Klassekampen.no
Tirsdag 22. mai 2018
Et samfunn er ikke noe urverk som bare går og går så lenge verden står.
Det går jo bra?
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

De fleste av oss har jobb, og har du ikke det, slipper du i alle fall å leve slik som fattigfolk i mange andre rike land.

Rikdom, eller økonomisk vekst er ingen patentmedisin mot fattigdom – og andre samfunnsproblemer som kriminell ungdom, stoffmisbruk og skattesnyteri. Snarere tvert i mot: Forskere – som Richard Wilkinson og Kate Pickett i boka «Ulikhetens pris» – har vist at reduksjon av økonomiske forskjeller er en langt sikrere medisin mot alle slags sosiale plager.

Men hvordan vedlikeholder vi et samfunn med minst mulig økonomisk ulikhet? Det er vår norske utfordring. Naturligvis hjelper det å ikke være medlem av EU, som eksperter på grunnlovssaker har fortalt meg innebærer «konstitusjonalisering av markedsliberalismen». Det kan jo for eksempel bety at å fikse litt på spillereglene for det økonomiske liv i Norge kan kreve to tredjedels flertall?

Så lenge vi ikke har fullt EU-medlemskap, burde vi kanskje kunne beholde folkestyret? Sammenlikna med mange andre land fungerer den norske kapitalismen brukbart fra dag til dag. Det vil bare være dumt å benekte det – men kan vi stole på at det vil fortsette slik?

Et samfunn er ikke noe urverk – ei klokke som om den smøres og trekkes opp hvert fjerde år bare går og går på samme måte så lenge verden står. At for eksempel Grunnloven ikke endres, innebærer ikke at samfunnet forblir uforandra.

Jeg har aldri vært «marxist» i noen meningsfull oversettelse av ordet, men det burde ikke være vanskelig å se at maktforholdet mellom kapitalist og lønnsarbeider aldri kan bli stabilt fra år til år.

Den ansatte får en del av bedriftens inntekter – som han går heim og bruker til hus, mat, bil etcetera. Eieren går kanskje på børsen med sitt utbytte og kjøper aksjer i sine underleverandører, eiendomskomplekser eller DNB.

Et kapitalistisk samfunn som fungerer, må nødvendigvis være et samfunn der bedriftseierne kommer til å sitte med stadig større del av kapitalen.

Kristin Clemets «Civita» er et kompetent og effektivt hjernevaskeri for den norske kapitalistklassen, som Civita tydeligvis oppfatter som sammensatt av «gründere» – som bruker talentene og sparepengene sine til å skape arbeidsplasser for oss og våre barn.

Men USA, som har vært kapitalistisk lengere enn oss – er i dag ikke et land dominert av gründere, folk som har skapt noe – men av arvinger, som sjelden har skapt noe som helst, men levd godt av aksjer som flyttes rundt omkring i verden av overbetalte finanseksperter. Våre barnebarns arbeidsplasser – basert på norske naturressurser – kan bli overtatt av spekulanter i skatteparadis – slik «rent-seekeren» Røkke karrer til seg kystfolkets fiskestammer – med god politisk hjelp.

Men – vil nok noen av mine lesere spørre: Har ikke Klassekampens spaltist hørt om Silicon Valley? Der sitter det vel ikke aksjespekulanter, men teknologer og oppfinnere og konstruerer duppeditter som hele verden vil kjøpe! Og Erna vil «omstille» oss til å bli like gode!

Joda, noen dyktige ungdommer er blitt milliardærer av å finne opp Fjesbøker og Googlesaker. Men det vi sjelden hører om, er at de som skrur og lodder sammen de geniale duppedittene – de tjener omtrent det samme per time som det norske jordbærbønder betaler sine øst-europeiske bærplukkere.

I Henry Fords tid kan det se ut som om teknologi og kapitaloppsamling skapte stadig flere og bedre betalte private jobber. Kanskje det kom av at det økonomiske liv foregikk innafor politisk styrte nasjonalstater – altså at folkeflertallet hadde en viss kontroll med det som foregikk på arbeidsplassene. Med «fri flyt» har arbeidsfolk ikke lenger noen form for kontroll med det de lever av.

EU er et arbeidsgiverpåfunn som tar sikte på å gjøre arbeidsfolk maktesløse.

ottar.brox@gmail.com

Ottar Brox, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord, Wegard Harsvik og Mona Ringvej skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.55

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk