Fredag 18. mai 2018
OPTIMISTISK: Vibeke Ruud, leder i Norsk antikvarbokhandlerforening, forteller at det er stor interesse for blant annet gammel reiselitteratur.
Færre boksamlere, konkurranse fra internett og loppemarkeder gjør at antikvariater stenger dørene:
Går fra bokhyller til nett
BOKSKATT: Det russiske atlaset fra 1745 er verdt rundt 450.000 kroner.
Jens Haugfos
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.

litteratur

– Dette er det første russiske atlaset, sier Vibeke Ruud og åpner forsiktig opp et utbrettbart kart med sirlig oppstrekede fjell og elver.

Atlaset består av 20 kart og finnes kun til salgs to steder i verden, forteller hun: I USA – og på Ruuds antikvariat på St. Hanshaugen i Oslo.

Verket fra 1745 er verdt rundt 450.000 kroner, og er et av flere skatter i butikken. I en av hyllene finnes fem bind av det håndkolorerte botanikkverket Flora Danica fra 1766, og en byste av Roald Amundsen titter mot oss fra en bokhylle med polarlitteratur.

Vibeke Ruud driver antikvariatet sammen med sin far, som åpnet det i 1972, og er leder for Norsk antikvarbokhandler­forening.

Ifølge Ruud er bransjen preget av optimisme. Men de siste årene har mørke skyer tegnet seg på horisonten.

Fakta

Antikvariater i Norge:

• Et antikvariat er en bokhandel som selger brukte og antikvariske bøker, manuskripter og kart.

• Norsk antikvarbokhandlerforening ble stiftet i 1942 og har i dag 19 medlemmer.

• Det stilles flere krav til faglighet og erfaring for å bli medlem i foreningen.

• Fire fysiske antikvariater i foreningen har lagt ned siden 2015: Ringstrøms Antikvariat, Messel & Wildhagens Antikvariat, Drammen Antikvariat og Antikvariat Richard Sørbø.

• I Brønnøysundregistrene kan man finne minst 60 foretak som har registrert seg som antikvariater eller forhandlere av brukte bøker.

Mer på nett, færre samlere

Fire antikvariater i foreningen har lagt ned sine butikker siden 2015. To av dem forsvant fra Drammen denne våren. Jens Haugfos åpnet Drammen Antikvariat i 1992, men har nå stengt dørene. Richard Sørbø har også lagt ned sitt utsalgssted og driver nå i nedskalert versjon hjemmefra.

Begge er fortsatt medlemmer i antikvarbokhandlerforeningen, som teller 19 medlemmer totalt.

Jens Haugfos er tidligere leder av foreningen og er bekymret for antikvariatenes framtid.

– Vi må se realitetene i øynene. Vi ser denne utviklingen i hele den vestlige verden, sier han.

Haugfos peker på flere forklaringer til at antikvariater må legge ned, men den viktigste er at internett har tatt over mye av markedet, særlig innen faglitteratur.

På Nasjonalbibliotekets nettside bokhylla.no kan man finne nesten alt som er trykket i Norge fram til år 2000.

– Det er kjempeflott, men det rammer antikvariatene. Folk som skal ha en gammel doktoravhandling, trenger ikke kjøpe den lenger. Og faglitteratur er en ganske stor del av vårt marked, sier Haugfos.

Han påpeker dessuten at man kan få tak i brukte bøker svært billig på loppemarkeder og butikker som Fretex.

– Du kan gå på Fretex og kjøpe en nesten ny roman for 39 kroner, og det kan vi ikke konkurrere med, sier han.

I tillegg blir det blir færre store boksamlere, ifølge Haugfos, slik at etterspørselen etter sjeldne eksemplarer blir mindre.

– Bekymringsfullt

Bibliofilklubben holder imidlertid stand. Den ble opprettet som en klubb for boksamlere i 1922, og har alltid bestått av 33 medlemmer. En av dem er advokat Cato Schiøtz.

Han synes det er trist at anti­kvariater ser seg nødt til å legge ned.

– Det er klart at det er bekymringsfullt. Antikvariater har en viktig stilling i kulturlivet. Generasjonen under meg er i mindre grad samlere, så det blir færre kjøpere samtidig som mer og mer blir tilgjengelig på nettet, sier han.

– Men hvis bøkene finnes på nett, er det da så farlig om antikvariatene legger ned?

– Det kommer an på hvordan du ser det. Nettet er en kjempefordel, tilbudet var ikke i nærheten av like godt for 15 år siden. Samtidig forvitrer miljøet rundt bøkene når man ikke har fysiske møteplasser, sier han.

– Hva er grunnen til at det blir færre samlere?

– Jeg tror det gjelder uansett om du snakker om frimerker, mynter eller andre ting. Man bruker tid på noe annet. Det har i hvert fall ikke med økonomi å gjøre, for vi har bedre økonomi enn noensinne, sier Schiøtz.

Selger ikke leksika lenger

Vibeke Ruud er ikke bekymret for antikvariatenes framtid. Etter et oppslag i Drammens Tidende for to uker siden om antikvariatene i Drammen, har flere medlemmer sagt at de ikke kjenner seg igjen i at antikvariater sliter i dagens marked.

– Vi er ikke en døende bransje. Medlemmene melder om økt salg på internett og at flere unge mennesker oppsøker antikvariatene. Det er klart at digitaliseringen er en utfordring for noen typer bøker, men det betyr ikke at interessen blir borte. Man må klare å omstille seg, sier hun.

Ruud forteller at det har endret seg hva folk etterspør. I dag selger antikvariatene for eksempel ikke leksika lenger, mens bygdebøker fortsatt går godt. Ruud tror at bokhylla.no kan være med på å skape interesse for eldre bøker. Samtidig mener hun at det er viktig med fysiske utsalgssteder.

– Ja, her kan du se bøker fra flere århundrer, og ta og føle på dem. Internett er fint hvis du søker én bestemt bok, men for inspirasjon er antikvariatene veldig viktige, sier hun.

Fra 22 til 19

På det meste var det 22 medlemmer i Norsk Antikvarbokhandlerforening, i år 2000, mens tallet er 19 i dag. Tre av dem har lagt ned eller nedskalert driften, og bare ti driver i dag vanlig butikkvirksomhet i fysiske lokaler.

– Er det bekymringsfullt at flere fysiske utsalgssteder er lagt ned, Vibeke Ruud?

– Det er en spesiell bransje, og mange omgjør måten de driver på. Det er viktig med internett, kataloger og auksjoner også, sier hun.

– Hva tenker du om at antikvariater ser seg nødt til å legge ned driften helt?

– Det er alltid krevende å drive en egen forretning, og som i alle andre bransjer går noen veldig bra og noen mindre bra, sier Ruud.

Sølvgruvene i Harz

Jens Haugfos mener at antikvariatene sliter med å synes i bokbransjen.

– Vi gjør en viktig kulturhistorisk jobb med å ta vare på bokarven og formidle den. Vi hjelper biblioteker med å skaffe bøkene de mangler, og kart- og boksamlingen som Nasjonalbiblioteket har fra polarområdene, hadde ikke kommet til dem uten medlemmene våre sin hjelp, sier Haugfos.

– Hva går tapt når antikvariater forsvinner?

– Vi representerer en forankring i historien. Vår tid blir mer historieløs uten antikvariatene. Det pussige er at i gode tider som vi lever i nå, da sliter antikvariater, mens de blomstret på 1930-tallet da det var dårlige økonomiske tider. Man får kanskje litt mer åndelige interesser da, og da har antikvariatene det bedre.

De eldste har flyttet

Haugfos mener antikvariater er som kanarifugler. I sølvgruvene i Harz i Tyskland sies det at arbeiderne hadde med seg kanarifugler ned. Hvis de sang, var alt i orden, hvis de datt av pinnen, var det gass i gruva og fare på ferde.

– På samme måte er det med antikvariater: Hvis de etablerer seg, er det et godt tegn, hvis de forsvinner, er det et varsko om sentrumsutvikling, sier han.

I Oslo har de to eldste antikvariatene fløyet av gårde: Siden 2010 har både 189 år gamle J. W. Cappelens og 175-årige Damms flyttet ut av sentrum.

J. W. Cappelens driver ikke lenger vanlig butikk, men åpner lokalene sine i Bærum etter avtale, holder auksjoner og selger bøker på nett.

Damms har flyttet til et mindre lokale på Frogner, og har gått fra fem ansatte til at eieren driver alene.

– Vi selger mer og mer på internett. Som i alle bransjer går det opp og ned, men det jevner seg gjerne ut. Det siste året har vi hatt to auksjoner som har innbrakt rundt fire millioner kroner allerede, sier eieren Anders Guldhaug.

Neste uke selger han en helt spesiell bok på auksjon:

– Den er så sjelden at den er legendarisk. Det er den første trykte boka med Asbjørnsens eventyr fra 1838, med en dedikasjon fra Asbjørnsen selv, forteller han.

Guldhaug sier at mange heldigvis fortsatt vil ha bøker å bla i.

– Vi konkurrerer i et større marked nå enn tidligere, i og med at det ligger så utrolig mange bøker på internett som kan bestilles via alle mulige nettsteder. Men jeg tror på alle måter at antikvarbokhandlerbransjen vil overleve.

mariv@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk