Klassekampen.no
Onsdag 16. mai 2018
Vær hilset!

Hvordan hilser vi på hverandre? Eller hvorfor er vi ikke alltid så nøye med å hilse? Her er det store kulturelle forskjeller, og noen ganger fører det til konflikter som kan virke uforståelige.

For noen år siden opplevde jeg noe positivt. Kassadamen og -mannen i dagligbutikken på Majorstua løftet blikket, så på meg og sa «hei». Dette var noe helt nytt. Mange butikker innførte skikken på samme tid. Det var selvsagt en kommersiell begrunnelse som lå bak. Men jeg tror at begge parter – både kundene og de som sitter bak kassa – trives med det, selv om det er ren rutine. Og noen ganger kan vel en hilsen og blikkontakt føre til reell kontakt.

Så opplevde jeg noe negativt, ja nesten skremmende. Jeg var på en av kanariøyene. Sto i kø for å kjøpe billett på bussen som skulle ta meg opp i fjellet, hvor jeg skulle gå på tur. Når jeg så skulle betale, sa jeg ganske enkelt «Chipude». For det var dit jeg skulle, og det var slik jeg ville ha gjort i Norge. Da ble jeg ganske enkelt skjelt ut av sjåføren. Jeg skulle si «buenos dias» eller hilse på en annen måte, før jeg løste billett. Han ropte mot meg. Mange turister har opplevd det samme, og vi spøker gjerne med at denne sjåføren prøver å oppdra oss til å bli gode passasjerer.

Man så kommer jeg meg opp i fjellet, i den herlige naturen. Det hører med at dette er en typisk turøy, hvor tyskere, hollendere, nordmenn og andre drar for å vandre i skog og mark. Blant oss er det en uskreven lov om at man skal hilse på dem man møter. Det kan gå både én og to timer før man møter andre turgåere. Og da er skikken at vi hilser og eventuelt kommer med noen ord om været og hvor vi har tenkt oss hen. Hit hører selvsagt også at man hilser på lokalbefolkningen og at disse hilser igjen.

Som oftest fungerer dette. Men plutselig kan jeg oppleve at en turgåer ikke kjenner skikken. Han hilser ikke og løfter ikke engang blikket og smiler. Og da merker jeg noen ganger ikke bare en forbauselse, men nesten et raseri, fordi disse menneskene ganske enkelt ikke eier folkeskikk.

Ja, vi må ta de kulturelle forskjellene på alvor. Selv en liten ting som det å hilse og si «hei», kan bety mer enn vi tror. Og hva så med de andre kulturforskjellene som handler om enda viktigere ting?

a.l.christensen@ikos.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.38

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk