Klassekampen.no
Lørdag 19. mai 2018
Faglig kamp: Daria Bogdanska beskriver hele mennesker i en prekær ­arbeidssituasjon.
Tegnet arbeiderlitteratur
ARBEIDEREN: I «Lønnsslaver» følger vi arbeidssituasjonen til en underbetalt og svart ansatt. FOTO: FRA BOKA

For litt over hundre år siden skrev Upton Sinclair romanen «The Jungle», om arbeidsforholdene for nyinnvandrede litauiske arbeidere i Chicagos kjøttindustri, og ble av Jack London kalt «lønnsslaveriets versjon av Onkel Toms hytte». Siden har flere store forfattere skrevet seg inn i den samme undersjangeren av arbeiderlitteraturen, blant annet George Orwell i boka «Down and Out in Paris and London» (1933). Der var det den parisiske restaurantbransjen som fikk gjennomgå.

Om man skal plassere Daria Bogdanska i en litterær tradisjon, er det definitivt denne. Men i «Lønnsslaver» (som er fint oversatt til norsk av Ellen Engelstad) finnes det også andre, mer samtidige slektskap: Frances Tuuloskorpis arbeidskampbøker (som antologien «Hopsnackat»), utformet som bruksredskaper for dem som vil kjempe for en bedre arbeidsplass, er et opplagt eksempel. Formmessig er det de mange arbeidertegneseriene som har sett dagens lys i Sverige de siste årene som bør trekkes frem: Mats Källblads «Hundra år i samma klass», Hanna Petersons «Pigan» og Henrik Bromanders «Kurs i självutplåning» har alle, på nokså ulikt vis, tatt arbeiderlitteraturen inn i tegneserieformatet.

Der trives den godt. Tegneserien som format fungerer utmerket for å formidle de erfaringene Bogdanska har gjort seg som ung arbeidsinnvandrer i det svenske arbeidslivet. Selv om vi i boka får stifte bekjentskap med Malmös utenomparlamentariske venstreside, hennes sjelekvaler og refleksjoner over hvordan det er å være nyinnvandra polakk, over forelskelser og vennskap, er det først og fremst hennes underbetalte, svarte jobb på en indisk restaurant – og hennes litt nølende forsøk på å organisere seg selv og sine arbeidskamerater – boka handler om. Bokas spenningskurve følger henne fra erkjennelsen av å bli forskjellsbehandla, via de nokså mislykkede forsøkene på å få hjelp fra fagbevegelsen, til hun bestemmer seg for å ta saken i egne hender.

Fakta:

tegneserie­roman

Daria Bogdanska

Lønnsslaver

Oversatt av Ellen Engelstad

Manifest forlag 2018, 200 sider

Noen har kalt «Lønnsslaver» en brukermanual for faglig kamp under prekære arbeidsforhold. Uten å avsløre for mye av handlingen, er den vel først og fremst en veldig presis gjengivelse av hvor krevende – for ikke å si umulig – det er å føre tradisjonell faglig kamp under «papirløse» betingelser. Man er helt prisgitt sjefen, og selv om man kanskje kan tilkjempe seg mer enn de smulene man tilbys, er det sjelden grunnlag for å skape noe varig, i form av et arbeiderkollektiv eller en reell tariff­avtale.

Akkurat dét er en fortelling det er viktig at vi får fortalt fra dem det gjelder. I samfunnsdebatten om såkalt «utenlandsk arbeidskraft» er det sjelden sånn at de selv får stå fram med sin egen stemme og sine egne erfaringer. Som den svenske feministen og forfatteren Kajsa Ekis Ekman har påpekt, er det i dagens samfunn sjelden eller aldri mulig å både være offer og subjekt; man kan bare være én av delene, og får sjelden velge rollen sin selv. Det stengselet bryter Daria Bogdanska ut av, bevæpnet med penn og blekk og mye humor og varme. «Lønnsslaver» minner oss om at alle arbeidsfolk er hele mennesker, også de som jobber i arbeidslivets C- og D-lag. Dessverre er det en påminnelse vi som samfunn sårt trenger.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.51

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk