Klassekampen.no
Fredag 18. mai 2018
Passordets parentes

Jeg er oppvokst uten passord. Leiligheten vår i drabantbyen var aldri låst. Sykkelen låste jeg med nøkkel, selv om jeg var fascinert av mine skolekamerater som hadde kodelås på sykkelen. Hvordan virket den? Hvordan kunne man nullstille den? Hva skjedde dersom man glemte det firesifrede tallet? Eller flyttet de trege kodespakene litt for langt slik at de ble stående mellom to tall?

Det er ikke sånn nå. Nå sliter jeg med passord flere ganger daglig. Var passordet standardpassordet? Eller var det standardpassordet med standardtallet bak? Hva betyr kommentaren min i det dårlige beskyttede passorddokumentet mitt: «Nytt passord». Var det det nye i 2010, eller det nye fra 2015? Og hvilket spesialtegn var det nå jeg valgte? Var det %? Eller var det!?

Etter et vellykket pålogg på et internasjonalt revisjonsselskaps kundeside fikk jeg beskjed om at nå var ikke passordet som hadde virket i fem år sikkert nok lenger. Det måtte være minst åtte tegn og noen tall, i tillegg til store og små bokstaver og minst ett spesialtegn.

Etter mye frem og tilbake bestemte jeg meg for et passord som jeg tenkte jeg skulle huske (men passet allikevel på å skrive det ned). Men revisorens datarobot var ikke fornøyd. Den krevde at jeg opprettet fire kontrollspørsmål som roboten skal stille dersom jeg glemmer passordet, og som jeg da må huske svarene til.

Jeg kunne velge mellom standardspørsmål: «Hvem var læreren din på High School?» Hmmmm. Er det videregående? Ungdomsskole? Og hva het egentlig læreren min der? Nei, måtte velge et annet: «Hva var fargen på din første bil?» Bil har jeg aldri hatt. Neste: «Hvem danset du med på Prom?» Nei, si det. Til slutt hadde jeg klart å finne tre spørsmål og manglet bare ett. Heldigvis fant jeg det: «Hvor bor din søster?» Lykkelig over å snart kunne bruke kundesiden deres svarte jeg: Oslo. Hvorpå jeg fikk beskjed om at det var for få tegn i svaret. Så da flyttet jeg henne til Bergen.

Ettersom jeg ennå forventer å bruke dagens og fremtidens duppeditter en stund til ser jeg frem til den dagen jeg kan lene meg tilbake og mimre: «Husker dere den tida i dataens barndom hvor vi måtte gå rundt å huske på titalls passord? Eller var det hundretalls? Nei, takke meg til dagens innloggingsfrie tilværelse. Det er godt passordet bare ble en parentes i tida.»

bjornar.jaabaek@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.42

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk