Onsdag 6. juni 2018
MULIG OPPTRAPPING: Et militært kjøretøy frakter missiler forbi et portrett av Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei under Irans militærdag 18. april. Nå varsler Khamenei at Iran kan starte opp igjen anrikingen av uran. Dette legger press på EU og de andre partene i atomavtalen. FOTO: ATTA KENARE, AFP/NTB SCANPIX
Teheran forbereder seg på at EU ikke klarer å levere på atomavtalen:
Varsler uran-opptrapping
AVTALE: Iran fyrer opp før G7-toppmøtet fredag og varsler at de kan gjenoppta anrikingen av uran. Presset øker på EU for å sikre atomavtalens framtid.

Iran

Tollstriden mellom USA og EU er for Iran det atomavtalen med Iran er for Russland: Begge har fått mulighet til å løfte seg diplomatisk på grunn av Washingtons slagskygge.

Etter det turbulente finansministermøtet i Whistler i Canada i forrige uke, benytter Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei opptakten til toppmøtet i G7 i La Malbaie i Quebec i Canada på fredag til å tørke støv av Irans sentrifuger:

– Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er forpliktet til snarlig å gjøre forberedelser til å oppnå 190.000 SWU innenfor atomavtalen, sa Khamenei i sin tale mandag.

SWU (separative work units) er målet for kapasiteten til å anrike uran. 190.000 SWU er langt over begrensningene som er nedfelt i avtalen, men samsvarer med ambisjonene for elektrisitetsnettet som Khamenei streket opp i 2014, før avtalen ble inngått, og er nedfelt i loven som ble vedtatt av nasjonalforsamlingen Majlis i oktober 2015, om sanksjonene ikke blir hevet i samsvar med avtalen.

Det skal skje i løpet av to år.

– Den iranske nasjonen og dens regjering vil ikke tolerere både å være underlagt sanksjoner og ha sitt atomprogram begrenset og fengslet, slo Khamenei fast.

Fakta

Iran-avtalen:

• Atomavtalen ble inngått 14. juli 2015. 12. mai varslet president Donald Trump at USA vil trekke seg og gjeninnføre og skjerpe sanksjonene.

• USA krever at Irans atomprogram blir stanset også etter 2025, at rakettprogrammet, med 2000 kilometer rekkevidde, blir inkludert i avtalen og at Teherans politikk i Midtøsten blir trukket inn.

• Ayatolla Khamenei betegner det som «økonomisk og psykologisk krigføring», men holder diplomatiet åpent.

• Anriking av uran var sentralt punkt i avtalen. Iran forbereder å starte opp igjen om avtalen ryker. Den er nå bare til forskning.

Atomavtalen

Siden Khamenei ikke oppga noe tidspunkt, blir utspillet tolket som betimelig påminning til EU og E3 (Tyskland, Frankrike, Storbritannia) som alle deltar på G7-møtet sammen med EU-landet Italia, om å redde atomavtalen selv om USA har forlatt den.

– Våre fiender vil aldri være i stand til å stanse vår kjernefysiske framgang. (…) Det er en dårlig drøm og vil aldri skje, understreket Khamenei i sin fjernsynstale hvor han holdt fast ved at Iran vil overholde avtalen.

Teheran insisterer at de ikke har noe atomvåpenprogram med henvisning til ayatolla Khomeinis fatwa.

I henhold til avtalen skal anrikingen av uran som alle land som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen, har rett til, skje først i siste fase av avtalen mot slutten av neste tiår. Iran hadde en kapasitet på om lag 42.000 SWU da avtalen ble inngått.

– Khamenei er urovekkende ambisiøs. Han leker med oss, sier Simon Henderson i tankesmia Washington Institute for Near East Policy, til Financial Times.

IAEA i Wien går god for at Teheran overholder avtalen.

Merkel og Macron

De øvrige signaturlandene for atomavtalen med Iran er Russland og Kina. Det gir Moskva en diplomatisk åpning.

18. mai møtte president Vladimir Putin kansler Angela Merkel i Sotsji, OL-byen som har blitt storpolitisk møteplass. Der fikk han høre at Tyskland har «strategisk interesse» av gode forbindelser med Russland.

Uka etter var Frankrikes president Emmanuel Macron på det årlige St. Petersburg internasjonale økonomiske forum som fremste utenlandsgjest.

Han gjentok etter Merkel behovet for strategiske forbindelser med Russland og fastholdt støtten til atomavtalen, noe Merkel gjentok etter møtet med Israels statsminister Binyamin Netanyahu i Berlin mandag.

Netanyahu er samstemt med USAs president Donald Trump om at det er en «svært dårlig avtale» blant annet fordi «den ikke tar opp spørsmålet om Irans ballistiske missiler og ikke spørsmålet om Irans aggresjon».

Vil hindre sanksjoner

Iran-avtalen står høyt på dagsordenen for G7-møtet hvor i hvert fall Macron vil snakke med Trump på sidelinja.

EU og E3s hovedstrategi er å forsøke å forhindre Trump i å gjeninnføre sanksjoner som i neste omgang treffer tredjepart, det vil si europeiske, asiatiske og andre selskap og finansinstitusjoner som opererer i Iran.

Myndighetene i Washington har varslet slike sanksjoner i løpet av 90 til 180 dager, og EU er i gang med lovgivning som kan møte sanksjonene tilsvarende de tiltakene som ble gjort i 1996 for å imøtegå USAs Iran Libyas Sanctions Act (Ilsa) og Helms/Burton-loven mot Cuba.

Iran har kunnet heve oljeeksporten etter at det ble lempet på sanksjonene som del av avtalen, men iranske myndigheter trenger fortsatt EU-landenes hjelp for å kunne skipe og forsikre oljeleveransene til Europa. Det er stor sannsynlighet at USA nettopp vil ramme energisektoren, og usikkerheten har fått franske Total til å varsle at de vil trekke seg ut av det enorme gassfeltet South Pars i Golfen.

Andre europeiske selskap holder igjen med investeringer av frykt for sanksjoner og juridiske problemer som ikke blir fanget opp av de direkte betalingskanalene til sentralbanken i Teheran som EU er i ferd med å rigge opp for å unngå amerikanske straffetiltak. Det er det amerikanske, ikke det iranske, markedet som veier tyngst.

Europeisk misnøye

Europa nærer litt et lite håp om at handelsbråket kan få Trump til å legge sanksjonene på is eller ikke la dem ramme tredjepart. Med tanke på hvordan USA har skrudd til sanksjonene mot Russlands energisektor slik at de vil treffe europeiske energiselskap, gir det lite næring til håpet med tanke på at EU støtter sanksjonsregimet mot Russland selv om det har kostet næringslivet i Tyskland og Frankrike milliarder.

Når det gjelder Iran, har ikke Macron vunnet fram i EU med forslag om tiltak mot Teherans rakettprogram og politikk i Midtøsten eller å stramme til visse deler av atomavtalen som skal blidgjøre Washington. Her er det i første rekke Italia som har gått imot og har fått med seg landskvinnen Federica Mogherini, EUs utenrikssjef.

Det er imidlertid tydelige tegn til at Berlin og Paris nå forsøker å få en mer balansert utenrikspolitikk med hensyn til Trump, uten å bryte «det sterke transatlantiske forholdet», slik Merkel understreket i Sotsji.

Merkel har uttrykt åpent, med stor irritasjon, at Tyskland ikke nødvendigvis er forpliktet til å overholde toprosentkravet til Nato-budsjettet, slik Trump har krevd.

Ingen reforhandling

Khamenei gjentok mandag at det er totalt uaktuelt for Iran å reforhandle avtalen for å fange opp rakettprogrammet og forlenge visse tidsfrister for å heve sanksjoner.

– Fienden vet at om han treffer med én missil, vil han bli rammet av ti tilbake, sa ayatollaen.

Teheran har sett hvordan USA, Frankrike og andre europeiske våpenleverandører har rustet opp Saudi-Arabia og Emiratene med sofistikerte missiler og lever under konstante trusler fra Israel.

peterm@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk