Onsdag 30. mai 2018
SLÅR TILBAKE: På bokmessa i Frankfurt i 2011 fikk Island formidlet at landet er en levende litterær nasjon, mener forfatter Sjón. FOTO: FREDRIK SANDBERG, TT
• Island doblet antall bokoversettelser i årene etter Frankfurt • Salget av finsk litteratur økte med 140 prosent
Tydelig Frankfurt-effekt
Jan Kjærstads kritikk av Norges satsing på bokmessa i Frankfurt møter motbør i Finland og Island. – Islands deltakelse var en stor suksess for litteraturen, sier forfatteren Sjón.

litteratur

Forfatter Jan Kjærstad har skapt debatt med sitt angrep på satsingen på Norge som æresgjest ved bokmessen i Frankfurt. I et innlegg i Aftenposten forrige uke tok Kjærstad opp det han mente var unødvendig pengebruk for en kortvarig gevinst.

Forfatteren trakk spesielt fram de tidligere æresgjestene Island og Finland og viste til at de fikk tusenvis av oppslag i mediene.

I innlegget skriver han:

«Det man ikke sier, er at disse oppslagene er glemt dagen etter. Rekk opp hånden den som vet mer om islandske og finske forfattere – eller om Island og Finland i det hele tatt – etter at disse to landene var i fokus i Frankfurt?»

Nå møter han motbør fra kollegaer og ansatte i den finske og islandske bokbransjen.

«Alt i alt var Islands deltakelse en stor suksess for litteraturen», skriver forfatter Sigurjón Birgir Sigurdsson, bedre kjent som Sjón, i en e-post til Klassekampen.

Forfatteren, som vant Nordisk råds litteraturpris i 2005 for romanen «Skugga Baldur», mener Island fikk formidlet at landet er en levende litterær nasjon:

«Dette har ført til større interesse fra internasjonale forlag og styrket ryktet til islandsk litteratur. Noe vi fremdeles ser resultatene av».

Fakta

Norge i Frankfurt:

• I oktober 2019 er Norge gjesteland på bokmessa i Frankfurt.

• Messen regnes som verdens viktigste og største møteplass for bokbransjen.

• 53 millioner kroner er foreløpig budsjett for den norske deltakelsen.

• Gjesteland-ordningen ble innført i 1976 for å fremme latinamerikansk litteratur.

• I år er Georgia gjesteland, mens Frankrike var i 2017.

Islandsk suksess

Også i rene tall ser både Island og Finland en klar effekt av deltakelsen i Frankfurt.

Island var æresgjest ved Frankfurt-messen i 2011. Fra 2009 til 2013 har det vært en dobling av antall oversettelser fra islandsk til andre språk. Reisestøtten til islandske forfattere på internasjonale promoteringsoppdrag har økt i antall fra 23 i 2010 til 58 i 2017, viser tall fra Det islandske litteratursenteret.

«Vi kan både se og måle en veldig klar Frankfurt-effekt», skriver Hrefna Haraldsdóttir i en e-post til Klassekampen.

Hun er direktør ved Det islandske litteratursenteret som er ansvarlig for promoteringen av islandsk litteratur internasjonalt.

«Det er derfor ingen tvil om at Islands deltakelse som æresgjest i Frankfurt hjalp til å sette islandsk litteratur på kartet til internasjonal forlagsbransje. I tillegg ser man andre effekter som økt kulturturisme og større interesse for islandsk litteratur blant internasjonale journalister», forteller Haraldsdóttir.

Færre titler, mer penger

Finland var hovedland under bokmessa i Frankfurt i 2014. Ser man på antall oversatte bøker til alle språk, ser man en klar Frankfurt-topp:

I 2012 ble 286 finske titler oversatt, mens tallet var 338 i fjor. I Frankfurt-året 2014 ble 431 bøker oversatt.

– Nedgangen etter 2014 var forventet. Etter at alle tyske forlag har oversatt finske bøker er det naturlig med en pause, sier Silja Hakulinen, kommunikasjonssjef i Finnish Literature Exchange (FILI), på telefon fra Helsinki.

Hun påpeker imidlertid hvordan inntjeningen på finsk litteratureksport har økt i samme periode, til tross for nedgangen i antall oversettelser. I 2011 utgjorde salget av finsk litteratur rundt 1,3 millioner euro, mens det i 2016 var oppe i 3,1 millioner.

– Vi opplever høyere inntjening etter Frankfurt fordi større seriøse forlag har oppdaget finske forfattere. Det er ikke lenger små uavhengige forlag som vil gi ut en rar finsk bok, sier Hakulinen.

– Frankfurt er ikke bare tysk, men en global begivenhet. Messen fungerer som en portvokter til alle andre markeder, som det engelske, franske og asiatiske. Vi opplever også at mindre kjente finske forfattere plutselig blir svært populære i andre land, forteller hun.

Finland ønsket å bruke Frankfurt først og fremst for å vise fram finsk litteratur. De kalte satsingen «Finland. Cool.», og i motsetning til eksempelvis Island, forklarer Hakulinen, var det lite fokus på å trekke turister til landet.

– Det var lite reinsdyr og julenisser. Vi ville at finske forfattere og bøkene deres skulle bære satsingen selv. Den prioriteringen er jeg i dag glad for, sier hun.

– Hvilken effekt hadde deltakelsen i Frankfurt utover salg og oversettelser?

– Effekten av noe sånt er mer kvalitativ og lite målbar, men jeg tror også forfatterne som deltok kom tilbake med nye ideer. Den viktigste effekten var at deltakelsen profesjonaliserte og internasjonaliserte hele litteraturfeltet. Frankfurt-effekten går dermed begge veier og åpnet også våre øyne for verden der ute, sier Hakulinen.

– Var det debatt i Finland om deltakelsen?

– Det blir alltid debatt. Spesielt om hvem som fikk være med og ikke. Vi hadde mye mindre budsjett enn dere i Norge har, men slike pengediskusjoner er uunngåelige.

Mer enn et fyrverkeri

Det såkalte æresgjestprogrammet i Frankfurt begynte i 1976 med hele Latin-Amerika – en deltakelse som skal ha vært viktig for både oversetting og lesning av latinamerikansk litteratur siden.

Siden den gang har alt fra land som India og Mexico til Sveits og Ungarn vært gjester. Det samme har større språkområder som det arabiske og geografiske områder som Afrika sør for Sahara.

I oktober er det Georgia sin tur. På telefon fra flyplassen på vei til Georgia forklarer leder for æresgjest-programmet i Frankfurt, Simone Bühler, hva hun mener deltakelsen i Frankfurt også er.

– Effekten av å være æresgjest i Frankfurt er mer enn bare antall oversettelser og solgte bøker. Det handler om kulturformidling, innhold og ikke minst litteratur, sier hun.

Bühler tilbakeviser kritikken fra Jan Kjærstad.

– Jeg forstår at det har vært argumentert med at deltakelsen er som et fyrverkeri som koster mye penger, og er over på kort tid. Men en deltakelse er ikke over på kort tid. Den varer i minst tre år i forkant av messen og har ringvirkninger i mange år etterpå.

– Hvilke konkrete effekter har en slik deltakelse?

– Våre tall viser at det oversettes mellom 400–500 titler fra hvert hovedland hvert år. Det er imponerende tall. Vi fører ikke statistikk over salg, men jeg vet at det skaper ringvirkninger. Vi ser også at Frankfurt blir et springbrett og åpner opp helt andre markeder – ikke bare det tyske. Men som sagt handler dette om mer enn bare tall.

– Hva skal til for å få en slik effekt?

– Det viktigste er at gode, solide institusjoner støtter opp om satsingen. Det finnes tilfeller der vi ser at institusjonene ikke er sterke nok til å dra nytte av de langsiktige virkningene.

– Hva tenker du om at det blir debatt om dette i Norge?

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over at noen var bekymret for bærekraften til prosjektet i Norge. Jeg ser ingen grunn til at Norges deltakelse ikke vil bli en stor suksess og ha langvarig påvirkning. Dere har så veletablerte institusjoner og så utrolig dedikerte og profesjonelle folk som virkelig kan få dette til.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er rettet 30. mai 2018: Navnet til Simone Bühler var feilstavet og er rettet. Red.

Artikkelen er oppdatert: 30. mai 2018 kl. 10.42
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk