Klassekampen.no
Onsdag 16. mai 2018
Økonomifaget er ute av stand til å forklare dagens økonomi.
Kart og terreng
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Det meste i livet ser ut som det gjør på grunn av en serie med uhell og dårlige beslutninger. Ting lar seg ikke alltid forklare som rasjonelle løsninger eller bare ved å peke på samtidens faktorer. Det er sikkert mange som har tatt kurs for å skrive raskere, men vi vet kanskje ikke at det tastaturet vi bruker er utviklet slik at skal gå seint å skrive. I 1868 skrev man på tunge mekaniske skrivemaskiner, og frykten var at tangentene skulle komme i klinsj. Tastaturet ble utviklet for å senke skrivehastigheten. I dag bruker vi touchpad-tastaturer og kunne ha brukt mer effektive design.

Institusjonelle økonomer er flinke til å forklare slike utfall. Økonomien lar seg ikke forklare som et marked der du finner perfekte rasjonelle resultater; den tar sin form etter hvem som har makt og hva de tjener mest på. Uttrykket stiavhengighet beskriver situasjoner hvor den gjennomsnittlige velferden uteblir fordi noen tjener på det, eller rett og slett fordi verden tenderer mot status quo. Endring er dyrt, og selv om mange tjener litt på endringen, kan noen få tape mye på det. Slike «innelåsende» faktorer gjør at man må har en god forståelse av historien for å skjønne hvordan markedene fungerer, eller ikke fungerer.

Denne innsikten har økonomifaget vært flink til å bruke til å analysere verden rundt seg, men som vanlig svikter det på selvinnsikten. Hva om faget sjøl er et mislykket resultat av en broket historie? Kan det tenkes at vi sitter og studerer spørsmål som virket viktige på 1900-tallet, men som er irrelevante nå? Det hevdet økonomen Arnold Kling i et nylig essay med tittelen: «Economists, wake up: It’s the 21st Century»

Det mest slående er kanskje at økonomer ikke studerer finanssektoren. Åpner du en standard tekstbok i makroøkonomi finner du ikke noe om finanssektoren, bortsett fra en utdatert definisjon av pengemengder og en stilisert versjon av sentralbankens rolle i økonomien. I min utdanning tok vi både Basic Finance og Corporate Finance, men de fagene var egentlig regnskapsføring én og to. Jeg kan dobbel bokføring og kan skille mellom egenkapital og gjeld, og har blitt en kløpper til å regne på nåverdien av framtidige investeringer, men det var ikke en bisetning i hele pensumet som kunne gitt noen innsikt om hva skjedde i oppløpet til finanskrisa i 2009.

Grunnen er at makrofaget er organisert ut fra hvordan Keynes og andre mente at økonomien best ble beskrevet for 100 år siden. Vi har ikke oppdatert malen siden. Da Wasilly Leontief modellerte den amerikanske økonomien gjennom input- og output-tabeller i 1930, la han grunnlaget for de arbeidsmodellene som sentralbanker og statistiske sentralbyråene fortsatt bruker i dag. Leontief skrev at han ikke hadde brukt tid på tjenestesektoren, fordi den var uviktig. Det var kanskje feil allerede da – og det er fullstendig feil for å forstå dagens økonomi.

Selv standard terminologi som økonomer bruker for å koordinere hvordan de snakker om varer og tjenester, har blitt helt ubrukelig. Om du har tatt en time eller to med samfunnsøkonomi på videregående, husker du kanskje at de snakket om «private og kollektive goder». De private godene var eksklusive og rivaliserende. Det vil si at dersom jeg har kakestykket, så har ikke du det. Og har jeg spist det opp, kan ikke du eller jeg spise det igjen. De kollektive godene kan ikke stykkes opp, og om en bruker av disse godene, betyr det ikke at de ikke kan nytes av en annen. Eksemplene som gis i Store norske leksikon er militært forsvar, politi som sørger for lov og orden, radiosignaler og fyrtårn.

Dette ga oss en rettesnor for hva som skulle tilbys av privat og offentlig sektor – men modellen fungerer ikke lenger. I gamle dager kjøpte man et kart i bokhandelen; i dag bruker man «gratis» kart på telefonen fra private operatører. Med internett har det meste som tidligere var eksklusivt og rivaliserende, slik som papiravisa, blitt mulig å dele. Brorparten av dagens verdiskapning skjer der den per definisjon ikke skal være mulig.

Økonomifaget sitter nå trygt plassert i den verste av alle verdener. Det man studerer er ikke relevant, og fordi man ikke studerer fagets intellektuelle historie, vet ikke studenten en gang hvorfor det man studerer er irrelevant.

mortenjerven@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.39

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk