Tirsdag 22. mai 2018
KRITISK: Den svenske forlagssjefen Pelle Andersson, som leder det uavhengige forlaget Ordfront, mener norsk bokbransje bør følge med på Cappelen Damms bruk av egne salgskanaler. I Sverige har Cappelen Damms eiere Bonnier full kontroll over bokmarkedet, og det er en kjent sak at de prioriterer egne titler i salgskanalene, hevder han. FOTO: LARS PEHRSON, SVT/TT/NTB SCANPIX
Svensk forlagssjef advarer mot Bonniers framferd i salgskanalene. – Følg nøye med, oppfordrer han.
Bonnier selger Bonnier
Undersak

Benekter favorisering

– Jeg vil bestride at det pågår en spesiell favorisering av Cappelen Damms bøker i Storytel, sier Håkon Havik, daglig leder i Storytel.

Lørdag skrev Klassekampen om overvekten av bøker fra Cappelen Damms katalog i både Tanums bokklubber, Tanum Concept på Coop og i Storytel.

Havik sier skjevheten i Storytel skyldes tekniske forhold rundt fastprissystemet, og påpeker at Cappelen Damm er en dominerende aktør i bokmarkedet, som lager en svært stor andel av lydbøkene som kommer ut.

– Storytel er dessuten en «backlist­tjeneste» og kan først slippe nye bøker etter 1. mai året etter. Men i stedet for å slippe alle bøkene 1. mai, fordeler vi heller bøkene jevnt ut over året. I juni, juli og august er det høysesong i Storytel, og da kommer vi til å slippe mange gode bøker fra andre forlag, sier Havik.

Johan Ehrenberg
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.

Bøker

Lørdag skreiv Klassekampen at Cappelen Damm bruker sine salgskanaler Tanums bokklubber, Coop-utsalget Tanum Concept og strømme­tjenesten Storytel til å satse tungt på bøker fra forlagets egen katalog. Beregningene Klassekampen har gjort, viser at dominansen av titler fra Cappelen Damm er på mellom 75 og 90 prosent i de ulike kanalene.

I Sverige er det en kjensgjerning at Bonnier, som eier 50 prosent av norske Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin til å løfte fram egne titler i sine salgskanaler – spesielt i bokklubbene og i lydboktjenesten Bookbeat, sier Pelle Andersson.

Fakta

Bonnier Books:

• Bonnier Books er et av forretningsområdene i det svenske konsernet Bonnier AB.

• Bonnier Books er den ledende forlagsgruppen i Norden (med blant annet norske Cappelen Damm) og en av de ledende i Tyskland. Selskapet omfatter forlag og bokklubber.

• Bonnierförlagen inngår i Bonnier Books og har ca. 400 ansatte og en årsomsetning på 1,6 milliarder svenske kroner.

• I 2007 fusjonerte forlagene Cappelen og Damm og ble til Cappelen Damm AS, som eies 50 prosent av Bonnier Books og 50 prosent av danske Egmont.

Kilde: Store Norske Leksikon

Pusher egne titler

Han er forlagssjef i det uavhengige forlaget Ordfront, og er en av dem som med jevne mellomrom retter skarp kritikk mot det svenske forlagsimperiets stadig større markedsmakt, en markedsmakt som også har spredd seg til blant annet den finske, tyske, polske og norske bok­bransjen.

– I bokklubbene og i Bookbeat løfter Bonnier fram egne titler – de gir dem mer plass og omtale enn bøker fra andre forlag. Det er lett å mistenke bokhandelen Adlibris for å gjøre det samme, men dette er mindre sikkert og vanskelig å påvise. Bonnier styrer likevel hele markedet, og har slik også en helt annen tilgang på informasjon om hva som selger enn andre forlag uten egne salgskanaler, sier Andersson.

Han påpeker at Adlibris selger majoriteten av bøker i Sverige, og at de dermed sikrer Bonnier et enormt underlag for å gjøre markedsundersøkelser og skaffe informasjon.

Adlibris står også fritt til å velge prisen på de nye bøkene de selger. Mens de norske bokprisene er regulert gjennom bokavtalen, som bransjen har forhandlet fram, har det vært fripris på bøker i Sverige siden 1972.

«Monopol» på bøker

Internasjonalt blir bokbransjen stadig mer sentralisert, der noen få, multinasjonale aktører blir rikere og mektigere. Det britiske forlaget Penguin Random House kontrollerer i dag så mye som én firedel av verdens forlagsbransje – og i bokhandelen er det amerikanske Amazon som har skaffet seg et tilnærmet monopol i nettmarkedet.

I Norden er det Bonnier som er den multinasjonale giganten. De er størst i det finske allmennmarkedet, blant de ledende i Tyskland og i Sverige har de tilnærmet monopol.

Bonnier eier ikke bare det familieeide konsernet Albert Bonniers Förlag i Sverige. De har også kjøpt opp mindre forlag som Wahlström & Widstrand, Forum, Månpocket, Kartago, Semic, Max Ström Förlag og Minotaur.

Også distribusjonsleddet har de skaffet seg kontroll over: De eier landets største internettbokhandelkjede Adlibris, og pocketbokhandelen Pocketshop. De har skaffet seg strømmetjenesten Bookbeat, og har seks bokklubber i konsernet, deriblant landets største, Bonniers bokklubb.

I Norge sitter forlagene på store deler av eierandelene i bokhandel- og distribusjonsleddet. Men i motsetning til Sverige, der Bonnier er en ensom gigant, er markedsmakten i det norske markedet fremdeles mer eller mindre jevnt fordelt mellom fire store aktører – Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke.

Det Bonnier-eide forlaget Cappelen Damm og dominansen det viser i egne salgskanaler, er likevel noe norsk bokbransje bør følge med argusøyne, er rådet fra svenske Pelle Andersson.

– Det er grunn til å tro at Bonnier kan finne på å agere hardere i det utenlandske bokmarkedet enn de gjør i det svenske, og derfor er det utrolig viktig å følge med.

Andersson mener kulturpolitikerne også bør utfordres:

– Ønsker man en slik konkurransesituasjon, der Bonnier gis mulighet til å prioritere seg selv gjennom sine egne salgskanaler? Det er ekstra viktig å være årvåken når det gjelder bøker, som har med tankeutveksling å gjøre.

Eier også debattspalter

Nettopp mangelen på debatt rundt Bonniers rolle er et problem i Sverige, mener forlagssjefen. Bonnier er ikke bare en dominerende aktør i bokbransjen, men har også tilsvarende monopolliknende makt i dagsavisene, privat tv, filmindustrien og i mediedistribusjonen.

– Det blir sjelden noen ordentlig diskusjon om Bonnier i Sverige. Hvem skal utfordre dem? Bonnier eier jo ikke bare store deler av bokbransjen, men også de største avisene, påpeker Andersson.

– Det er lite debatt om dem, og få journalister som går inn og gjør selvstendige analyser av Bonniers markedsmakt og hvilken betydning den har i det svenske kulturlivet, sier Andersson.

Johan Ehrenberg, som leder det venstreorienterte svenske forlaget og avishuset ETC, stemmer i.

– Det er ingen som våger å diskutere Bonnier i Sverige, verken i mediene eller politisk. Ikke siden Marita Ulvskog var kulturminister, har Bonniers markedsmakt reelt blitt utfordret fra politisk hold. Det har ført til at der de tidligere var redde for å unngå politiske motreaksjoner, er de i dag helt uredde. Nyliberalismen er sterk i Sverige – den har kommet lenger, og utviklingen har gått fortere, sier Ehrenberg.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk