Klassekampen.no
Lørdag 26. mai 2018
No nordic noir: Den viktigste satsingen mot bokmessa i Frankfurt 2019 står norske forfattere for selv.
Vår kamp om Tyskland

For nordmenn er Tyskland et høyst takknemlig land å bo i. Jeg tror ikke det finnes noe folkeslag i verden som liker nordmenn mer. Men denne kjærligheten er ikke helt uten klisjeer, og skal man klare seg på de teutoniske sletter lenge er det en del kommentarer man bare må venne seg til.

Selv om jeg sier jeg kommer fra Oslo, lurer tyskerne på hvordan mørketiden er å leve med. Og hvis jeg forteller dem at det tar under én og en halv time å fly til Oslo fra Berlin, ser de på meg med vantro. Det er jo kortere enn til tyskernes andre hjemland, Mallorca, det kan umulig stemme.

Disse reaksjonene venner man seg til, men det som var mest enerverende i lang tid var tyskernes oppheng i nordic noir. Hvis det var snakk om norsk litteratur, var det i sammenheng med krim.

For rundt ti år siden så jeg en artikkel i en av Tysklands største aviser som viste bokomslag med rødmalte hytter på svaberg ved vannkanten. Det var enormt mange av dem, og det de hadde til felles, var at de var bokomslagene til skandinaviske krimbøker! Hva i alle dager var skremmende med hytter i strandkanten? Nå var det gått så langt at det virket som om selv midnattssolen kunne få tyskerne til å kjenne på sin berømte Angst.

Men så, i siste liten, kom heldigvis Karl Ove Knausgård og reddet oss. Plutselig var det ikke lenger nevrotiske og forfylla politikonstabler som trakk tyskerne til bokhyllene for norsk oversatt, men en nevrotisk plaget filf med stålblått blikk. Og på et blunk snakket man om Norge (og Skandinavia, tyskerne er ikke så opptatt av våre indre landegrenser) som et moderne land i verden.

De begynte å ta opp fedreperm, likestilling og sosialdemokrati, og ikke at vi tilsynelatende hadde psykotiske mordere på hvert gatehjørne og politikonstabler mer uskikket i tjenesten enn Eirik Jensen. Det var forfriskende.

Knausgård var selvfølgelig ikke den første norske romanforfatteren med stor suksess i Tyskland. Jostein Gaarder, Ketil Bjørnstad og dramatiker Jon Fosse var alle velkjente navn, men Knausgård ga tyskerne et nytt, nysgjerrig blikk på Norge, særlig med tanke på at blikket hadde vært så rødsprengt en god stund. Dette viste seg også etter hvert på tyske bokmesser; interessen for Norges lille stand ble stadig større.

Nå blir dette toppet når vi blir hovedland på bokmessa i Frankfurt i 2019. Denne messa er ikke bare den største, men også den eldste i verden, tross alt fant Gutenberg på trykkekunsten i Mainz, en boligmeglers steinkast unna. I Frankfurt handler det om bokrettigheter, og her pitcher man en 500-siders bok med én setning. Kanskje var det derfor lettere å selge inn Erling Kagges lille bok om stillhet framfor Jon Michelets snart seks bind store verk om norske krigsseilere. Til Frankfurt hadde agentene med en nedklippet versjon av sistnevnte, uten at det ga særlig resultater i fjor.

Men andre norske titler har blitt kjøpt glupsk inn de siste årene. Maja Lundes suksess er overveldende. Nå har hun ligget på Spiegels velrenommerte bestselgerliste i over et år, for tiden med to bøker. På bokmessa i Leipzig i mars fantes det egne vanndispensere med bilde av henne på.

Og la oss dvele litt ved vannet, for det har vi jo så rikelig med i Norge, tyskerne er misunnelige på det. Både Morten Strøksnes’ «Havboka» og Lars Lenths «Brødrene Vega» har blitt oversatt til tysk de siste årene, Lenths ble lansert i vår. Samtidig har begge forfattere gått hardt ut mot norsk oppdrettsnæring, i «Brødrene Vega» er det til og med en bærebjelke i historien.

Jeg lurer derfor litt på hva representantene fra den norske ambassade tenkte da Lenth på bokmessa i Leipzig i mars avsluttet sin opplesning med å spre det glade budskap: Don’t buy Norwegian farmed salmon! Før satsingen mot Frankfurt 2019 var norsk oppdrettslaks den eneste støtten norske kunstnere i Berlin kunne være sikre på å få fra ambassadehold. Nei, vi har ingen penger, men vil dere ha litt laks dere kan servere på vernissasjen? Nei, man ville ikke det. Nå, derimot, ser alt så mye bedre ut. Storsatsingen Frankfurt kommer med et eget velhonorert kulturprogram og ekstra støttepenger til oversettelser.

Nylig ble det også klart at den viktige bransjejazzfestivalen Jazz Ahead i Bremen henger seg på og sannelig gjør Norge til hovedland i 2019, de også. La oss håpe det gir enda flere norske forfattere og kunstnere en god fot innafor i det tyske markedet.

Det er i hvert fall ikke tyskere det står på, de har heldigvis blitt mer lystne på norsk samtidskultur enn norsk, moderne oppdrettslaks.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.26

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk