Tirsdag 5. juni 2018
RISIKERER KUTT: – For 25 år tok Universitetet på seg ansvaret med å forvalte kulturarven etter Ibsen. Nå kan alt bli kastet på båten, sier Ibsensenterets leder Frode Helland.
• Ibsensenteret frykter vingestekking og nedleggelse • Fakultetsledelsen vil kutte i øremerkede midler
Ibsensenter under press
Undersak

Dekanen ved HF-fakultet avviser anklagene

Arne Bugge Amundsen, dekan ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, tilbakeviser at forslaget om ny finansieringsmodell inngår i en plan om å strupe Ibsensenteret.

«Ibsen-senteret gjør et viktig arbeid, og fakultets­ledelsen har ingen planer om å nedlegge Ibsensenteret, si opp ansatte eller å gjøre deres spesielle oppgaver innenfor dokumentasjon og formidling umulige å løse. Det er vanlig prosedyre at utlysninger av faste stillinger skal behandles av fakultetet», svarer Bugge på e-post.

Han er også uenig i at forslaget han vil fremme på fredagens styremøte, er i strid med forutsetningene styret la på møtet i april.

«Styret var entydig på at de ønsket øremerking av Ibsen­senterets virksomhet, men det kom også klart frem at man ikke på forhånd ville ta stilling til omfang og prinsipper for øremerkingen.»

– Ifølge Frode Helland vil senteret gå fra 7,7 millioner kroner til om lag 2,5 millioner kroner i samlede bevilgninger?

«Det er ikke riktig. I tillegg til øremerkede midler vil senteret ha andre inntekter, for eksempel fra resultatinntekter og studieplass­inntekter. Fram til nå har Ibsen­senteret fått både i pose og sekk, og det er det ingen andre i vårt system som har hatt.»

Amundsen skriver at forslaget han fremmer over fakultetsstyret fredag, inne­bærer at det fortsatt finnes øremerkede midler til arbeidet med databasene.

PÅ NETT: En karikaturtegning av Max Beerbohm fra 1904 er bare en av flere tusen bilder og illustrasjoner som er lagt ut i Ibsenarkivet.
Ibsensenterets leder Frode Helland frykter for senterets framtid. Han anklager ledelsen ved Humanistisk fakultet i Oslo for å ville kutte hardt i de øremerkede bevilgningene.

Akademia

«I 1996 er det 90 år siden vår dikterhøvding Henrik Ibsen døde. Det er følgelig på høy tid at tanken om et senter viet ham og hans livsverk blir realisert», skrev Aftenposten på lederplass da Ibsensenteret ved Universitetet i Oslo ble åpnet i 1993.

Senteret har seinere etablert seg som et internasjonalt anerkjent forskningssenter for dokumentasjon og forskning på Ibsens verker. I år feirer senteret 25-årsjubileum, men om det blir flere jubileer framover, er slett ikke sikkert, frykter senterets leder Frode Helland.

Fredag la Arne Bugge Amundsen, dekan ved Humanistisk fakultet, fram et forslag som ifølge Ibsensenteret innebærer mellom 70 og 75 prosent kutt i de øremerkede bevilgningene.

– Dette likner på prosessen vi har hatt med nedleggelsen av teatervitenskap som selvstendig fag ved Universitetet i Oslo. Dersom de øremerkede midlene blir kraftig kuttet, har vi ikke lenger noe fullverdig ibsensenter, men en liten forskergruppe bestående av et par–tre forskere, sier Helland.

Fakta

Ibsensenteret:

• Senter for Ibsen-studier er et knutepunkt for forsk­ning, dokumentasjon og undervisning om Henrik Ibsen.

• Det ble opprettet i 1991 av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo, formelt åpnet i 1993.

• I 2010 ble senteret underlagt Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).

• 200 millioner kroner i offentlige og private tilskudd er investert i senteret over 25 år, hvorav 120 millioner kroner i Ibsen-databaser.

– Må spare overalt

Slaget om Ibsensenterets framtid står fredag denne uka, når styret ved Humanistisk fakultet samles. Forslaget fra fakultetsledelsen er å legge om på Ibsensenterets finansierings­modell. Fra å motta 5,7 millioner kroner direkte i øremerkede midler, skal de øremerkede midler kun dekke en andel av stillingene.

Dette vil ifølge Helland medføre at senterets samlede tilskudd blir skåret ned til beinet, fra 7,7 millioner kroner til om lag 2,5 millioner.

– Det er ingen tvil om at dette innebærer et drastisk kutt i inntektene. Vi må i så fall spare overalt hvor det spares kan, og selv da blir underskudd resultatet. Ibsensenteret vil stå igjen uten autonomi og handlingsrom, sier Helland.

I april fikk fakultetsledelsen motbør fra samtlige styrerepresentanter for et internt notat som foreslo å kutte alt av øremerkede midler til Ibsensenteret.

Det omarbeidede forslaget som blir lagt fram for styret fredag, legger opp til at senterets leder og tre vitenskapelige stillinger kun skal finansieres med 25 prosent fra øremerkede midler. I tillegg vil en heltids forskerstilling bli omgjort til en halv. Bibliotekaren vil kun være sikret øremerkede midler for en halv stilling i de neste fire årene.

– Jeg synes det er merkelig at dekanen kan legge fram et forslag som er i strid med hva et enstemmig fakultetsstyre satte som forutsetning i april. Da ga alle de andre i styret sin fulle støtte til at senteret fortsatt skal finansieres med øremerkede midler, og ba ledelsen utarbeide flere alternative forslag, sier Helland.

– I stedet legger fakultetet fram ett eneste forslag, som dessuten framstår som ullent og ugjennomsiktig.

Frykter kirkegården

Nøyaktig hvordan den foreslåtte finansieringsmodellen vil slå ut, er ifølge Helland for tidlig å forutse. Dersom antall årsverk og stillinger skal bevares, blir det Institutt for lingvistiske og nordiske studier som eventuelt må øke sine tilskudd over eget budsjett. Hvis ikke, må det kuttes drastisk i andre kostnader, som til vedlikehold og oppdatering av Ibsensenterets tre nettbaserte databaser.

Disse databasene er fritt tilgjengelig for forskere, studenter og teaterinteresserte i Norge og i utlandet, og har allerede kostet om lag 120 millioner kroner å utvikle:

«Ibsenarkivet» dokumenterer blant annet 2500 bilder fra teaterforestillinger, Ibsens egne malerier og tegninger samt portretter og karikaturer av Ibsen.

• «Henrik Ibsens skrifter» inneholder alt av skriftlig materiale fra Henrik Ibsens hånd: skuespill, dikt, brev og sakprosa.

• «IbsensStage» er en database med en mengde informasjon om over 20.000 oppsetninger av Ibsens skuespill, med mulighet til å kartlegge forbindelser mellom de ulike oppsetningene.

– Vi blir invitert til konferanser over hele verden for å fortelle om våre digitale ressurser, som er i internasjonal toppklasse. Men uten vedlikehold vil det ikke ta lang tid før alt blir utdatert og havner på den digitale kirkegården, frykter Helland.

– Langsom struping

De siste to årene har Nina Evensen vært ansatt i vikariat med faglig ansvar for senterets nettressurser. Men 10. mai hadde hun sin siste arbeidsdag, og siden da har ingen av databasene blitt vedlikeholdt.

– Ja, det er riktig at jeg ikke er ansatt lenger. Dekanen ga i begynnelsen av april beskjed om at det ikke blir aktuelt å forlenge noen av de midlertidige stillingene ved senteret, forteller Evensen, som nå vurderer andre jobbtilbud.

Hun er kritisk til at fakultetsledelsen ikke ventet med avgjørelsen før fakultetsstyret har behandlet budsjettsaken.

– I sum vil alle grepene fra fakultetsledelsen gjøre det vanskelig å drive senteret videre på sikt, tror Evensen.

Senterleder Helland føler seg ikke trygg på at ledelsen ved fakultetet ønsker fortsatt drift av Ibsensenteret, selv om dekanen under det forrige styremøtet avviste at det finnes «en hemmelig plan for avvikling».

Han viser til at fakultets­ledelsen skal ha trenert ansettelser ved senteret over flere år, slik at lønnsmidler har hopet se opp. At det står ubrukte lønnsmidler på budsjettet, blir i neste omgang brukt som argument for nedskjæringer, sier han.

– Over tid har vi sett hvordan dekanen forsøker å detaljstyre senteret, blant annet ved å blande seg inn i flere ansettelsessaker. Dette er bevisste, strategiske valg, og det er vanskelig å mene noe annet enn at det ser ut som en plan for å langsomt strupe senteret, sier Helland.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk