Onsdag 16. mai 2018
FJERNET FRA SPILLELISTER: Den amerikanske artisten R. Kelly ble første offer for Spotifys nye regelverk, som åpner for sanksjonering av artister med «hatefullt innhold» eller «hatefull oppførsel». FOTO: EARL GIBSON III, AFP/NTB SCANPIX
Med sine nye sensurbestemmelser kan Spotify komme til å undergrave rettssystemet, hevder musikkforsker:
Skremt av Spotify-makt
Undersak

Frykter stivbeint håndheving

Erik Hillestad, musikkprodusent og daglig leder i plateselskapet Kirkelig Kulturverksted, synes i utgangspunktet det er positivt at Spotify nå vil rydde opp i sangtekster med hatefullt innhold.

Samtidig frykter han at håndhevingen av retnings­linjene kan bli for stivbeint.

– Så lenge slike retnings­linjer fungerer etter hensikten, er det bra. Men det har jo vist seg at det er vanskelig å fôre digitale silingssystemer med nok informasjon. I tilfellet Facebook har vi jo sett hvordan det kan føre til en uheldig form for sensur, sier Hillestad.

Han viser til det ikoniske krigsfotoet av den lille jenta Kim Phuc, som flykter fra et napalm­angrep i Vietnam på 1970-tallet. Facebook fjernet bildet fordi det brøt med deres regler for nakenhet.

Hillestad er spesielt bekymret for hva som vil skje med sangtekster med politisk brodd.

– Dersom for eksempel kritikk av statsledere og maktpersoner også faller inn under Spotifys definisjon av hatefulle ytringer, kan dette få svært negative konsekvenser. Så man må sikre seg at det som fanges opp, er ytringer som spesifikt går på kjønn, rase og seksuell orientering.

Hillestad henviser også til den russiske pønkgruppa Pussy Riot.

– De har en sang hvor ordet «dickhead» forekommer. Hvis Spotifys system fanger opp det, vil det være svært uheldig. Da vil nok bestemmelsene også ramme mange artister innenfor en sjanger som hip hop.

Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.

musikk

Spotifys nye regelverk åpner muligheten for å fjerne enkelte artister og enkeltlåter. Før helga kom nyheten om at strømmetjenesten fjerner musikken til den amerikanske artisten R. Kelly fra alle anbefalte spillelister.

– Faren er at slike sensur­bestemmelser ender opp med å undergrave rettssystemet, hvor den lovgivende og utøvende makt hører hjemme. Disse selskapene ender opp med en skremmende ny og betydelig makt og myndighet, sier Jan Sverre Knudsen, professor og musikkforsker ved Oslomet.

Bakgrunnen for fjerningen av R. Kelly var overgrepsanklager mot musikeren. Anklagene strekker seg over flere tiår, men artisten er ikke dømt for overgrep. Også Apple og Pandora har utestengt ham.

Beslutningen blir nå kalt «The R. Kelly Rule» og kan få konsekvenser for flere. Allerede er den omstridte og straffedømte rapperen Xxxtention utestengt.

Fakta

Spotify og hatefulle ytringer:

• Strømmetjenesten Spotify har innført et nytt regelverk som gjør det mulig å fjerne artister og enkeltlåter fra tjenesten.

• Regelverket rammer sanger som oppfordrer til hat og vold mot grupper og enkelt­personer på bakgrunn av rase, kjønn, seksuell orientering m.m.

• Spotify har utviklet overvåkingsverktøyet Audio Watch for å kunne håndheve reglene og oppfordrer også brukerne til å melde inn regelbrudd.

Spotifys selvjustis

Jan Sverre Knudsen har vært med i et nordisk forskernettverk som har publisert mer enn 30 fagartikler om sensur av musikk verden over.

Knudsen mener det her er snakk om såkalt «spillover censorship»: at sensur i ett land, i dette tilfellet USA, fører til sensur i andre land.

– I en sterkt globalisert og digitalisert verden ser man at musikksensuren blir grense­overskridende. I tilfellet Spotify må plutselig hele verden forholde seg til et regelverk som synes å være tilpasset amerikanske normer.

Det mest alvorlige med Spotifys nye regime er ifølge Knudsen at det åpner for at nettgiganten blir en juridisk makt.

– Spotify har allerede en ekstrem makt og kontroll. Her tillegger de plutselig seg selv myndigheten til retts­vesenet, samtidig som de gir lyttere mulighet til å angi musikk med «hatefullt innhold», sier Knudsen.

– Det er et skremmende perspektiv som tegnes opp nå. Man ser nå at såkalt «white hate»-musikk er svartelistet, noe som kan virke sympatisk nok, men hvor skal det ende? Hvem er de neste gruppene som skal utestenges?

R. Kelly og Wagner

Det er privatpersonen Robert Sylvester Kellys atferd som har gjør at han fjernes fra spillelistene, ikke tekstene til artisten R. Kelly, påpeker Knudsen.

– Denne koblingen mellom person og musikk er spesiell. Jeg tror det kan skyldes at det i hip hop og R & B er en mer enn direkte kobling mellom artistenes opplevelser og det de synger om. Du ville aldri fått den samme reaksjonen mot en jazzmusiker.

Dette får Knudsen til å tenke på det israelske tabuet rundt å spille musikken til Richard Wagner. Den tyske komponistens musikk ble svært godt likt av Hitler, og han uttrykte selv anti­semittiske holdninger.

– Det er ikke mulig å «høre» antisemittisme i Wagners musikk. I tilfellet Wagner ser vi at musikken blir straffet fordi privatpersonen hadde bestemte politiske meninger.

– Ikke overrasket

Artist Pål Moddi Knutsen, bedre kjent som bare Moddi, har engasjert seg for å vise fram sensurert musikk fra hele verden.

På plata «Unsongs» ga Moddi ut tolv forbudte sanger fra tolv forskjellige land – både demokratier og ikke-demokratier. Han er redd et nytt sensur-regelverk fra Spotify kan gi artister i sensurglade land en unnskyldning til å bedrive sterkere musikksensur.

– Jeg er ikke overrasket. Du ser liknende retningslinjer både på festivalkontrakter og andre musikkplattformer. Jeg tror ikke vi får se sensur i Norge som følge av disse reglene, men det som kan være skummelt, er at grensene trekkes annerledes andres steder.

Moddis prosjekt «Unsongs» er allerede sensurert i Libanon. Han peker blant annet på Tyrkia, hvor musikksensur er utbredt, som kan dra nytte av de nye Spotify-reglene.

– I Tyrkia skal det for eksempel lite til før noe blir sett på som hatefullt. Der er lista for sensur lav, og jeg kjenner til at myndighetene nylig har fått en kurdisk musiker utestengt fra Facebook, sier Moddi.

kultur@klassekampen.no

Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk