Klassekampen.no
Lørdag 12. mai 2018
STOLTE AV SCAMPIA: 16-åringene Antonio Di Paolo og Marco De Luca er født og oppvokst i Scampia utenfor Napoli. I dag kan de leke utenfor høyblokkene. Da foreldrene deres var unge, måtte de leke innendørs på grunn av narkotikasalget i nabolaget.
Napoli-forstaden Scampia forsøker å vaske av seg mafiastempelet og stanse volden:
I SKYGGEN AV CAMORRAEN
BELASTET NABOLAG: Emanuela (12) forteller at hun trives i Scampia, men kunne ønske at hun slapp å forholde seg til narkotikasalg i blokka.
PÅ SKOLEN: Giovanna D’Urso (10) og Rita Di Domenico (10) synes det er trist at folk i verden forbinder nabolaget med mafia. Flere i klassen har fedre i fengsel.
MARMORERT: Firebarnsmor Giuliana Ferrara (37) (til venstre) legger sin sjel i å skape et vakkert hjem for familien i «le vele».
POLITI: Økt tilstedeværelse av politi har ført til at Scampia ikke lenger er Europas største narkotikamarked, men salg foregår fortsatt åpenlyst.
MISTET SØSTEREN: Francesco Verde (37) spiller livvakt i «Gomorra». Søsteren ble drept under mafia­feiden i Scampia i 2004. Verde har selv sittet i fengsel.
SPORT: Judomester Giovanni Maddaloni mener sport holder barn borte fra kriminaliteten.
TRUET: Luigi Leonardi (44) lever med politibeskyttelse etter å ha anmeldt 28 mafiamedlemmer. Han mener «Gomorra» er reklame for camorraen.
KRIMINALITET: Scampia har Italias høyeste arbeidsledighet på 47 prosent. Her hadde mafiaen satt opp jernporter flere steder, så den kunne låse politiet ute.
PÅ TV: En dag vil Scampia bli ­Napolis stolthet, tror politisjefen. I dag er den forslitte forstadens kriminalitet tv-underholdning.

Antonio Di Paola (16) ruser den sølvgrå scooteren. Kompisen sitter bakpå i Napoli-drakt. På begge sider av dem troner «le vele», seilene, kallenavnet på de trekantformede boligblokkene som er symbolet på Scampia, Italias mest beryktede getto.

Gjennom tre sesonger har folk i 190 land blitt kjent med dem som kulisser for tv-serien «Gomorra», hvor seerne følger mafiafamilien Savastano i den brutale kampen om narkotikamarkedet i Napoli. Innspillingen av fjerde sesong startet i midten av april, og debatten raser allerede mellom motstandere og tilhengere av serien.

En ung mann i treningsdress overvåker guttene fra inngangen til blokka. De er lei av at folk utenfra tror man må ha skuddsikker vest for å bevege seg i nabolaget.

– tv-serien og nyhetene viser bare de dårlige sidene av Scampia, sier Antonio.

– Men jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å bo.

Fakta:

Scampia

• Scampia er en forstad til Napoli med om lag 80.000 innbyggere.

• Området ble bygd ut på 1960-tallet, men fikk sine karakteristiske, enorme betongblokker etter et stort jordskjelv i 1980 hvor mange napolitanere mistet hjemmene sine.

• Området har skyhøy arbeidsledighet og sliter med tung kriminalitet, særlig fra rivaliserende mafiafamilier.

• Den italienske tv-serien «Gomorra» har spilt inn mange scener fra Scampia. Serien vises i 190 land.

• Serien er basert på Roberto Savianos bok «Gomorra», om Napolis hardbarkede mafia – camorraen.

• Selve ordet «camorra» er sannsynligvis en sammentrekning av «capo» (sjef) og det napolitanske ordet for gate, «morra».

Europas største narkotikamarked

Scampia betyr udyrket mark på napolitansk. Der fengselet i området ligger i dag, vokste frukttrær vilt fram til 1970. Da startet utviklingen av bydelen, som svar på bolignøden i Napoli. 10.000 var allerede registrert som hjemløse. Jordskjelvet i 1980 etterlot ytterligere 50.000 napolitanere uten tak over hodet.

Mennesker strømmet til bydelen lengst nord i byen. Desperate okkuperte leiligheter før blokkene var ferdigstilte. Både infrastruktur, skoler og arbeidsplasser manglet. Scampia gikk fra å være ingenmannsland til å bli territorium for den napolitanske mafiaen, camorraen.

I løpet av 1980-tallet forvandlet Paolo Di Lauro, en av Italias mektigste mafiabosser noensinne, Scampia til Europas største narkotikamarked. Klanen barrikaderte boligblokker slik at politiet ikke slapp til. Gjennom små hull i metallportene byttet narkotika og penger eiere. Beboerne måtte passere køer av narkomane og be om tillatelse for å komme seg inn og ut av egne hjem. I 1995 var forholdstallet mellom pushere og innbyggere i Scampia blant de fem høyeste i verden.

– Den gangen kunne de filmet «Gomorra» i virkeligheten, sier politisjef i Scampia, Giovanni Mandato.

På veggen bak ham henger bilde av Italias mest kjente mafiajegere, dommerne Paolo Borsellino og Giovanni Falcone. Begge drept på grunn av sitt arbeid i 1992.

– Men det Scampia som «Gomorra» forteller om, finnes ikke lenger. Det betyr ikke at Scampia har blitt Sveits. Enda.

Mistet uskyldig søster

«Gomorra» bygger på Roberto Savianos bestselger med samme navn fra 2006. Forfatteren har definert Scampia som DNA-et i serien. Selv om tv-serien er fiksjon, tar den utgangspunkt i reelle hendelser.

Paolo Di Lauro er modell for sjefen over alle sjefer i «Gomorra», Pietro Savastano. Handlingen henter inspirasjon fra krigen som oppstod mellom Di Lauro-klanen og utbryterne, de såkalte Scissionisti, i Scampia og tilstøtende Secondigliano i 2004. 70 personer ble drept i løpet av fire måneder, blant dem uskyldige som Gelsomina Verde.

22-åringen ble torturert, skutt og deretter brent av Di Lauro-klanen fordi hun ikke ville eller kunne svare på hvor ekskjæresten, utbryteren Gennaro Notturno, skjulte seg. Storebroren Francesco Verde måtte identifisere henne. Bare en fot var hel igjen av kroppen hennes.

Francesco Verde bor fortsatt i Scampia og forteller om søsteren:

– Søsteren min ble ikke drept fordi hun ville beskytte ekskjæresten, men fordi hun nektet å samarbeide med camorraen, sier 37-åringen.

Selv fikk Francesco sin første dom for ran som 14-åring. Søsteren valgte lovlig arbeid. Begge har en rolle i «Gomorra». En episode er dedikert Gelsomina, og handlingen hinter til det som skjedde med henne. Francesco spiller rollen som livvakt for seriens kvinnelige familieoverhode, Scianel.

– Jeg er den eneste som både opplevde feiden i virkeligheten og spiller den ut på skjermen. Før dømte folk meg som kriminell, men nå kan jeg kalle meg skuespiller, sier Francesco og viser fram bilder av seg selv sammen med «Gomorra»-stjernene på den røde løperen.

Da innspillingen av første sesong skulle starte i 2013, protesterte både lokalpolitikere og befolkningen i Scampia. De var redd bydelen, som har vært forbundet med negative nyheter i tiår, skulle vanæres ytterligere, på bekostning av det gode som var i emning.

– Mange har hevdet at serien kaster møkk på Napoli, men den forteller ingenting vi ikke visste fra før. Dette er ingen dokumentar. Virkeligheten var verre. Serien er forebyggende. Den viser at livet som camorrista er kort og brutalt. Enten blir du drept eller så havner du i fengsel, sier Verde.

Reklame for camorraen

Luigi Leonardi (44) vokste opp i samme nabolag, men hevder tv-serien er den største reklamekampanjen for camorraen noensinne.

– Før var vi pizza, mandolin og sol. Nå er sola erstattet med «Gomorra».

Han sitter i matsalen på Hotell Fiorentina. 200 meter lenger borti gata ble han holdt fanget ett døgn i 2008. Han hadde betalt beskyttelsespenger til fem ulike klaner for like mange forretninger i seks år. Beløpet var kommet opp i 6000 euro i uka. Leonardi var blakk, men ble bortført for å skvise ut de siste eiendelene.

Da kidnapperen plasserte pistolen mot panna hans, bestemte han seg for å anmelde 28 mafiamedlemmer. I dag lever han med politibeskyttelse. En sivilkledd politimann sitter tre bord bak ham. Kollegaen holder vakt ved inngangen.

Leonardi reiser rundt på skoler for å fortelle sin historie. Til høsten kommer den ut i bokform. Han mener «Gomorra» formidler et uheldig budskap til ungdommen.

– Hver gang en ny sesong slippes, tar vi 20 skritt tilbake. Jeg møter unge gutter som ser opp til karakteren Genny Savastano. Jenter som drømmer om å bli kjæreste med en mafiaboss som ham. Serien framstiller camorraen som uovervinnelig, mens politiet kun er til stede som sirener i det fjerne.

Utenfor står trafikken i stampe. Sjåførene legger seg på hornet. Leonardi antar at ni av ti butikker i gata betaler beskyttelsespenger. I gjennomsnitt anmelder kun én av 100 som blir utsatt for utpressing, men han ser ikke på seg selv som modig.

– Jeg har bare gjort det alle burde gjøre hvis vi skal bli kvitt camorraen. Nå kan jeg se meg selv i speilet, sier 44-åringen.

«Dette er mitt folk»

Scampia har 80.000 innbyggere fordelt over fire kvadratkilometer. Ingen andre steder i Italia er arbeidsledigheten like høy. Det offisielle tallet er 47 prosent, mot 11 prosent i landet for øvrig. 31 prosent av unge mellom 25 og 29 år har verken jobb eller studier å gå til. 20 prosent fullfører aldri videregående skole.

Protestpartiet Femstjernersbevegelsen kapret 65 prosent av stemmene i Scampia ved valget i mars. Statsministerkandidat Luigi Di Maio besøkte judosenteret til Giovanni Maddaloni under valgkampen. Han lovet dem flere arbeidsplasser.

– Det gjenstår å se, sier Maddaloni.

På matta foran ham trener italienske mestere og amatører, sønner og døtre av både politifolk og klanmedlemmer, i skjønn forening. «Eye of the Tiger» dundrer over høyttaleranlegget. Judosenteret har 600 medlemmer, men bare de 120 som har råd, betaler kontingenten på 20 euro i måneden.

– Sport holder barna borte fra kriminalitet og sørger for sunne innbyggere. Vi strever for å overleve økonomisk, men dette er mitt folk. Jeg kjemper for dem, sier Maddaloni.

Pino Maddalonis, mesterens eldste sønn, tok OL-gull i Sydney i 2000. Martina Esposito (16) er Scampias håp for lekene i Tokyo i 2020. Hun er lei av å måtte forsvare bydelens dårlige rykte.

– Jeg synes det er rart at folk vurderer et sted kun ut ifra hva de ser på tv. Jeg har vokst opp her og aldri hatt problemer, utenom litt ubehag i forbindelse med narkosalg, men det er vel ikke unikt for Scampia?

De blodige oppgjørene førte til at politiet økte innsatsen og tilstedeværelsen i Scampia. Paolo Di Lauro og sønnen Cosimo ble fengslet i 2005 og sitter inne på livstid. Klanen mistet jerngrepet om Scampia, og narkotikaomsetningen gikk kraftig ned.

Omertà

Politisjef Mandato forteller at camorraen i dag består av grupper med unge menn mellom 20 og 25 år, mange andre- eller tredjegenerasjons klanmedlemmer, flasket opp på mafia. De livnærer seg ikke bare på narkosalg.

– Vi ser at ran har blitt en viktig del av virksomheten, men situasjonen er likevel svært annerledes enn før. Det skyldes ikke bare politiets tilstede­værelse. Før var samfunnet preget av omertà, folk hadde verken sett eller hørt noe. Det gjorde det vanskelig for oss å overvinne camorraen.

Da Cosimo Di Lauro ble arrestert, stimlet hundrevis av personer til rundt skjulestedet. Folk protesterte høylytt mot arrestasjonen og utførte hærverk mot politibilene. Det var en tydelig beskjed: Vi er på din side.

– Dette har endret seg. Folk har mer tillit til politiet. Antall anmeldelser øker, og vi har støtte fra omkring 100 frivillige foreninger og lag som jobber sammen med oss for å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Blant dem er Rosario Esposito La Rossa (29). Sist høst åpnet han bydelens første bokhandel, «La Scugnizzeria». Han sier Scampia har gått fra å være Europas største narkotikamarked til å bli det største laboratoriet for sosial eksperimentering.

– Folk som tidligere var tvunget til å holde seg hjemme, arbeider nå sammen for å revitalisere Scampia fra innsida. Omgivelsene frarøvet oss en lykkelig barndom, men ondskapen pushet oss samtidig til å skape muligheter som ikke fantes her da vi var barn.

Fetteren til Rosario, Antonio Landieri, ble som Gelsomina uskyldig offer for mafiafeiden i 2004. 25-åringen var bevegelseshemmet og spilte fotballspill med kompiser, da gjengen feilaktig ble tatt for å være narkolangere og skutt mot. De andre løp i dekning. Antonio ble drept av to kuler i ryggen. Han har nå fått Scampias fotballstadion oppkalt etter seg.

For åtte måneder siden ble La Rossa og kona foreldre til ei jente. Som barn kunne de ikke leke fritt utendørs på grunn av sprøyter og narkomane. Det kommer datteren til å kunne gjøre.

– For andre kan det virke helt normalt, men for oss innebærer det gjenerobring av territoriet, og en av flere mikrorevolusjoner som er med på å bidra til at min datters barndom vil vare lenger enn min egen. Det er godt å tenke på.

Seilene jevnes med jorda

De lange køene av narkomane er borte fra Scampia, men salg av narkotika foregår fortsatt åpenlyst ved tre- fire «piazzaer», blant annet under «le vele». Opprinnelig var det sju store blokker, i dag står bare fire av monstrene igjen. Ytterligere tre skal jevnes med jorda, bare den lyseblå blokka får leve videre. På avstand besitter «seilene» arkitektonisk verdighet, men på nært hold overskygges synsinntrykket av forfall og søppel.

Byggene er 16 etasjer høye og 100 meter lange. Hvert «seil» består av to betongblokker, som er forbundet gjennom et nettverk av gangbruer. De fleste leilighetene er forlatt og vinduene slått ut slik at ikke nye hjemløse skal komme til, men 400 leiligheter er okkupert, og Lorenzo Liparulo (52) og de andre beboerne venter på å innlosjeres i nye boliger.

5000 møtte opp til statistaudition for fjerde sesong av «Gomorra». Liparulo har spilt livvakt for områdesjef Rosario. Statistrollen ga ham en kjærkommen inntekt på 80 euro dagen. Han klikker fram klippet der Rosario hevner seg med biljardkøen på en forræder. Den blodige scenen er spilt inn i blokka hvor Liparulo bor. Han bryr seg ikke om kritikk fra motstandere av serien.

– Folk har blitt mer nysgjerrige på Scampia og blir positivt overraska når de kommer hit på besøk.

Brede kjørebaner omkranser bydelen, men Scampia har også Napolis høyeste prosentandel grøntareal. Parken «La Villa» er Sør-Italias største urbane lunge. Scampia er best i byen på resirkulering, men søppelet utenfor avfallsdunkene stjeler oppmerksomheten.

Gode penger i dophandel

– Jeg blir så sinna når jeg ser folk kaste fra seg søppel på gata. Heldigvis har kona et roligere temperament, gliser Gennaro Di Domenico (42).

Familien hans har drevet gullsmedforretning i Via Monte Rosa siden 1965. Den gamle camorraen tjente mye og handlet deretter. Nå er det lite gull i utstillingsvinduene. En eldre kar kommer innom med et armbåndsur som skal repareres.

– Før var det klare regler. Vi var redde, men visste hvem som bestemte. Folk ble skutt foran øynene på meg. Den nye camorraen er like uforutsigelig som løsbikkjer. Du er hele tida engstelig for at barna dine skal bli trukket i retning av dem. En gutt som leverer kaffe fra morgen til kveld, tjener 50 euro i uka. En doplanger får 100–200 euro om dagen.

– Hvordan har du klart å holde deg utenfor?

– Jeg har vært uheldig. Jeg skrev under på noen sjekker for onkelen min. Hvitvasking av penger. Jeg satt fire år i fengsel. Barna mine lider fortsatt. Det må jeg bære med meg.

Datteren Rita (10) går i femteklasse ved Kennedy barneskole. Flere av klassekameratene har besøkt fedre i fengsel. En av jentene har aldri møtt pappaen utenfor murene.

Dette året står lovlydighet på timeplanen. Det innebærer møter med politiet. Mange av barna forbinder uniformer med arrestasjoner. De er årsaken til at pappa ikke er hjemme. Samtaler ansikt til ansikt skal sørge for at elevene får forståelse for hvorfor myndighetene av og til griper inn.

– Mange av elevene forholder seg til utfordrende problemstillinger. Derfor er det sosiale like viktig som det faglige. Jeg vil ruste dem til de skal videre på middelskolen neste år, forklarer klasseforstander Silvia Selo.

Elevene går til skolen på egen hånd. De leker utendørs, også om kveldene. For femteklassingene er det normale å vokse opp i Scampia, og de er stolte over at det er her de hører til. Luigi (10) kommer for seint. Selo rufser ham i håret.

– Har du klipt deg som Sangue Blu? spør hun oppgitt og sikter til lederen for ungdomsgjengen i tredje sesong av Gomorra.

– Nei, frøken, han har skillen mye lenger til venstre, svarer Luigi.

Vold og narkotika

3. mars slo tre 16-åringer i hjel en securitasvakt for å stjele pistolen hans. 31. mars ble en 19-åring arrestert med pistol og 240 gram heroin. 14. april konfiskerte politiet tre kilo hasj i en kjeller. Det er krimsakene fra Scampia som nådde nettet fra mars til slutten av april.

Politisjef Giovanni Mandato understreker at det er trygt å ferdes gatelangs, men kampen mot kriminalitet er langt fra vunnet.

– Det kommer heller ikke til å skje over natta, men en gang kommer Scampia, som vi elsker, til å bli Napolis stolthet. Det er jeg sikker på, sier han.

feature@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.21

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk