Klassekampen.no
Onsdag 23. mai 2018
Dialektisk analyse av gentrifisering

Gentrification, begrep fra 1964, betegner forsimpling av lokale kulturer ved at folk med penger flytter inn og fordriver originalbefolkningen. Ordet kan oversettes direkte til norsk som adeliggjøring, men gentrifisering er så innarbeidet at det må brukes nå.

Grünerløkka i Oslo, det mest kjente eksempel på norsk gentrifisering, er bygd uten skam og ikke bygd på den kulturen som var der, men fordrevet den. I byutvikling kan man lære av dette, nybygg må gli inn i det gamle, ellers har det ingen verdi. Nye kafeer må også være på folkets premisser, med en stor porsjon lokal tilknytning.

Gentrifisering kan skje i smått og i stort, i politikken er det lobbyisme, hvis symbol må sies å være konsulentfirmaet First House hvor såkalte «eksperter» på kommunikasjon og ditten og datten jobber høyt gasjert, de er flinke, sies det, men omgjør politikk til et spørsmål om kunnskaper, han er så flink! Politikken blir borte.

Dialektikk er en tenkning som blir forstått som at ingenting kommer av seg selv. Uenighet gjør sterk! Et standpunkt får et motsvar. Hegel, Marx og Mao Tse-Tung er teoridannere i feltet, at en ting slår over til sin motsetning hvis man blir for høy på pæra, for å si det slik, kommunismen slo over i Putin, tilsvarende i Kina.

Hvem vinner kampen om makta i et hierarkisk samfunn, der dette med politisk korrekthet kan sies å være illustrert ved den mondene kafeen People’s på Arbeidersamfunnets plass, der passordet til internett er Karl Marx. Man er her nå, og får en eim av hvordan det var i Sovjet, her går eliten, partimedlemmer, og i Norge før i tida de som hadde partiboka i orden. Boklærde folk i området Youngstorget og her er arbeiderklassens barn som boltrer seg i nyrikdom innafor stillinger i det offentlige, de menger seg med gründere. Staten og kapitalen i ett, gentrifikasjon på høyt nivå.

Maos avhandling «Om Motsigelsen» fra 1937, viser til forskjellige oppfatninger i folket og kommunistpartiet, og tesen Tjen folket er grunnlaget. Man kan utlede en stor hær av standpunkter ut fra dette, min hegelianske bakgrunn går på at samfunnet må komme til seg selv, via motsetninger, og en nyutvikling er ikke nødvendigvis gal, men en fase for å komme fram til noe bedre.

Ganske så velbygde herrer slår om seg med slikt preik, som jeg her framfører, og folk forstår ikke en dritt og går over i den rene politikerforakt.

Fenomener som Putin og Trump blir resultatet, disse herrer snakker visstnok så folk forstår, med rasistiske tilbøyeligheter og fremmedfiendtlighet, som vårt hjemlige Frp, som dermed er et populistisk parti.

I stil med dette får man de velgere man fortjener, når man som politiker fjerner seg fra grasrota.

bror.wyller@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk