Mandag 14. mai 2018
LEKEN: Den nederlandske kunstneren Jacqueline de Jong, som redigerte og utga det lekne tidsskriftet The Situationist Times på 1960-tallet, mener tankegodset til situasjonistene fremdeles er relevant.
Studentopprøret i 1968 var en realisering av ideene til situasjonistene, mener kunstner.
Leker fram forandring
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.

kunst

– Jeg har alltid villet forandre verden, men det er ikke så lett, sier den nederlandske kunstneren Jacqueline de Jong.

De Jong er kjent for sine malerier og skulpturer, men på 1960-tallet var hun også en del av den radikale politiske bevegelsen Situasjonistisk internasjonale.

De kombinerte marxistisk teori og kunstnerisk avantgardisme i et forsøk på å skape politiske endringer i Europa. Den franske filosofen Guy Debord, blant annet kjent for boka «Skuespillsamfunnet», var en sentral figur i miljøet. Det var også den danske kunstneren Asger Jorn. Det var med utspring i denne intellektuelle kretsen at tidsskriftet The Situationist Times så dagens lys. Det kom ut i perioden 1962–1967 og ble redigert og utgitt av de Jong.

Fakta

Jacqueline de Jong:

• Nederlandsk kunstner, født 1939.

• Var i perioden 1962–1967 redaktør for tidsskriftet The Situationist Times.

• Aktuell med utstillingen «The Situationist Times: Same player Shoots Again!» i lokalene til bokhandelen Torpedo i Oslo.

Flipperspillets filosofi

Nå er hun i Oslo for å kaste glans over en utstilling som presenterer tidsskriftet.

– Det var et forsøk på å lage et lekent magasin som skulle nå ut internasjonalt og overskride tradisjonelle kulturelle barrierer, sier de Jong.

Lekenhet ser ut til å være en treffende beskrivelse av de Jongs virksomhet. Utstillingen har tittelen «The Situationist Times: Same player Shoots Again!» og er viet til en uutgitt utgave av tidsskriftet hvor flipperspill var tema. På 1960-tallet var flipperspill et fast innslag på mange kafeer og barer, og ble av mange betraktet som et urbant symbol.

– Alle spilte flipperspill på den tida, og det var veldig kult. Men for min del handler dette også om topologi, sier de Jong og viser til at flipperspillet, med stålkuler som ruller hit og dit inni stålkassa, er en slags demonstrasjon av tilfeldighetsprinisippene som situasjonistene dyrket.

Tidsskriftet til de Jong opererte med et mangfoldig repertoar, med alt fra essays og kunstverk til ulike tekster med politisk innhold.

Situasjonistene sto for en radikal fortolkning av skriftene til Karl Marx, og mente at den tyske filosofens begreper som sosial fremmedgjøring og varefetisjisme ikke bare kjennetegnet den kapitalistiske økonomien, men gjennomsyret alle deler av samfunnet og dagliglivet.

Lek som samfunnskritikk

Situasjonistene så også på leken som en strategi til å undergrave kapitalismen.

– I hvor stor grad har et tidsskrift som The Situationist Times forandret verden?

– Tidsskrifter forandrer kanskje ikke verden, men jeg tror de kan være med på forandre tanker og oppfatninger. Litt på samme måte som aksjonene til Pussy Riot, sier de Jong og viser det russiske pønkrockbandet som har markert seg kraftig mot politikken i Russland.

– Og jeg tror kanskje at The Situationist Times var med på å forandre tankesettet hos noen, legger hun til.

Mye tyder på at de Jong har rett i sin påstand. Da studentopprøret eksploderte i Paris i maidagene 1968, hadde mange av protestantene bevæpnet seg med situasjonistenes teoretiske standpunkter. Under demonstrasjonene ble det ropt slagord som «Avskaff fremmedgjøring», «Ned med varesamfunnet» og «Vær realistisk – krev det umulige».

De Jong bodde i Frankrike i 1968 og deltok aktivt i opprøret, blant annet ved å trykke og distribuere plakater med revolusjonært innhold.

Kortvarig eufori

Med ett hadde tankegodset til en liten, radikal bevegelse fått gjennomslag på den storpolitiske scenen.

– Hvordan var det å oppleve det?

– Det var både euforisk og fantastisk, og det var en realisering av ideene til situasjonisme-bevegelsen. Men det var også en kortvarig glede, sier de Jong.

Opptøyene i Frankrike førte til voldelige konfrontasjoner mellom studentene og politiet. President Charles de Gaulle valgte å søke ly på en fransk militærbase i Tyskland, noe som for mange var et tegn på at en revolusjon var i emning. Men den franske presidenten var tilbake i landet etter en dag.

– Da det var klart at de Gaulle hadde kommet tilbake, forstod jeg at vi hadde tapt og at vi ikke ville greie å redde verden, sier de Jong.

– Er situasjonistenes tankegods fremdeles relevant?

– Det er vanskelig å si. Jeg vil jo mene at den situasjonistiske kritikken av urbanismen og hvordan vi bruker byrommet, har tålt tidas tann.

For illustrere sitt poeng, viser de Jong en utgave av The Situationst Times som presenterer ideene til den nederlandske arkitekten Aldo van Eyck som var svært opptatt av å gjøre plass til leken i byrommet. I løpet av sin karriere etablerte han over 700 lekeplasser i Amsterdam.

Samtidig har også den tidligere så radikale og samfunnskritiske bevegelsen nå blitt tatt inn i varmen av etablissementet i Frankrike.

– I 2009 kategoriserte den franske kulturministeren Guy Debords arkiv og verker som en nasjonalskatt, og det ligger jo en viss ironi i det, sier de Jong.

dageivindl@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk