Klassekampen.no
Lørdag 26. mai 2018
Helvete heller!

Før eller siden åpner helvete seg, men veien ned dit er lang og broket. Hengebrua over Bjørnsjøhelvete er en av Nordmarkas godt bevarte hemmeligheter. Ikke ett eneste skilt finnes ned hit. Det skulle for så vidt godt la seg gjøre å skilte veien ned til helvete. Det er vel som oftest et sted man sjøl finner veien til.

Bjørnsjøhelvete refererer til det stedet hvor Bjørnsjøelva er på sitt smaleste og bratteste. Gamle dagers tømmerfløtere var helt avhengige av å få tømmeret ned elva fra Bjørnsjøen. Dette kunne bokstavelig talt fortone seg som et reint helvete i dette partiet av elva. De lange tømmerstokkene hadde en lei tendens til å sette seg fast i dette smale og meget dype juvet, for på den måten å blokkere slik at resten av tømmeret hopet seg opp. Derav navnet Bjørnsjøhelvete.

På slutten av 1940-tallet ble det visstnok bygget ei hengebru over juvet for å lette arbeidet for lysverkets folk som la opp strømledninger i området. Denne markahemmeligheten er selve målet for vår ekspedisjon.

Jeg har forlatt to barn på blåstien mot Bjørnholt for å finne den myteomspunne brua. Etter mye research fram og tilbake har det ikke lykkes meg å finne en nøyaktig beskrivelse av hvor den befinner seg.

Ingen vi har møtt på veien later til å kjenne til dette heller, men ett eller annet sted i en lysning på vei mot Bjørnholt skal det visselig være en sti ned til venstre som fører til helvete. Vi enes om at jeg skal gå først ned å sjekke for å unngå bomtur.

Stemningen er lett amper etter nesten to døgn i marka og ei søvnløs og kald natt. Etter mange skritt for små føtter er entusiasmen på dalende kurs. Magen skriker og sola steiker. Marka fortoner seg som et sommerparadis, men visse har begynt å tvile på om det faktisk finnes et helvete, eller om det hele bare er et vågalt påfunn for å komme seg ut i fri natur. Jeg bestikker barna med en sjokolade og starter nedstigningen til det vi tror, men ikke er riktig sikker på at er veien til helvete.

Jeg er i ferd med å gi opp da det plutselig går en faen i meg. Det er nesten utenkelig at det kan gjemme seg noe som helst annet inne i dette buskaset enn elg og andre skogsdyr. Kanskje blir jeg overfalt av en bjørn eller drept av en hoggorm. Jeg hører Bjørnsjøelva buldre lenger nede i juvet, og ganske riktig, jeg har blitt bønnhørt!

Gudene er med meg!

Langt der inne mellom trær og buskas åpner et fjernt helvete seg. Midt inne i marka, sikkert 13 meter rett ned i juvet, der hvor ingen skulle tru, der finnes det ei gammal og slitt hengebru!

nmoronski@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.22

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk