Klassekampen.no
Fredag 11. mai 2018
SNOKER: Tre foreldre leser sine døtres tekstmeldinger. 8FOTO: UIP
Hverken eller
Ikke gøy nok.

FILM

«Blockers»

(USA, 2018)

Regi: Kay Cannon.

Manus: Brian Kehoe, Jim Kehoe.

Med: Leslie Mann, John Cena, Ike Barinholtz, Kathryn Newton, Geraldine Viswanathan, Gideon Adlon.

Lengde: 1t, 42min

ANMELDELSE

HHHIII

At tre venninner blir enige om å miste jomfrudommen på «prom night», er ikke nytt. Særlig ikke i amerikansk ungdomsfilm. At en film følger avgangsklasseelever ballnatten gjennom, på vill jakt etter den eneste ene, det beste dopet, det kuleste nachspielet – eller som her – den første sexen, er heller ikke uvanlig. Men at filmen følger foreldrene som følger ungdommen, det er litt uvanlig.

Filmen begynner fint, en første skoledag hvor tre oppspilte førsteklassinger umiddelbart blir venninner, mens tre nervøse foreldre står og ser på. Med pikenes umiddelbare bonding i klar kontrast til foreldrenes mangel på samme.

Så hopper vi tolv år frem i tid, til dagene før avgangsballet på high school. Jentene er fortsatt bestiser; foreldrene fortsatt ikke, og på overtydelig vis illustreres hvordan foreldrene sliter med å takle at døtrene er i ferd med å bli voksne, eller enda verre: «lovlige». Så langt, så standard opp­bygging.

Men så er ballkvelden der, og filmens uvante grep skal implementeres. Historien om jentenes jakt på sex og spenning skal smeltes sammen med foreldrenes forsøk på å blokkere dem. Og da skjærer det seg. For når foreldrenes hektiske avskjæringsmisjon forsøkes skildret på et vis som voksne kan gjenkjenne seg i, mens jentenes kaotiske navigering av uerfarenhet, usikkerhet og urealistiske planer skildres slik at tenåringer kan empatisere, ender totalen mellom to stoler.

Hverken sammensmelting eller kontrastering fungerer. Vitsene for én målgruppe blir for fjerne for den andre, ingen av historiene finner sin egen form, og ikke noe blir særlig morsomt. Vi blir i beste fall sittende og småhumre av et småartig manus, traktert av en debutantregissør som ikke får helt dreis på det.

Skuespillet er greit – tidvis fint, faktisk – og stemningen er god, men mangelen på snertne punchlines og genuint gøyale situasjoner lar seg ikke overkomme. En håndfull øyeblikk er ikke nok: «Blockers» blir hverken genuint frekk eller følsom, og ender i ingenmannsland.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.30

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk