Lørdag 19. mai 2018
SJØLBERGA: Klassekampen har undersøkt hvilke titler Cappelen Damm tilbyr i sine salgskanaler, og med unntak av hovedkanalen, bokhandelen Tanum, gjør Cappelen Damm nesten reint bord i samtlige: Tanum Concept (samarbeidet med Coop-kjeden), Tanum bokklubber og den Cappelen Damm-eide strømmetjenesten Storytel. For å illustrere overvekten har vi her sammenstilt Tanums ti-på-topp-liste, Tanum Concepts «Topp 10 pocket», de ti første titlene på Storytel under rubrikken «Vi anbefaler» og de ti siste hovedbøkene i den Tanum-eide bokklubben Bestselgerklubben. I arbeidet med saken har vi også gått dypere inn i tallene og funnet at overvekten av Cappelen Damm-titler i de tre siste kanalene ligger på mellom 75 og 90 prosent. 8Grafikk: Henrik A. Haanes
Flere i bransjen reagerer på at Cappelen Damm bruker salgskanalene sine til å fremme bøker fra eget forlag:
Egne bøker i alle kanaler
DOMINERER: Konsernsjef Tom Harald Jenssen mener det er «naturlig» at Cappelen Damms egne bøker dominerer på Storytel og i Tanums bokklubber. Her er han avbildet i forbindelse med rettssaken mot Konkurransetilsynet, som ble avsluttet tidligere i mai. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.

Bøker

Onsdag denne uka sendte Bestselgerklubben, som har mottoet «Det beste av det beste», ut et nytt medlemsblad. Forsida levner ingen tvil om verken målgruppe eller litterær sjanger: På fotografiet kan det krysses av for både gyllent kveldslys, en kvinne fotografert bakfra, en bredbremmet hatt og blått hav, sett fra et cruiseskip.

Det er denne månedens siste hovedbok som presenteres: Mary Higgins Clarks krimbok «Aldri alene», der vi møter den smellvakre smykkeeksperten Celia Kilbride. Dette er en page­turner som «virkelig slår kloa i deg», ifølge medlemsbladet.

Forlaget som har sikret seg denne bestselgeren, er Cappelen Damm – som også eier Tanum, og dermed Bestselgerklubben.

Blar vi videre i medlemsbladet, kan vi lese om ytterligere 31 ekstrabøker som kan bestilles i samme bokpakke, blant annet siste tilskudd i feel­goodserien «Syrinpikene», kokeboka «Trine inviterer» og livsstilsboka «Yoga – ett kvarter om dagen».

27 av de 31 bøkene er fra Cappelen Damm eller et av imprintforlagene som eies av Cappelen Damm. Bare de fire siste som presenteres bakerst i bladet, alle fra Santa Montefiores kjærlighetshistorier fra Toscana, kommer fra et annet forlag, nemlig Bastion.

«Vi velger kun det beste for våre medlemmer», forsikres det på Bestselgerklubbens nettsider.

Fakta

Cappelen Damm:

• 23. april skrev Klassekampen om bokhandlerkjeden Tanums avtale med dagligvarebutikken Coop, som ble inngått i september i fjor. Ifølge Klassekampens beregninger ble tre av fire bøker i den nye ordningen levert av eierforlaget Cappelen Damm.

• I denne artikkelen har vi telt andelen Cappelen Damm-titler i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel.

• Forlagshuset Cappelen Damm tar stadig nye markedsandeler i den norske bokbransjen. De siste årene har de kjøpt forlagene Bazar, Fontini, Font, Arneberg, Portal, Arneberg, Akribe, Høyskoleforlaget.

• Cappelen Damm gikk gjennom en omfattende omorganisering i fjor. Blant annet ble Tanum bokklubber flyttet fra forlagets ansvars­område til bokhandlerkjeden Tanum.

De beste bøkene

Bestselgerklubben er ikke den eneste av Tanums bokklubber som systematisk ser ut til å prioritere titler fra Cappelen Damm.

Klassekampen har gått gjennom samtlige hovedbøker som er gitt ut så langt i år i de fire bokklubbene for voksne – Bestselgerklubben, Krimklubben, Hobby­klubben og Energica – og beregnet at årets andel av hovedbøker som er levert fra Cappelen Damm samlet er 90 prosent.

Til sammenlikning viser Forleggerforeningens bransjestatistikk at Cappelen Damms markedsandel for oversatt skjønnlitteratur for voksne var på rundt 40 prosent i 2016.

Skal den klare overvekten av bøker fra egne forlag forstås som en styrt strategi? Ikke ifølge Cappelen Damms direktør Tom Harald Jenssen. Jenssen var i går på ferie og hadde ikke anledning til å la seg intervjue, men skriver følgende i en e-post til Klassekampen:

«Tanums bokklubber velger på selvstendig, redaksjonelt grunnlag de bøkene som passer bokklubbenes spesialiserte profil. For hobbybokklubben spesielt, leverer i tillegg Cappelen Damm deler av porteføljen som rent bestillingsoppdrag fra bokklubben».

– En kjensgjerning

Spoler vi elleve år tilbake i tid, til året da forlagene Cappelen og Damm fusjonerte, var nettopp det nye storforlagets bokklubber en bekymring for flere av forlagets konkurrenter. I sin høringsuttalelse til Konkurransetilsynet skrev Gyldendal at forlaget måtte pålegges å holde bokklubben åpen. Også Samlaget var kritiske. Etter at fusjonen ble godkjent uten føringer, gikk Jenssen ut og understreket at Tanums bokklubber ville være åpen for bøker fra alle forlag.

Til Klassekampen sa Jenssen:

«Vi vil ha de beste bøkene. Og det kommer jo noen gode bøker fra andre forlag enn Cappelen og Damm.»

For Aschehougs forlags­direktør for litteratur Kari J. Spjeldnæs er det ikke like klart at det er selvstendige, redaksjonelle valg uavhengig av forlag som ligger bak bokklubbenes sortiment.

– Fra vårt ståsted i Aschehoug er det en kjensgjerning at Tanums bokklubber i hovedsak har titler fra Cappelen Damm og tilhørende forlag. Det har vi sett gjennom flere år, selv om de tar enkelte titler fra oss, sier Spjeldnæs.

Aschehoug har hatt én hovedbok med i Bestselgerklubben og i Krimklubben i år: Jo Nesbøs «Macbeth». Forrige gang det ble plukket en tittel fra forlaget, var i august i fjor, da Tom Egelands «Lazaruseffekten» ble valgt til hovedbok. Det er med andre ord de virkelig store salgstoppene det plukkes fra, bekrefter Spjeldnæs.

– Slik det ser ut for oss, er det primært titler som havner på toppen av bestselgerlistene som blir valgt. Det konstaterer vi.

Flere skjevheter

Spjeldnæs peker på at hovedkanalen for salg av bøker i Norge er bokhandelen, og at bokhandelens betydning for bredden er viktig. Bokhandelen er omfattet av bokavtalens prinsipp om fri flyt, og det er bare i bokhandelen at hele bredden av utgivelsene er tilgjengelig for alle.

I bokavtalen står det eksplisitt at forhandlere og leverandører «ikke [kan] diskriminere på bakgrunn av eierskap».

– Det er fremdeles dette som er hovedprinsippet for salg av bøker i Norge. Det mener jeg er veldig viktig å ta vare på, sier Spjeldnæs.

Samlet sett utgjør ikke bokklubbmarkedet mer enn drøyt én prosent av det norske bokmarkedet, ifølge Forleggerforeningens bransjestatistikk. Men det er ikke bare i bokklubbmarkedet Cappelen Damm har skapt kanaler der bøker fra egne forlag utgjør en massiv overvekt av sortimentet.

Det vakte oppsikt da Klassekampen for få uker siden skrev om sortimentet i den nyopprettede salgskanalen Tanum Concept, som distribuerer bøker til Coop-butikker. Tre av fire bøker Tanum Concept så langt hadde promotert på sine nettsider, kom fra Cappelen Damm. På ti på topp-listene var åtte av ti forlagets egne.

Klassekampen kjenner til at det er blitt inngått avtaler med flere forlag om enkeltbøker etter at saken sto på trykk. Mye tyder likevel på at skeivhetene vil vedvare en god stund til, ifølge flere kilder vi har snakket med.

Mens den nye kanalen rettet mot massemarkedet og Coops kunder leter etter fotfeste, er det en annen av forlagets salgskanaler som stadig vinner nye markedsandeler: strømmetjenesten Storytel.

– Rydd opp

Klassekampen har gått gjennom de 43 bøkene som er listet opp som nyheter i Storytel, i tillegg til 47 bøker under fanen «kommende nyheter». 69 av dem er fra Cappelen Damm – noe som representerer en andel på 77 prosent. Dersom man velger fanen «vi anbefaler», er samtlige titler fra Cappelen Damm.

Overvekten av titler fra eier­forlaget er ikke unaturlig, ifølge Tom Harald Jenssen.

«Som Norges klart største forlag innen bokgruppe 3 til 9 har Cappelen Damm naturlig nok den største andelen av tilbudte titler. Det har likevel vært et ønske fra Storytel å utvide sortimentet ytterligere – spesielt med titler fra Lydbokforlaget, dvs. Aschehoug og Gyldendal. Så langt har det ikke vært mulig å oppnå enighet om leveringsbetingelser», skriver Jenssen til Klassekampen.

Forlagsdirektør i Vigmostad & Bjørke Elizabeth Sellevold deler ikke Jenssens syn.

– Jeg håper Cappelen Damm rydder opp i dette. Det er et problem hvis ikke salgskanalene reflekterer den generelle markedsfordelingen mellom forlagene i bransjen. Bokleserne får da ikke tilbud om det beste og breieste sortimentet, sier Sellevold.

Ifølge forlagsdirektøren, som inntil nylig satt i sjefsstolen i Ebok.no, er ikke skjevheten nødvendigvis i strid med den eksplisitte teksten bokavtalen. Derimot er den i strid med avtalens intensjon.

– Intensjonen er at forlagene skal gis likebehandling av salgskanalene. Det bekymrer meg hvis en slik praksis over tid bidrar til å svekke avtaleverket i bransjen.

– Er det et særskilt Cappelen Damm-fenomen, slik du ser det?

– Cappelen Damm med sine salgskanaler skiller seg ut. En annen kanal å nevne er Fabel, som ikke ennå ikke har lyd­bøker fra oss.

Fabel, som Sellevold nevner, er Lydbokforlagets tilsvarende strømmetjeneste, som ble lansert i fjor. Her er det en tilsvarende overvekt av bøker fra Lydbokforlagets to eierforlag Gyldendal og Aschehoug.

Aschehougs Kari Spjeldnæs medgir at Fabel rammes av samme kritikk som kritikken mot Storytel.

– Både Storytel og Fabel har hovedsakelig titler fra forlagene de tilhører. Men dette henger litt sammen med hvor man er i det historiske forløpet. Forlagene har en forpliktelse som følger av bokavtalen om leveringsplikt også til abonnementstjenester, og jeg oppfatter det som at strømmetjenester for ebøker og lydbøker omfattes av denne forpliktelsen. Men det er fremdeles en del praktisk tilrettelegging som må til for å komme dit.

Krever åpne kanaler

– I sin tid, da Bonnier gikk inn i det norske markedet og kjøpte Cappelen i 1987, var dette en type utvikling som ble fryktet i bransjen. Frykten ble heldigvis gjort til skamme. Det var en felles åpen politikk, sier William Nygaard.

Han satt som forlagssjef i Aschehoug fram til 2010, men uttaler seg i dag som styreleder av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen.

Nygaard peker på at bokhandlene gjennom sin bok­avtale er helt åpne for bøker fra alle forlag.

– Det samme gjaldt bokklubbene, noe som betydde mye for spredningen av kvalitetslitteratur i det norske markedet. Bokklubbene gjør fortsatt en viktig jobb, men under langt strammere vilkår i dag.

Det ville være i strid med både den litteraturpolitiske tradisjonen og med ytringsfrihetsprinsipper om de klassiske distribusjonskanalene skulle begynne å prioritere bøker fra egne eierforlag, mener Nygaard.

– Hvis man ikke viderefører denne åpenhetspolitikken i nye kanaler som utvikler seg gjennom ny teknologi og endringer i markedet, ville det være uheldig. Dersom det er tilfelle at det er dette som pågår, mener jeg det er kritikkverdig. Det er utvikling som ikke gagner publikums rett til det frie valg. Vi må unngå at ytringsfriheten blir styrt kommersielt av partsinteresser.

– Men det er lov det Cappelen Damm gjør?

– Det er det nok. Men det bryter med prinsippet om det åpne sortiment – den grunnleggende internasjonale eller tyske skolen i faget – som har bidratt til at vi har blant de beste bransjesystemene i verden. Det minner mer om tilløp til en type en markedsliberalisme som i enkelte land har svekket hovedkanalen, som alltid bør være bokhandelen.

– Svekker troverdigheten

Heller ikke Tore Slaatta, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetter forening, er nådig i sin kritikk av skjevheten som kommer for dagen i Cappelen Damms salgskanaler.

– Dette svekker troverdigheten i bærende prinsipper for bokavtalen. At man selger titler gjennom egne nettsider, er det en større aksept for – men når man etablerer plattformer som skal være mer uavhengige, og som står i konkurranse med bokhandel­leddet, blir det en form for undergraving av det verdisettet som har gjennomsyret bransjen, sier Slaatta.

Han mener det er lite tillitvekkende når kanaler som Tanum Concept, Tanums bokklubber og Storytel foregir å gjenspeile en litterær bredde, og ikke oppgir at de utgjør én bestemt del av den litterære offentligheten.

– Det blir snarere en form bedriftspromotert offentlighet, og dette bidrar direkte til en kommersialisering av offentligheten. Vi aksepterer selvsagt at forlagene har sine forfatterstaller som de satser på. Problemet for leseren er når kanalene framstår som et boktilbud som er et tverrsnitt av den litterære offentligheten. Det er det ikke.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

«Intensjonen i bokavtalen er at forlagene skal gis likebehandling av salgskanalene»

ELIZABETH SELLEVOLD, FORLAGSSJEF I VIGMOSTAD & BJØRKE

«Dette bryter med prinsippet om det åpne sortiment»

WILLIAM NYGAARD, PEN-LEDER

Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.
Lørdag 4. august 2018
Regjeringen vil gi radiokanaler lov til å snakke om produkter mot betaling. Men bransjen er uenig i om produktplassering på radio er en god idé.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk