Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi må sørge for å skape høytider som inkluderer alle landets borgere.

Fellesfeiringer

GNISTRENDE FLAMMER: Sankthansdag har lange røtter i hele Norden. På tide å styrke tradisjonen igjen, skriver Helene K. Næss. MALERI: NIKOLAI ASTRUP, ST. HANSBÅL VED JØLSTERVATNET, 1909

«Vi kommer ned igjen ved Sankthans» sier jeg til naboene på hytta. Selv om denne merkedagen ikke lenger feires av så mange som før, er den stadig et viktig referansepunkt i vår felles kalender. Blant annet markeres nå begynnelsen på skoleferien over det ganske land, noe som vitner om en innforståtthet det i realiteten tar århundrer å bygge opp. Om cirka en måned begynner det å mørkne igjen. Det er noe vemodig over sommersolverv her opp i nord. Tidspunktet markerer både den lyseste natta i året men samtidig også at sola nå «snur» og at dagene heretter blir kortere og kortere. Man skal ikke ha bodd i lenge i Norge for at denne hendelsen røsker litt ekstra i hjerterøttene.

Lars Gule, Eivor Oftestad, Mina Bai, Anne Kalvig og Helene Næss skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.