som hadde flere opphold ved senteret under arbeidet med boka.

«Nå bruker jeg nettressursene fra USA hver gang jeg skal skrive noe om Ibsen», skriver Moi.

– Hvilket ansvar mener du Universitetet i Oslo har for å ivareta et nasjonalt senter for dokumentasjon, forskning og formidling av Ibsen og hans verker?

«Norge som nasjon har det ansvaret. Om ikke Universitetet i Oslo vil gjøre det, må ressursene gis til en annen egnet institusjon. Men Ibsensenteret må bestå», skriver Moi.

Internasjonal støtte

Også fra utlandet har det strømmet på med støtteerklæringer. Flere av disse fulgte med som vedlegg til sakspapirene til det forrige styremøtet ved Humanistisk fakultet, som fant sted i april.

«Jeg vil oppfordre styret å anerkjenne betydningen av senterets arbeid for å støtte kunstnere som meg selv, som er sterkt inspirert av Ibsen og hans arbeid», skriver dramatikeren Samuel Adamson, som blant annet har satt opp en rekke Ibsen-stykker for Royal National Theatre i London.

Flere anerkjente Ibsen-forskere fra universiteter i utlandet har også meldt inn sin bekymring, som Berkeley-universitetet i USA og Nordisk institutt ved Fudan-universitetet i Shanghai.

Fra Oxford i England skriver teaterviter og engelskprofessor Kirsten E. Shepherd-Barr at det vil være «katastrofalt dersom senterets kapasitet svekkes slik at det ikke lenger vil kunne være verdensledende».

Foreslår å flytte ansvaret

En av Norges fremste Ibsen-forskere, litteraturprofessor Vigdis Ystad ved Universitetet i Oslo, har også kastet seg inn i diskusjonen om Ibsensenterets framtid.

Ystad var initiativtaker til å etablere et nasjonalt senter for Ibsen, som ble lagt til Nasjonalbiblioteket i Drammensveien da det ble åpnet i 1993.

– Jeg mener det var galt å flytte Ibsensenteret til Blindern. Da det var lokalisert i Drammensveien, hadde senteret en mye større appell til publikum. Nå er det blitt et isolert miljø som er tilbaketrukket fra offentligheten. Senteret kunne i stedet vært et nasjonalt ansvar under Nasjonalbiblioteket, sier hun.

I et brev til fakultets­styret skriver Ystad at ressursene som er satt av til å vedlikeholde den digitale databasen med Ibsens samlede skrifter, er for knappe, og ber om at de øremerkede midlene ikke blir kuttet.

– Bør være fristilt

Ledelsen ved Humanistisk fakultet i Oslo begrunner sitt kuttforslag med at Ibsensenteret i dag får i pose og sekk. Samtidig som senteret mottar 5,6 millioner i øremerkede midler, får det tilskudd via studie- og forskningspoeng som alle institutter ved fakultetet.

Dersom de øremerkede midlene blir kuttet i morgen, vil senteret gå fra åtte millioner kroner i totale inntekter til knappe 2,5 millioner kroner, hevder senterets leder.

Ibsenforsker og teaterviter Keld Hyldig ved Universitetet i Bergen mener Ibsensenteret ivaretar et særskilt nasjonalt og kulturpolitisk ansvar ved å formidle, dokumentere og forske på Norges desidert mest kjente og spilte dramatiker.

– Derfor bør det fortsatt være fristilt fra den vanlige driften ved universitetet. Senteret har et stort ansvar med å ivareta og videreføre en sentral del av norsk kulturarv, sier Hyldig.

– Hvis ikke Universitetet i Oslo er villig til å bære dette ansvaret, bør Kultur- eller Kunnskapsdepartementet gripe inn og pålegge universitetet å sikre senterets framtid. Hvis ikke bør ansvaret overføres til en annen institusjon, mener han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk