Onsdag 16. mai 2018
DEMONSTRERER: Den israelske hæren har skutt på demonstranter og bombet mål i Gaza siden mandag. Verdenssamfunnet reagerer, mens USA står støtt med Israel.8FOTO: Khalil Hamra, AP/NTB Scanpix
• Kraftige reaksjoner på Israels massakre i Gaza • Flere demonstrasjoner i vente
USA alene med Israel
TIL SAK: Palestinerne klager Israels bosettinger i Øst-Jerusalem inn for den internasjonale domstolen i Haag. Her ødelegges et palestinsk hus i 2009.FOTO: AHMAD GHARABLI, AFP/NTB Scanpix
KONTROVERS: Presidentdatter Ivanka Trump og USAs finans­minister Steve Mnuchin avduket USAs nye ambassade i Jerusalem mandag. FOTO: Sebastian Scheiner, AP/NTB Scanpix
SKYLD: Israels drap på palestinske demonstranter er Hamas’ skyld, mener USA, som blokkerte et forslag om en FN-gransking av massakren.

israel

I går markerte palestinerne fordrivelsen av 700.000 palestinere etter opprettelsen av Israel 15. mai 1948, dagen palestinerne kaller Nakba, eller «katastrofen». Kvelden før og tirsdag morgen bombet israelske fly flere mål i Gaza. Ifølge Israel var målet for bombetoktene Hamas’ militære anlegg. Den islamistiske gruppa har siden 2007 har hatt kontrollen på Gaza.

Angrepene kom etter massive demonstrasjoner i Gaza mandag, som endte med at 58 demonstranter ble drept og 2700 såret, ifølge helsemyndighetene i Gaza.

Israel hevder demonstrantene hadde våpen og skjøt mot de israelske soldatene. Palestinerne på sin side holder fast på at demonstrasjonene var fredelige, bortsett fra at noen av demonstrantene kastet stein mot de israelske soldatene.

Fakta

Gaza-massakre:

• Mandag dreper israelske skarpskyttere minst 58 demonstranter og sårer 2700 mens palestinerne markerte fordrivelsen i 1948 etter opprettelsen av Israel.

• Israel og USA avfeier den massive kritikken mot Israel fra Det internasjonale samfunnet.

• Israel bombet mandag kveld og tirsdag morgen flere mål i Gazastripen. USA blokker FN-utkast mot drapene.

Hindrer gransking

Kuwait, støttet av arabiske land, fremmet mandag et utkast til en oppfordring om en uavhengig gransking av den dødelige voldsbruken i Gaza.

– Sikkerhetsrådet uttrykker sinne og sorg for drapene på sivile i Gaza, som utøver sin rett til å demonstrere fredelig, heter det i utkastet.

Diplomater sier til nyhetsbyrået AFP at USA blokkerte for oppfordringen. Det hvite hus har lagt skylden for volden på Hamas og gjorde det klart at Israel har rett til selvforsvar. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det ventet at Sikkerhets­rådet skulle møtes til et hastemøte.

Palestinas utsending til FN ønsker en fordømmelse fra rådet, mens Israel vil at rådet skal fordømme Hamas.

Verden reagerer

De palestinske myndighetene ba mandag det internasjonale samfunnet sette en stopper for Israels voldsbruk, og det har kommet kraftige reaksjoner på massakren. Tyrkia og Sør-Afrika har kalt hjem sine ambassadører, mens den tyrkiske presidenten Recep Tayeep Erdogan kaller massakren for «et folkemord». Kina «er alvorlig bekymret over det store antall drepte og sårede».

– Vi er mot vold mot sivile og ber begge sider, spesielt Israel, vise tilbakeholdenhet, het det i en pressemelding.

Storbritannias utenriksminister Boris Johnson sa på sin side at landet «har forståelse for at noen kan bli provosert».

– Men på den annen siden må Israel vise tilbakeholdenhet for bruk av ammunisjon, uttalte han.

– Situasjonen, særlig de flere titalls dødsfallene blant palestinerne, kan ikke annet enn å vekke dyp bekymring, sier den russiske presidenten Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov i går.

Kontroversiell velsigning

Mandag kveld besluttet samtidig selvstyremyndighetene i Palestina og president Mahmoud Abbas å klage Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag for krigsforbrytelser på grunn av bygging av ulovlige bosettinger. Det bor 320.000 palestinere og rundt 210.000 israelske bosettere i Øst-Jerusalem i dag. Bosettingene er erklært ulovlige i flere FN-resolusjoner. Bosettingene har økt voldsomt de siste årene, både i Øst-Jerusalem og på Vestbredden.

Samtidig med volden mot demonstranter i Gaza åpnet USA sin ambassade i Jerusalem etter en kontroversiell flytting fra Tel Aviv. Jerusalem er viktig for jøder, kristne og muslimer, og ifølge Oslo-avtalene skulle byens endelige status framforhandles.

Israel annekterte byen i 1980, noe som er erklært folkerettsstridig av det internasjonale samfunnet. Presidentdatter Ivanka Trump og hennes mann Jared Krushner var til stede under åpningen.

På sosiale medier har mange reagert på at ekteparet, ifølge Jewish Insider, ble velsignet av Israels sjefrabbiner Yitzhak Yousef. Avisa The Independent siterer Yousef på å sammenlikne mørkhudede mennesker med aper. Yousef skal også ha sagt at Israel må «bli fri for ikke-jøder».

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk