Fredag 1. juni 2018
FORMANINGER: Den digitale utviklingen i bokbransjen går for treigt, sa kulturminister Trine Skei Grande (til høyre) i går. Pilar-forlegger Jonas Forsang, forfatter Tom Egeland, Aschehoug-direktør Kari J. Spjeldnæs og Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik lyttet.
Norsk bokbransje ligger kraftig bakpå når det gjelder digitale løsninger, mener kulturministeren:
Ga bokbransjen tyn
Kulturminister Trine Skei Grande kom med klare formaninger til bokbransjen under en debatt om børs og bredde på Lillehammer i går.

FESTIVAL

– Jeg må nesten spørre deg: Synes du det funker kjempebra i den digitale delen av bokbransjen nå?

Midt under den store bransjedebatten i Lillehammer kino, der bokfolket hadde benket seg under en svak eim av popkorn, snudde kulturminister Trine Skei Grande (V) seg mot Aschehougs direktør for litteratur Kari J. Spjeldnæs.

– Ja, svarte Spjeldnæs etter noen sekunders betenkningstid.

– Da må du legge merke til at folk stort sett kjøper e-bøker på engelsk, ikke på norsk. Ungdommene leser ikke bøker lenger. Hvis bokbransjen mener at alt er bra i det digitale tilbudet, har vi en kjempe­utfordring, sa Grande.

Fakta

Børs og bredde:

• Debatten «Børs og bredde?» gikk av stabelen på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i går.

• Temaet for debatten var nye utfordringer i økosystemet norsk forlagsbransje er bygget opp rundt.

• Kulturminister Trine Skei Grande (V), direktør i Aschehoug Litteratur Kari J. Spjeldnæs, forfatter Tom Egeland, leder i Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik og forlegger i Pilar Jonas Forsang satt i panelet. Hilde Sandvik var ordstyrer.

Vil ha med de unge

Dette var refrenget fra kultur­ministeren i den timen som var satt av til å diskutere bokbransjens bredde, børs og katedral på Lillehammer. Det må bli lettere å kjøpe e-bøker, strømmetjenestene må åpne opp for titler fra flere forlag, og forretningsmodellene i de digitale delene av bransjen må ivareta både bredden og bestselgerne, var budskapet fra Grande.

Selv hadde hun kjøpt seg Kindle, fortalte hun. Til hennes ergrelse blir det mest engelsk litteratur på den.

– Mange av oss har et hellig forhold til papirboka. Vi fyller stua vår med irriterende mengder av dem. Men det betyr ikke at papirboka tjener alle formål. Det er kanskje ikke oss gamliser vi skal greie å omvende til å bli e-boklesere. Men de unge må vi greie å få med oss. Hvis vi ønsker at e-boka skal ta av, gjenstår det flere koder å knekke, manet Grande.

Men fra bransjens frammøtte ble det helt kalt vann i blodet på kulturministeren.

– Jeg har ikke noe ønske om at det digitale plutselig skal skyte fart, eller at det skal ta av. Jeg tror det er viktig at det ikke går for fort. Vi befinner oss kanskje i bunnen av en kjellertrapp, og må gå den opp, trinn for trinn, sa Spjeldnæs, som minnet om at den store bærebjelken i boksalget i dag fremdeles er i den fysiske bokhandelen.

Litt som Coca-Cola

De to forfatterne i panelet, Tom Egeland og Heidi Marie Kriznik, påpekte på sin side at forfatterøkonomien også settes på prøve av nye, digitale aktører.

– Amazon er litt som Coca-Cola. Det er et råkommerst, internasjonalt selskap som låser bøker til sine egne lesebrett og som gjerne dumper prisene på bestselgerne. Men ingen forfattere kan leve av at en bok koster 49 kroner, slik det er hos Amazon. Vi er så mange som skal dele på inntektene. Man må også se på hva et hus eller en kanne bensin koster i Norge sammenliknet med prisene i USA. Norske bøker må forholde seg til det norske markedet, sa Egeland.

Kriznik påpekte at bokhandlene kan bidra til å ivareta bredden i litteraturen, både gjennom litteraturabonnementene og som formidlere.

– Det er jeg enig i, men vi lever tross alt i en digitalisert, internasjonal verden. Bokbransjen må tilby noe som gjenspeiler det. Du kan faktisk ikke bare tilby leserne bøkene på pdf, sa kulturminister Trine Skei Grande.

Det fikk Spjeldnæs til å reagere.

– Det er faktisk ikke slik at vi leverer bøkene i pdf-format. Alle bøker som kommer ut, utgis i epub-format, som kan kjøpes i nettbokhandlene.

Også de nye strømmetjenestene for e-bøker og lydbøker, Storytel og Fabel, ble tatt opp i debatten.

Klassekampen skreiv tidligere denne måneden om at 80 prosent av utvalget i Storytel kommer fra Cappelen Damm – og at forlaget har flere andre salgskanaler med en tilsvarende overvekt av titler fra eget forlag. Grande var opptatt av at skaffe- og leveringsplikten også må gjelde i de nye salgskanalene.

Til Klassekampen sier Grande at hun selv bruker både Storytel og Fabel, og at hun ser at utvalget er skeivt.

– Jeg er bekymret for at økosystemet bokbransjen hele tida har forholdt seg til, ikke skal tas med i disse nye kanalene. Slik det fungerer i dag, er disse aktørene litt som Amazon. Vi må verne om bredden, og der må vi være offensive.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk