Fredag 25. mai 2018
MOT ABORT: Irske abortmotstandere får kritikk for å bruke skremselspropaganda for å vinne nei-stemmer. Her fra en demonstrasjon i Dublin. FOTO: BRIAN LAWLESS, AP/NTB SCANPIX
Irske abortmotstandere bruker harde midler for å beholde landets grunnlovsforbud mot abort:
Frykter abortdrama
Undersak

Svakeste grupper rammes hardest

– Alle veit at tusenvis av kvinner fra Irland tar abort hvert år også i dag. Spørsmålet er hvordan man kan få et forsvarlig aborttilbud, sier Eileen Flynn, som har engasjert seg tungt i ja-kampanjen.

Flynn tilhører selv en etnisk minoritetsgruppe kalt irske travellers – reisende, som utgjør noen titusener folk.

– Traveller-samfunnet har egne tradisjoner og verdier men har generelt lite utdanning. Arbeidsløsheten er skyhøy: 84 prosent er uten jobb. Siden jeg selv kommer fra dette samfunnet, som sliter med så mange hindre, ser jeg behovet for å stå opp for alle kvinner, sier Flynn.

Selv har hun aldri tatt abort, men støtter andres valg og retten til å velge.

– Det er store ulikheter i Irland, men er du fra en etnisk minoritetsgruppe, lider du mer. Ingen har en lett reise for å ta abort, men de som har penger, kan ta valget mye lettere. Arbeiderklassekvinner, innvandrere, reisende har færre jobbmuligheter og dårligere råd. Innvandrer- og flyktningkvinner har ofte heller ikke papirene som trengs for å reise til utlandet, sier Flynn.

Hun sier at mange også sliter med kulturelle og religiøse sperrer mot å ta abort og retter en tung pekefinger mot Irlands mektige katolske kirke.

– Vi i ja-kampanjen samler inn penger fra folk flest og har ikke så mye penger som nei-kampanjen. De får penger fra den katolske kirka, og det kommer folk fra USA for å hjelpe dem.

Flynn tør ikke ta et ja-flertall for gitt, men lover at kampen for ei mer liberal abortlov vil fortsette uansett utfall.

SPLITTET: Begge sider i debatten har kjørt store kampanjer for å overbevise velgerne.
TOPPTUNGT: Statsminister Leo Varadkar har gått tungt inn i abortkampen. Han vil fjerne forbudet mot abort. FOTO: BRIAN 8LAWLESS, PA/AP/NTB SCANPIX
KNAPT: Marginene er hårfine foran dagens folkeavstemning om Irlands abortforbud. De som vil heve forbudet, leder på målinger, men 20 prosent har ennå ikke bestemt seg.

abort-loven 40 år

– Det er en veldig skummel tid, og vi veit ennå ikke hvor vi vil ende, sier Eileen Flynn, aktivist for ja-sida i den irske folkeavstemningen i dag.

– Jeg håper folk i Irland tar riktige valg og gir kvinner rett til å velge selv. Men vi trenger at folk går for å stemme og at også menn stemmer ja, sier hun til Klassekampen.

– Der er ingenting radikalt eller progressivt ved å ta vekk retten til liv, sier abortmotstander Sinéad Slattery til den irske avisa The Irish Times, og tar til orde for adopsjon som alternativ til abort.

Fakta

Global abortkamp:

• I Norge ble retten til selvbestemt abort vedtatt av Stortinget 30. mai 1978. Klassekampen ser i en serie på abortkampen i en rekke land.

Abortkamp i Irland:

• Abort er ulovlig, unntatt for å redde den gravides liv. Irland har hatt flere folkeavstemninger om abort siden 1983.

• 1983: Det åttende grunnlovstillegget vedtas. Det garanterer fosterets rett til liv, og sidestiller det med mors liv, «så langt praktisk mulig».

• 1992: Ja-flertall i tre ulike avstemninger: om retten til å reise til utlandet for å ta abort, retten til å informere om abort, og prinsippet om at fare for selvmord teller som fare for mors liv og gir rett til abort.

• 2002: Omkamp om selvmords­prinsippet, som blir stående.

• I dag: Avstemning om å fjerne det åttende grunnlovs­tillegget. Knappe marginer på meningsmålinger.

Frykter «brexit-effekt»

I dag går altså irene til urnene for å avgjøre om de vil beholde tilleggsparagrafen i grunnloven som sterkt begrenser abort ved å sidestille fosteret og den gravides rett til liv, eller om de vil oppheve den og overlate til nasjonalforsamlingen å lage lover om abort.

Tilhengerne av å fjerne grunnlovstillegget leder fortsatt på meningsmålingene, ifølge The Irish Times med 47 prosent. Nei-sida får 28 prosent, og står særlig sterkt på landsbygda. 20 prosent har ikke bestemt seg eller vil ikke si hva de vil stemme.

Mange spår hårfine marginer i avstemningen. De overraskende resultatene i brexit-avstemningen og valget av Donald Trump gjør at mange tilhengere av endring frykter at noe lignende kan skje her.

«Skillet i meningsmålingene har krympet så mye at et resultat som ble tatt nesten for gitt, nå ligger på vippen», skriver den britiske avisa The Guardian.

Det har også vært frykt for at grupper utenfor Irland, særlig fra Nord-Amerika, vil forsøke å påvirke resultatet. I begynnelsen av mai varslet derfor søkemotoren Google at de ville stoppe all publisering av reklame knyttet til avstemningen, både på Google og Youtube. Også Facebook har forbudt all utenlandsk reklame knyttet til avstemningen. Dette har særlig rammet nei-sida, som ifølge NTB planla en større Youtube-kampanje.

Irland har en av Europas strengeste abortlover og tillater bare abort for å redde den gravides liv.

Det åttende grunnlovstillegget ble vedtatt i en folkeavstemning i 1983, og må derfor også fjernes i en folkeavstemning.

Et flertall for å fjerne «åttende» betyr ikke automatisk mer liberal abortlov. Men så lenge det står, har ikke det irske parlamentet mulighet til å reformere den strenge abortloven, noe mange nå ønsker.

Den irske statsministeren Leo Varadkar (Fine Gael) har gått tungt inn på ja-sida. Ved et ja-resultat vil regjeringen fremme et lovforslag om selvbestemt abort fram til tolvte svangerskapsuke.

Tøffe argumenter

Forkjempere for en liberal lov har argumentert med at minst 3000 irske kvinner årlig tar abort trass i forbudet, men at de fleste i dag reiser til England for å få gjort dette.

Viktige symbolsaker, som at tannlegen Savita Halappanavar døde av blodforgiftning i 2012 etter å ha blitt nektet abort, har slått tungt inn i debatten.

Kritikerne mener leger nøler for lenge med å utføre prosedyren ved livstruende tilstander, av frykt for å bryte loven. Abortmotstanderne har tatt i bruk svært tøffe argumenter. Sist uke gikk Varadkar ut med kritikk mot nei-sida for å skape forvirring, blant annet ved å si at liberalisering ville bety slutt på fødsler av babyer med Downs syndrom.

– Det er feil, fordi vi har gjort det veldig klart i den foreslåtte lovgivningen at funksjonshemning ikke vil være grunn til å avslutte et svangerskap, sa Varadkar.

Plakater med bilder av 24 uker gamle foster brukes i nei-sidas kampanjemateriell. I en video som ja-sida sprer, sier dr. Tierman Murray fra Doctors for Choice at bare én av 1000 aborter blir utført så seint i svangerskapet, og da gjerne i tilfeller av alvorlig misdannelse av foster, som for eksempel manglende hjerne.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk