Torsdag 24. mai 2018
SPENT: Arrestasjonen av Jesús Santrich, en av Farcs ledere, har møtt store protester i Colombia, som siden 2016 har stått i en skjør fredsprosess. I april demonstrerte Farc-tilhengere i Bogotá. FOTO: RAUL ARBOLEDA, AFP/NTB SCANPIX
Colombia går til urnene for å velge etterfølgeren til sin fredsprisvinnende president:
Vold og drap i valgkulissene
GAL VEI: Fredsprosessen i Colombia motarbeides av mange, og aktivister plages, trues og drepes fremdeles i Colombia, forteller Erika Gomez som nylig gjestet Oslo. FOTO: MÓNICA ORJUELA
ARV: Ivan Duque (til høyre) fra ytre høyre ligger i tet. Han leder koalisjonen Centro Democrático og går i eks-president Alvaro Uribes fotspor. FOTO: RAUL ARBOLEDA, AFP/NTB SCANPIX
UFRED: Før søndagens valg slår menneskerettighetsaktivist Erika Gomez alarm om forfølgelse av aktivister og en skjør fredsavtale under press.

COLOMBIA

Kort tid før nobelprisvinner Juan Manuel Santos går av som president, har drapene på menneskerettighetsforkjempere og lokale samfunnsledere nådd et alarmerende nivå i Colombia.

Minst 105 menneskerettighetsaktivister har blitt drept siden 2016, da fredsavtalen mellom geriljagruppen Farc og den kolombianske regjeringen ble signert, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Somos Defensores.

Fakta

Valg i Colombia:

• Søndag avholdes første runde i presidentvalget. Om ingen får over 50 prosent, holdes en valgduell 17. juni.

• Colombia har hatt over 50 år med borgerkrig, og ifølge offisielle tall har minst 220.000 mennesker blitt drept mellom 1958 og 2013. Høyresida, med støtte fra USA, har vært i konflikt med venstresida og geriljagrupper som Farc og ELN.

• Regjeringen og Farc-geriljaen signerte i 2016 en fredsavtale som gjør Farc til et politisk parti.

Høyresida vil «justere» fred

Det bekymrer menneskerettighetsforkjemperen Erika Gomez, daglig leder i Comité Permanente de Derechos Humanos (CPDH).

Hun har vært en av de fremste kritikerne til den mangelfulle fredsprosessen og ser med bekymring på valget og rettighetssituasjonen i landet.

– Dessverre går Colombia gjennom en sterk polarisering, der valgdebatten handler om gjengjeldelse. Det er ingen hemmelighet at det finnes økonomiske og politiske sektorer i landet som ikke støtter fredsprosessen. Dette har ført til en flaskehals, sier Gomez.

Hun trekker fram tre av presidentkandidatene som ligger i teten: økonomen og venstrekandidaten Gustavo Petro med geriljabakgrunn og fortid som borgermester for hovedstaden Bogotá, sentrum-høyrekandidaten Germán Vargas, og kandidaten som nå ligger klart best an til å stikke av med seieren i første valgrunde på søndag: Iván Duque fra ytre høyre, som representerer høyrekoalisjonen Centro Democrático og hadde 41,5 prosent oppslutning på Invamers måling sist søndag.

– De to sistnevnte har i flere debatter uttrykt at det er nødvendig å justere fredsavtalen. Framtida vil være enda mer usikker for fredsavtalen med dem, og det vil være alvorlig for landet, sier Gomez.

Menneskerettsforkjemperen mener den viktigste jobben for landets nye president er å garantere at fredsavtalen respekteres i sin helhet og implementeres.

– Colombia kan ikke tillate seg å gå tilbake på de framskrittene som er blitt gjort til nå, sier hun og viser til nedgangen i ofre for krigshandlinger, overlevering av Farcs våpen og minerydding på landsbygda.

Gomez mener fredsprosessen med Farc «befinner seg i en sårbar posisjon» fordi den kolombianske staten ikke har etterkommet noen tilstrekkelig implementering, slik som avtalt.

– I januar i år presenterte flere senatorer i den kolombianske kongressen en oversikt som viste at kun 18,5 prosent av avtalen er blitt implementert, og dette gjør det vanskelig for at freden skal lykkes.

– Men 18,5 prosent på bare ett år etter signering er jo en god andel?

– Både ja og nei. Jeg tror det er viktig å huske på at disse 18,5 prosentene tilsvarer det Farc har fulgt opp med. De har overgitt våpnene til FN som avtalt og har flyttet seg til overgangssonene og fulgt opp med mineryddingen.

Gomez mener kolombianske myndigheter ikke gjør sin del av jobben.

– Akkurat nå sitter fortsatt 600 Farc-medlemmer fengslet som burde vært løslatt, nettopp fordi dette var en del av fredsavtalen, og det er ett av de punktene hvor den kolombianske staten ikke har fulgt opp, sier hun.

Kjent Farc-leder arrestert

I april ble Jesús Santrich, en av de viktigste lederne i Farc og sentral i fredsprosessen, arrestert.

Han er anklaget for narkotikavirksomhet og risikerer å bli utlevert til USA.

Forrige uke vedtok statsadvokaten å utsette Santrichs sak i 120 dager og i mellomtida avgjøre om han skal dømmes av det statlige rettsapparatet eller av Spesialdomstolen for Fred (JEP), melder Telesur. Arrestasjonen har møtt store protester fra kolombianere som støtter Farc. Gomez mener saken bidrar til å øke fredsprosess-krisa.

– Dersom enhver person som tilhører Farc blir utlevert til USA, vil dette være katastrofalt for fredsprosessen og vil ende med at tilliten brytes, sier hun og mener saken kan framprovosere økt skepsis til den skjøre fredsprosessen. Antallet «avhoppere» fra Farc har i dag doblet seg og teller 1500 personer, hevder Gomez.

– Hver gang eksempler som dette ikke følges opp, ser ikke folk annen mulighet enn å gjenoppta våpnene. Dersom Santrich blir dømt i en ordinær domstol og ikke i JEP, er det fare for at han vil bli utlevert. Det vil være svært uheldig dersom vi skal komme oss ut av en konflikt som har vart i mer enn 50 år.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.
Onsdag 8. august 2018
SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.
Tirsdag 7. august 2018
ISFRONT: Saudi-Arabia utviser Canadas ambassadør på grunn av menneskerettighetskritikk.
Mandag 6. august 2018
MILEPÆL: I m­orgen kan den progressive Abdul El-Sayed vinne guvernørprimærvalget i Michigan. Valget er en test for den sosialistiske bølgen i USA, mener a­nalytikere.
Lørdag 4. august 2018
MISNØYE: Demokratene beskylder Republikanerne for å skjule informasjon om president Trumps høyesterettskandidat Brett Kavenaugh.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk