Torsdag 24. mai 2018
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Audun Lysbakken (fra venstre), Trude Drevland, Manuela Ramin- Osmundsen og Bård Hoksrud blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag.
Halvparten at de politikerne som skandaliseres i mediene, tvinges til å gå av eller får andre formelle reaksjoner:
Antall skandaler øker
Undersak

– Får mindre støtte av partiene

– Partiene er ikke like villige til å støtte politikere som har kommet ut i hardt vær, som de var tidligere, sier samfunnsforsker Tor Midtbø om at rundt halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av eller må akseptere andre formelle reaksjoner.

Midtbø er til daglig professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og har gitt ut boka «Skandaler i norsk politikk». Han forteller at tidligere var det vanlig at politikere kunne bli sittende i sine posisjoner selv om de befant seg i en mediestorm. Han trekker fram Victor D. Norman (H), statsråd i Bondevik II-regjeringen, og som fikk mye oppmerksomhet i pressen for sitt private forbruk.

– Victor Norman ble sittende i stillingen en god stund på grunn av mediepresset og ikke på tross av det. Statsminister Kjell Magne Bondevik ba ham om å bli sittende.

– Hva er grunnen til at partiene er mindre villige til å støtte sine egne nå?

– Mange partiorganisasjoner har utarbeidet strategier som sier at man skal bli raskt ferdige med ubehagelige saker. Jeg har imidlertid gjort analyser som viser at de langsiktige effektene av politiske skandaleoppslag i mediene er ganske begrenset. Slik sett er det kanskje ikke så fornuftig å kaste folk med en gang, sier han.

MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.

medier

– Personorienterte, medierte skandaler vekker mye oppmerksomhet, skaper overskrifter og forårsaker mye indignasjon, sier medieprofessor Sigurd Allern.

Sammen med et knippe nordiske kolleger har han nylig gjennomført en undersøkelse som viser at antallet nasjonale politiske skandaler stadig øker i Norden.

I perioden 2010 til 2016 har forskerne registrert 101 nye skandaler i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Ser vi bare på Norge, er det her registrert 23 nye skandaler i dette tidsrommet.

Siden 1980- og 1990-tallet er antallet skandaleoppslag i nordiske medier blitt tredoblet. Den største gruppen er økonomiske skandaler.

Fakta

Politiske skandaler:

• En mediert politisk skandale oppstår når en politiker eller en politisk institusjon kan anklages for brudd på normer, regler eller moralske koder som vi allment aksepterer.

• I tillegg må saken gjøres kjent gjennom sentrale nyhetsmedier og rammes inn som en skandale gjennom overskrifter, vinklinger og kommentarer.

• Sammen med tre nordiske kolleger har medieprofessor Sigurd Allern gjennomført en undersøkelse som viser at forekomsten av medierte, nasjonale politiske skandaler i Danmark, Finland, Norge og Sverige stadig øker.

Uakseptabel atferd

Men skandalekategorien som har økt relativt mest etter årtusenskiftet, er normbrudd knyttet til «uakseptabel, personlig atferd».

– Det er snakk om skandaler som berører temaer som prostitusjon, seksuelle overgrep og misbruk av narkotika og alkohol, sier Allern og legger til:

– I 2017 førte metoo-bevegelsen i tillegg til nye politiske skandaler etter anklager om seksuell trakassering, noe vi har sett på særskilt.

Journalistikkprofessoren forteller videre at det er tydelige forskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder de personorienterte sexskandalene.

– Det er høye tall i Norge og Sverige, men få slike saker i Danmark og Finland. Det viser at kulturelle forhold spiller inn når det gjelder hva man aksepterer at mediene skriver om. Det viste seg også etter metoo-bevegelsen, som resulterte i flere trakasseringsskandaler i Sverige og Norge, men ikke i Danmark og Finland.

Kommersiell ressurs

At skandaleoppslagene i nordiske medier vokser, forklarer Allern blant annet med logikken som eksisterer i et markedsorientert medielandskap.

– Her vil informasjon som kan bidra til skandalisering, være en kommersiell ressurs. Personorienterte skandaler vekker oppsikt og genererer klikk på nettet. Dessuten krever de langt mindre journalistiske ressurser enn store grave­saker.

Allern viser til saken om Ap-politiker og statssekretær Roger Ingebrigtsen, som i 2012 måtte gå av etter avsløringer om at han noen år tidligere hadde innledet et forhold til ei 17 år gammel jente.

– Det var en sak som raskt ble bekreftet av Ingebrigtsen selv på Facebook, og det var ikke nødvendig for medie­husene å bruke tid på undersøkelser. Slik sett er dette eksemplet en stor kontrast til gravearbeidet som var nødvendig for å avsløre korrupsjonen i Vimpelcom-saken, sier Allern og viser til det russiske teleselskapet hvor norske Telenor var en stor minoritetspartner.

Tvinges til å gå av

Undersøkelsen som Allern og hans kolleger står bak, viser at om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av eller må akseptere andre formelle reaksjoner. Allern mener videre at de personorienterte skandalene har en tendens til å blande sammen stort og smått.

– Ofte er det slik at mindre normbrudd fører til dramatiserte og overdrevne mediereaksjoner, sier han.

– Enkelte vil kanskje mene at politikere med sine tillitsverv står i en særstilling som gjør at mindre normbrudd også bør få konsekvenser?

– Journalister vil som regel vise til samfunnsoppdraget i slike tilfeller, men det gir ikke mediene et frikort til å framstille ethvert normbrudd som en stor skandale, sier Allern.

I 2010 kunne VG avsløre at statsrådene Jonas Gahr Støre (Ap), Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp) og Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde fått tepper og armbånd i gave i forbindelse med utenlands­besøk og skipsdåp.

– Det var gode grunner til å belyse saken, og regelverket mot slikt ble seinere skjerpet. Men gavesaken ble prioritert på linje med en stor korrupsjonsskandale, noe den ikke var. Slike saker er bare med på å skape et bilde av at norske politikere er mer korrupte og fjernere fra folk flest, enn det som faktisk er tilfellet, mener Allern.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.
Lørdag 4. august 2018
Regjeringen vil gi radiokanaler lov til å snakke om produkter mot betaling. Men bransjen er uenig i om produktplassering på radio er en god idé.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk