Lørdag 12. mai 2018
FÅR DET KJEDELIGERE: Norske kommuner kan ikke ta en ekstraregning for strømming i klasserommene. Konsekvensen blir mindre variert undervisning, sier Erling Lien Barlindhaug i KS. Her fra et klasserom i Trondheim. ILLUSTRASJONSFOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX
• Kommunene er ikke interessert i å betale for strømming i klasserom • Skyver ansvaret over til staten
Nekter å ta regningen
Undersak

Skeptisk til lisens

Regjeringspartiene mener at det som strømmes i norske klasserom, skal være fritatt for klarering med rettighetshavere.

– Klasserommet har et dannelsesperspektiv der vi utdanner kulturkonsumenter som skal kjøpe kulturopplevelser seinere i livet. Det har en viktig verdi, sier Marianne Haukland (H).

Hun har jobbet med åndsverkloven for regjeringspartiene i kulturkomiteen på Stortinget.

Haukland er skeptisk til å utrede en egen avtalelisens for strømming i klasserom.

– KS sier at kommunene ikke kan betale en slik lisens selv?

– Til syvende og sist er det skattebetalerne som må ta regningen for dette. Kulturnæringen bør se verdien av at vi har en god opplæring innenfor kunst og kultur som er med på å skape et kundegrunnlag for dem, sier Haukland.

Samtidig påpeker hun at regjeringspartiene vil se på om kommunene har mulighet til å droppe å inngå avtalelisens for bruk av film-, tv- og musikkopptak, slik halvparten lar være i dag.

– De generelle lisensavtalene skal fortsette å gjelde. Dersom det viser seg at kommunene slutter å betale lisenser fordi de heller strømmer fra internett, er det noe Kulturdepartementet må se på, sier Haukland.

Hele kulturkomiteen står bak et forslag om å justere klasseromsregelen hvis bruken av den «skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte».

– Hvorfor betaler bare halvparten av kommunene lisens til Norwaco i dag?

– Jeg tror muligens de har misforstått hva de bruker av åndsverk som faktisk skal klareres. Det er bare det som foregår i klasserommet som ikke skal klareres, ellers er de pliktige til å ha lisensavtale.

Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.

opphavsrett

Strømming av film og musikk i klasserommet ble et betent tema i forhandlingene om en ny åndsverklov på Stortinget.

Mens regjeringspartiene mener at klasserommet må regnes som en privat sfære, og at skolene derfor må kunne strømme uten å klarere det med rettighetshaverne, er opposisjonen bekymret for kunstnernes inntekter.

Opposisjonen har flertall for å be regjeringen om å utrede en avtalelisens for strømming i klasserommet.

Men ekstraregningen en slik lisens vil medføre, kan ikke sendes til skoleeierne, fastslår kommunenes interesseorganisasjonen KS.

– I dag kan skolene ta i bruk filmmediet uten en stor kostnad, og det gir merverdi til undervisningen. Det er viktig at man tenker i samme bane når det gjelder strømming, og at skolene får bruke det kostnadsfritt, sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør for utdanning i KS.

Han mener staten må punge ut hvis den innfører en slik lisens:

– Hvis staten endrer åndsverkloven slik at det vil medføre en merkostnad for kommunene, må kommunene kompenseres på linje med innføring av andre ting.

Fakta

Ny åndsverklov:

• Åndsverkloven fra 1961 regulerer opphavsretten, den rett en skapende kunstner har til sine åndsverk.

• I fjor la regjeringen fram et forslag til ny åndsverklov for Stortinget.

• Kulturkomiteen leverte sin innstilling 8. mai, og tirsdag 15. mai behandles loven på Stor­tinget.

Vil strømme mindre

I dag betaler omtrent halvparten av norske kommuner til rettighetsorganisasjonen Norwaco for å kunne bruke film-, tv- og musikkopptak i undervisning. Dette regnes som eksemplarframstilling og må fortsatt betales for i henhold til den nye åndsverkloven.

Men stadig færre kommuner kjøper denne lisensen, ifølge Norwaco. De forklarer det med at strømming av film og musikk over internett blir mer vanlig på skolene.

– Kommunene betaler i dag lisens til Norwaco for bruk av opptak. Hvorfor skal ikke det samme gjelde for strømming, Erling Lien Barlindhaug?

– Jeg sier ikke at det ikke skal betales for, men en lovendring som gir en merkostnad til kommunene, må kompenseres for av staten.

Barlindhaug sier at det vil få konsekvenser dersom kommunene som skoleeier selv må betale for strømmingen.

– Da vil skolene i mye mindre grad bruke digitale verktøy og strømming. Kommunesektoren må snu på hver krone. Spørsmålet er om de som eier åndsverkene, er tjent med at de ikke blir brukt.

– Hva blir konsekvensen for undervisningen?

– Den blir smalere, fattigere og mindre variert. Det blir mindre mulighet for å tilpasse undervisningen fordi man har færre verktøy å bruke.

Har ikke svar

Norwaco mener at kommunene i flere år «har tjent på» at strømming i klasserommene ikke regnes som vederlagspliktig, slik Klassekampen skrev tirsdag. Barlindhaug sier at han ikke har noe godt svar på hvorfor stadig færre kommuner inngår avtale­lisens med Norwaco.

– Er det ikke fordi mange skoler går over til strømming i stedet for å bruke opptak?

– Det er en forklaringsmodell som kan virke sannsynlig, men jeg sitter ikke på fakta­opplysninger som slår det fast.

– Hva annet kan det være?

– Det kan jeg ikke gi noe godt svar på.

– Årlig betaler kommunene 20 millioner kroner i avtale­lisens til Norwaco. Kunstnerne frykter at de vil tape disse pengene ettersom skolene heller går over til strømming?

Det blir jo en spekulasjon. Det er ikke sikkert det blir som de tenker, sier han.

Frykter inntektstap

Kunstnerorganisasjonene står imidlertid på sitt.

– Vi mener at vi vil kunne få et inntektsbortfall fordi kommuner ikke inngår lisensavtaler og er veldig bekymret for det, sier Hans Ole Rian, leder i Musikernes fellesorganisasjon.

Han mener at en avtale­lisens for strømming i klasserommet ikke vil utgjøre noen stor kostnad for hver enkelt kommune.

– Kommunene må investere i lærebøker og PC-er, og vi må forutsette at de faktisk betaler når de bruker musikk og andre åndsverk i undervisningen også, sier han.

– KS hevder at mange ikke vil få råd til det?

– Det tror jeg ikke noe på. I et skolebudsjett utgjør ikke dette de store summene. Det opprører meg at det alltid er kunstnerne som skal ta trykket når det blir spørsmål om økonomi. Man ville aldri sagt til lærere at de må gå ned i lønn fordi skolen har dårlig råd, sier Rian.

mariv@klassekampen.no

Torsdag 24. mai 2018
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.
Onsdag 23. mai 2018
Etter én uke med journaliststreik i NRK har nærmere halvparten av seerne og lytterne forsvunnet.
Tirsdag 22. mai 2018
Svenske Bonnier, som eier halvparten av Cappelen Damm, bruker markedsmakten sin i Sverige til å gjøre seg selv større, sier Pelle Andersson i Ordfront.
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk