Diskusjonar om litterær kvalitet kan gå hardt for seg. Men når Finn Iunker kallar bøkene til Ole Robert Sunde «grønnsaksprosa» (Vinduet 4/2017), Henning Hagerup brukar ord som «amatørmessig» og «Skam deg!» i debatt mot Tor Eystein Øverås (vagant.no), og Bernhard Ellefsen forkastar den samla kritikkproduksjonen til Atle Christiansen med éi setning (Aftenposten 9. mai), er vi forbi sakleg usemje og over i knallhard posisjoneringskamp. Mange finn dette underhaldande. Men når samtalen mellom litteratar får form av skamming, vert det ei påminning om kvifor retorikk for kvalitetsvurdering kan gjere såkalla «vanlege» lesarar skeptiske til kritikaren som smakspoliti.
Skamming: I tider med aukande ulikskap og veksande skam, kan kritikken invitere til fellesskap trass forskjellar.
Ut av skammekroken
Kommentar