Fredag 25. mai 2018
MOT ABORT: Irske abortmotstandere får kritikk for å bruke skremselspropaganda for å vinne nei-stemmer. Her fra en demonstrasjon i Dublin. FOTO: BRIAN LAWLESS, AP/NTB SCANPIX
Irske abortmotstandere bruker harde midler for å beholde landets grunnlovsforbud mot abort:
Frykter abortdrama
Undersak

Svakeste grupper rammes hardest

– Alle veit at tusenvis av kvinner fra Irland tar abort hvert år også i dag. Spørsmålet er hvordan man kan få et forsvarlig aborttilbud, sier Eileen Flynn, som har engasjert seg tungt i ja-kampanjen.

Flynn tilhører selv en etnisk minoritetsgruppe kalt irske travellers – reisende, som utgjør noen titusener folk.

– Traveller-samfunnet har egne tradisjoner og verdier men har generelt lite utdanning. Arbeidsløsheten er skyhøy: 84 prosent er uten jobb. Siden jeg selv kommer fra dette samfunnet, som sliter med så mange hindre, ser jeg behovet for å stå opp for alle kvinner, sier Flynn.

Selv har hun aldri tatt abort, men støtter andres valg og retten til å velge.

– Det er store ulikheter i Irland, men er du fra en etnisk minoritetsgruppe, lider du mer. Ingen har en lett reise for å ta abort, men de som har penger, kan ta valget mye lettere. Arbeiderklassekvinner, innvandrere, reisende har færre jobbmuligheter og dårligere råd. Innvandrer- og flyktningkvinner har ofte heller ikke papirene som trengs for å reise til utlandet, sier Flynn.

Hun sier at mange også sliter med kulturelle og religiøse sperrer mot å ta abort og retter en tung pekefinger mot Irlands mektige katolske kirke.

– Vi i ja-kampanjen samler inn penger fra folk flest og har ikke så mye penger som nei-kampanjen. De får penger fra den katolske kirka, og det kommer folk fra USA for å hjelpe dem.

Flynn tør ikke ta et ja-flertall for gitt, men lover at kampen for ei mer liberal abortlov vil fortsette uansett utfall.

SPLITTET: Begge sider i debatten har kjørt store kampanjer for å overbevise velgerne.
TOPPTUNGT: Statsminister Leo Varadkar har gått tungt inn i abortkampen. Han vil fjerne forbudet mot abort. FOTO: BRIAN 8LAWLESS, PA/AP/NTB SCANPIX
KNAPT: Marginene er hårfine foran dagens folkeavstemning om Irlands abortforbud. De som vil heve forbudet, leder på målinger, men 20 prosent har ennå ikke bestemt seg.

abort-loven 40 år

– Det er en veldig skummel tid, og vi veit ennå ikke hvor vi vil ende, sier Eileen Flynn, aktivist for ja-sida i den irske folkeavstemningen i dag.

– Jeg håper folk i Irland tar riktige valg og gir kvinner rett til å velge selv. Men vi trenger at folk går for å stemme og at også menn stemmer ja, sier hun til Klassekampen.

– Der er ingenting radikalt eller progressivt ved å ta vekk retten til liv, sier abortmotstander Sinéad Slattery til den irske avisa The Irish Times, og tar til orde for adopsjon som alternativ til abort.

Fakta

Global abortkamp:

• I Norge ble retten til selvbestemt abort vedtatt av Stortinget 30. mai 1978. Klassekampen ser i en serie på abortkampen i en rekke land.

Abortkamp i Irland:

• Abort er ulovlig, unntatt for å redde den gravides liv. Irland har hatt flere folkeavstemninger om abort siden 1983.

• 1983: Det åttende grunnlovstillegget vedtas. Det garanterer fosterets rett til liv, og sidestiller det med mors liv, «så langt praktisk mulig».

• 1992: Ja-flertall i tre ulike avstemninger: om retten til å reise til utlandet for å ta abort, retten til å informere om abort, og prinsippet om at fare for selvmord teller som fare for mors liv og gir rett til abort.

• 2002: Omkamp om selvmords­prinsippet, som blir stående.

• I dag: Avstemning om å fjerne det åttende grunnlovs­tillegget. Knappe marginer på meningsmålinger.

Frykter «brexit-effekt»

I dag går altså irene til urnene for å avgjøre om de vil beholde tilleggsparagrafen i grunnloven som sterkt begrenser abort ved å sidestille fosteret og den gravides rett til liv, eller om de vil oppheve den og overlate til nasjonalforsamlingen å lage lover om abort.

Tilhengerne av å fjerne grunnlovstillegget leder fortsatt på meningsmålingene, ifølge The Irish Times med 47 prosent. Nei-sida får 28 prosent, og står særlig sterkt på landsbygda. 20 prosent har ikke bestemt seg eller vil ikke si hva de vil stemme.

Mange spår hårfine marginer i avstemningen. De overraskende resultatene i brexit-avstemningen og valget av Donald Trump gjør at mange tilhengere av endring frykter at noe lignende kan skje her.

«Skillet i meningsmålingene har krympet så mye at et resultat som ble tatt nesten for gitt, nå ligger på vippen», skriver den britiske avisa The Guardian.

Det har også vært frykt for at grupper utenfor Irland, særlig fra Nord-Amerika, vil forsøke å påvirke resultatet. I begynnelsen av mai varslet derfor søkemotoren Google at de ville stoppe all publisering av reklame knyttet til avstemningen, både på Google og Youtube. Også Facebook har forbudt all utenlandsk reklame knyttet til avstemningen. Dette har særlig rammet nei-sida, som ifølge NTB planla en større Youtube-kampanje.

Irland har en av Europas strengeste abortlover og tillater bare abort for å redde den gravides liv.

Det åttende grunnlovstillegget ble vedtatt i en folkeavstemning i 1983, og må derfor også fjernes i en folkeavstemning.

Et flertall for å fjerne «åttende» betyr ikke automatisk mer liberal abortlov. Men så lenge det står, har ikke det irske parlamentet mulighet til å reformere den strenge abortloven, noe mange nå ønsker.

Den irske statsministeren Leo Varadkar (Fine Gael) har gått tungt inn på ja-sida. Ved et ja-resultat vil regjeringen fremme et lovforslag om selvbestemt abort fram til tolvte svangerskapsuke.

Tøffe argumenter

Forkjempere for en liberal lov har argumentert med at minst 3000 irske kvinner årlig tar abort trass i forbudet, men at de fleste i dag reiser til England for å få gjort dette.

Viktige symbolsaker, som at tannlegen Savita Halappanavar døde av blodforgiftning i 2012 etter å ha blitt nektet abort, har slått tungt inn i debatten.

Kritikerne mener leger nøler for lenge med å utføre prosedyren ved livstruende tilstander, av frykt for å bryte loven. Abortmotstanderne har tatt i bruk svært tøffe argumenter. Sist uke gikk Varadkar ut med kritikk mot nei-sida for å skape forvirring, blant annet ved å si at liberalisering ville bety slutt på fødsler av babyer med Downs syndrom.

– Det er feil, fordi vi har gjort det veldig klart i den foreslåtte lovgivningen at funksjonshemning ikke vil være grunn til å avslutte et svangerskap, sa Varadkar.

Plakater med bilder av 24 uker gamle foster brukes i nei-sidas kampanjemateriell. I en video som ja-sida sprer, sier dr. Tierman Murray fra Doctors for Choice at bare én av 1000 aborter blir utført så seint i svangerskapet, og da gjerne i tilfeller av alvorlig misdannelse av foster, som for eksempel manglende hjerne.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Tirsdag 23. oktober 2018
DEKKHISTORIE: Amerikanske politikere og EU tror ikke på Saudi-Arabias forklaring om drapet på journalisten Jamal Khashoggi.
Mandag 22. oktober 2018
BEKLAGER: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) beklager at INF-avtalen ryker – og legger skylden på Russland.
Lørdag 20. oktober 2018
KRIGSSPILL: Den største Nato-øvelsen etter den kalde krigen begynner neste uke. 50.000 Nato-soldater skal øve på å komme Norge til unnsetning.
Fredag 19. oktober 2018
RAID: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen».
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.