Lørdag 12. mai 2018
FEIRET: Iranske parlamentarikere tente på papirark med USAs flagg etter Donald Trumps avgjørelse om å trekke seg fra atomavtalen. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Avtalebrudd styrker konservative krefter i Iran:
USA-hat får Iran-gnist
Undersak

Iran: Israel diktet opp påskudd

Torsdag angrep Israel iranske mål i Syria. Det skjedde etter Israels påstander om et iransk angrep på israelske militærbaser på de okkuperte Golanhøydene.

I går gikk imidlertid regjeringen i Iran langt i å hevde at de ikke sto bak angrep på Golan, og at Israel har diktet opp begrunnelsen for sine angrep på iranske mål i Syria.

– Angrepene ble utført med påskudd som var funnet på av dem selv og uten grunnlag, sa talsmann Bahram Ghasemi i det iranske utenriksdepartementet, ifølge nyhetsbyrået ISNA.

Mange frykter nå en militær opptrapping mellom Israel og Iran. Irans president Hassan Rouhani sier imidlertid at Iran ikke ønsker noen økt spenning i Midtøsten.

– Iran har alltid søkt å redusere spenningen og å styrke sikkerheten og stabiliteten i regionen, sa Rouhani i en telefonsamtale med Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

EU har uttrykt stor bekymring i etterkant av rakettangrepene. I en uttalelse torsdag ba unionen alle regionale aktører om å vise tilbakeholdenhet og unngå enhver opptrapping.

Professor Knut S. Vikør tror bakkekrigs-scenarioer der Iran prøver å innta Golanhøydene, eller at Israel sender soldater til Syria for å slåss mot iranere, er lite sannsynlige.

– En mer sannsynlig opptrapping vil være utveksling av raketter, sier han til Klassekampen.

– Hvem har mest å tjene på en krig med Iran?

– Det er alle de som ikke er direkte involvert, men gjerne ser at Iran blir politisk og militært svekket, som Saudi-Arabia.

Israel har interesse av en luftkamp som ikke rammer israelsk befolkning, mener Vikør.

– Deres ultimate mål er å jage Iran ut av Syria. De frykter at Iran vil dominere Bashar al-Assad når han får kontroll i Syria og Russland kanskje trekker seg ut, sier han.

Under et besøk på Golan-høydene fredag gjentok Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman hva han synes om Irans tilstedeværelse i Syria.

– Jeg vil benytte anledningen til å sende et budskap til Assad: Kast iranerne ut, sa Lieberman.

– Deres tilstedeværelse fører bare til ødeleggelse og problemer, sa han.

FORNØYDE: USAs president Donald Trump og hans sikkerhets­rådgiver John Bolton gleder seg.FOTO: MARK WILSON, AP/NTB SCANPIX
NY KRAFT: Konservative i Iran og krigshaukene i USA jubler over Donald Trumps atomavtalebrudd. Nå ligger Iran-avtalens framtid i europeiske regjeringskontor og styrerom.

IRAN

Da USAs president Donald Trump, med støtte fra Israel og Saudi-Arabia, trakk USA ut av Iran-atomavtalen (JCPOA), ble amerikanske flagg brent i Irans hovedstad, Teheran.

Flaggbrenningen skjedde imidlertid ikke bare i sinne over at USAs brutte løfter øker krigsfaren og gjør den økonomiske framtida til millioner av iranere svært usikker. Inne i det iranske parlamentet ble USA-flagg brent av feirende politikeres som i glede ropte «vi brant Amerika, vi brant avtalen».

Midtøsten-forsker ved Universitet i Bergen, Knut S. Vikør, sier moderate krefter i Iran nå svekkes, mens nasjonalistiske og religiøst konservative grupper som blant annet har ønsket å utvikle atomvåpen, styrker seg.

Den iransk-amerikanske Iran-analytikeren Holly Dagres sier i en e-post til Klassekampen:

«Hardlinere i Teheran styrkes. De har advart regjeringen mot å stole på USA. Nå viser Trump at de hadde rett hele tida.»

Fakta

Iran-avtalen:

• Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.

• I bytte mot internasjonalt innsyn i det iranske atom­programmet, ble økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring opphevet.

• Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

• USAs president Donald Trump har kritisert avtalen, og kunngjorde 8. mai at USA trekker seg fra den.

Moderat president svekket

Øverstkommanderende for Irans hær, general Abdolrahim Mousavi sier:

«Takk Gud for at Amerika forlot JCPOA. Fra begynnelsen mente jeg at avtalens største skade var legitimering av det å sitte ved forhandlingsbordet med Amerika.»

«Trump rev atomavtalen i stykker, det er på tide å sette fyr på den», heter en overskrift hos den nasjonalistiske avisa Kayhan.

Slike uttalelser representerer kritikk av Irans president Hassan Rouhani som tok i 2013 over etter ytterliggående Mahmoud Ahmadinejad.

Rouhani står for en mer økonomisk pragmatisk linje, og den historiske atomavtalen ble ferdigstilt i 2015.

Samarbeidsviljen med USA ble imidlertid hardt kritisert av ytterliggående krefter. Nå mener de Trumps avgjørelse beviser det de hele tida har sagt: Iran kan ikke stole på amerikanerne.

Dagres tror Rouhani nå vil havne «i baksetet i iransk politikk», mens landets øverste religiøse leder Ali Khamenei og andre mer ytterliggående krefter tar større grep.

– Rouhanis politiske posisjon er helt klart svekket. Hvor svekket han er, vil avgjøres av i hvilken grad han omfattes av den patriotiske samlingen mot USA som nå skjer, sier Vikør.

Rammer lommebøker i EU

Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har gitt Rouhani garantier om at avtalen består på tross av USAs avgjørelse.

Dermed er det duket for et oppgjør mellom Europa og USA. USA sier at tidligere sanksjoner mot Iran skal tre i kraft løpet av 180 dager.

Sanksjonene kan bety store tap for europeiske selskaper, som har økt aktiviteten i Iran etter avtalen fra 2015. EU sier de vil prøve å beskytte selskaper som vil handle med Iran.

– Spørsmålet er hvor aggressiv europeerne vil være overfor USA for å beskytte sine selskaper, sier Vikør.

– Mye avhenger nå om EU-land tør stå opp mot USA?

– Ja, tør, men ikke minst hva de er i stand til. Det er selskapene som blir rammet av sanksjonene, og hvis selskapene sier at vår handel med USA er så stor at vi må ofre handel med Iran, så er det ikke sikkert regjeringene i Paris og London kan gjøre noe med det, sier Vikør.

Inspektør-dilemma

Vikør mener atomavtalens død vil markeres når Iran sier de ikke lenger vil etterleve den, som ved å si at internasjonale inspektører ikke lenger får adgang til Iran.

USA, der krigshissere som Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton gleder seg over utviklingen, har sagt at de forventer at avtalebruddet ikke får konsekvenser for inspektørers tilgang.

– USA forventer at Iran skal etterleve avtalen selv om USA ikke gjør det, sier Vikør.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 22. oktober 2018
BEKLAGER: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) beklager at INF-avtalen ryker – og legger skylden på Russland.
Lørdag 20. oktober 2018
KRIGSSPILL: Den største Nato-øvelsen etter den kalde krigen begynner neste uke. 50.000 Nato-soldater skal øve på å komme Norge til unnsetning.
Fredag 19. oktober 2018
RAID: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen».
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
Torsdag 11. oktober 2018
DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk