Fredag 11. mai 2018
OPPTRAPPING: Israelske soldater på den okkuperte Golan-høyden. Etter trefninger mellom Israel og Iran i Syria igår, frykter mange en ny krig i Midtøsten.FOTO: AMIR COHEN, REUTERS/NTB SCANPIX
USAs vraking av atomavtalen har allerede ført til militær opptrapping:
Iran-krig i emning
Undersak

Høgre får Iran-skryt

Iran

– For éin gongs skuld skal eg seie meg samd med utanriksministeren. Ho har vore tydeleg på at dette bør USA ikkje gjere, seier Steinar Ness, fungerande utanrikspolitisk talsperson i Senterpartiet.

Han er ein av fleire som meiner Ine Eriksen Søreide gjorde klokt i å seie at ho «beklaga» at Trump tok USA ut av Iran-avtalen tysdag kveld norsk tid.

– USA har teke ei uklok avgjerd. Dette er eit område med stor uvisse, der det ikkje finst nokon raske løysingar. Då er det viktig å byggje opp under alle stabiliserande element, seier Ness.

Han får følgje av SV-leiar Audun Lysbakken.

– Regjeringa tek heilt tydeleg avstand, og det synst eg er bra, seier Lysbakken.

Vil ha debatt om USA

Lysbakken meiner likevel ikkje jobben er gjort.

– Noreg treng ei regjering som tør å seie skikkeleg frå til USA. Vi bør få ein debatt om hovudlina i den norske strategien, som i dag er å vere så tett på USA som mogleg, seier SV-leiaren.

Han meiner Noreg har eit problem.

– Når du må ta avstand frå din næraste allierte i ei så viktig sak for verdsfreden, har du eit problem. Denne spagaten er ubehageleg for Noreg, seier han.

Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant og leiar for Raudt, er samd med sin partileiarkollega.

– Noreg må arbeide for at dei andre partane framleis blir i avtalen. Men dette viser kor uføreseieleg USA opptrer og kor lett dei bryt internasjonale avtalar, seier Moxnes.

Det får konsekvensar for Noregs line.

– Dette gjer det endå farlegare at vi knyter oss endå tettare til USA, som til dømes ved å la amerikanarane ha soldatar på Værnes.

Store konsekvensar

Moxnes meiner òg at Trumps avtalebrot kan gje konsekvensar andre stader.

– Dette sender eit dårleg signal til ulike regime som vil utvikle masseøydeleggingsvåpen.

Ap har så langt ikkje kommentert Noregs rolle, men viste til eit Facebook-innlegg av partileiar Jonas Gahr Støre. Der skriv han at «president Trumps beslutning om å trekke USA fra Iran-avtalen gjør verden farligere» og at «om Europa står ved avtalen, vil EU og ledende europeiske land måtte finne sammen med Kina og Russland om veien videre, i et forsøk på å holde Iran inne i avtalen mot å fortsette handel og økonomiske forbindelser».

Utanriksminister Ine Marie Søreide Eriksen hadde ikkje høve til å stille til intervju i saka.

Positiv til USA-exit

Christian Tybring-Gjedde, medlem av Stortingets utanriks- og forsvarskomité for Frp, er avventande positiv til kva som kan kome ut av Trumps Iran-manøver.

– Trump tenkjer ukonvensjonelt. Det kan skape ein positiv dynamikk, men det kan òg setje regionen i ein skvis, seier Tybring-Gjedde.

Svært mange statar har vore negative til vendinga frå USA. Frp-aren meiner det kan vere forhasta.

– Vi skal vere veldig varsame med å trekkje bastante konklusjonar. Vi må sjå det an. Det kan vere Trump er inne på noko som kan skape meir forsoning.

Han meiner Trumps argumentasjon for å trekkje USA ut av avtalen var legitim:

– Det er tre argument. At kontrollmekanismane ikkje er gode nok, at avtalen berre gjeld til 2030 og at Iran er i ferd med å byggje langdistanserakettar som snart kan nå det amerikanske kontinentet, seier Tybring-Gjedde.

Han er oppteken av å ikkje vere nokon einsidig Trump-entusiast.

– Du kan seie mykje rart om Trump, men her er han inne på noko som kan vere positivt. Dette vil også leggje press på amerikanske allierte og kan føre til at Iran må ruste ned.

jensk@klassekampen.no

Målfrid Braut- Hegghammer
Hassan Rouhani
KRIGSFARE: Konflikten mellom Israel og Iran i Syria har eskalert kraftig etter at USA trakk seg fra atomavtalen. Flere frykter at USA nå vil angripe Iran.

iran

Minst 23 syriske og utenlandske soldater skal ha blitt drept i israelske angrep mot militære stillinger i Syria natt til torsdag, meldte eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) i går.

Talsmann for det israelske militæret Jonathan Conricus bekreftet at Israel har «truffet dusinvis av iranske mål i Syria». Angrepet var ifølge Israel svar på et iransk rakettangrep mot israelske militærbaser på den okkuperte Golanhøyden nordvest i Syria litt over midnatt torsdag.

Den syriske regjeringen meldte i går at Israels angrep «markerer starten på en ny fase i Syria-krigen».

Fakta

Iran-avtalen:

• Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.

• I bytte mot innsyn i det iranske atomprogrammet, er økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring blitt opphevet.

• Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

• Donald Trump kunngjorde 8. mai at USA trekker seg fra avtalen. Kilde: NTB

USAs atomavtale-exit

Ifølge Reuters var dette første gangen iranske styrker skal ha angrepet Israel fra Syria. Iran er blant Syrias viktigste allierte og har utplassert styrker som kjemper sammen med sjiamuslimske militser og russiske tropper til støtte for Assad-regimet.

Det er ikke første gangen Israel skyter på mål inne i Syria, det siste året har det vært en rekke angrep, men dette var det største israelske angrepet hittil.

Tysklands statsminister Angela Merkel oppfordret, i likhet med den franske presidenten Emmanuel Macron, til nedtrapping av konflikten.

– Jeg kan ikke gjøre annet enn å oppfordre alle involverte til å vise tilbakeholdenhet, sa Merkel i går etter å ha møtt med Macron.

Trefningene kom halvannet døgn etter at USAs president Donald Trump kunngjorde at landet trekker seg fra atomavtalen med Iran. Israel skal lenge ha ventet på en mot­reaksjon fra Iran etter angrepet på den syriske flybasen T4 den 9. april, der sju iranske militærrådgivere og medlemmer av den iranske revolusjonsgarden ble drept. Bekymringene er store for at situasjonen i Midtøsten nå skal eskalere som følge av at USAs tilbaketrekning fra atomavtalen med Iran.

Minner om Irak-krigen

Trump rystet verdenssamfunnet da han tirsdag direktesendte kunngjøringen om at USA trekker seg fra Iran-avtalen med en svært krigersk retorikk. Flere kommentatorer skriver at Trumps tordentale bringer tilbake minner fra 2003, da USA forberedte invasjonen av Irak.

Førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Målfrid Braut-Hegghammer, er enig:

Jeg ser visse likhetstrekk til opptrappingen av Irak-krigen. Det kan være ulike aktører i USA som ser for seg å gå inn militært i Iran.

Hun viser til at Trumps nye nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, har et politisk rulleblad som tilsier at USA kan vurdere drastiske tiltak mot Iran.

– Vi kan ikke utelukke at USA vil ta konkrete grep for et regimeskifte i Iran. John Bolton har historisk vært en pådriver for kriger og regimeendringer. Han ødela også «Agreed Framework»-avtalen med Nord-Korea fra 1994.

Svekkede allianser

Verken Macron, Merkel eller den britiske utenriksministeren Boris Johnson lyktes i sine forsøk på å overtale Trump til å forbli i Iran-avtalen. I stedet er det Israel og Saudi-Arabia, som begge har kjempet imot Iran-avtalen i mange år, som har fått viljen sin. Braut-Hegghammer mener dette er nok et signal om at USA nå forholder seg mindre til sine gamle allierte.

– Under Trump har USA generelt svekket sine allianser som de har utviklet siden annen verdenskrig. I stedet har noen enkeltland som Israel og Nord-Korea plutselig fått mer påvirkning på amerikansk politikk enn de langvarige alliansene. Dette skaper mer uforutsigbarhet siden allianser har en stabiliserende effekt, sier hun.

Braut-Hegghammer mener USA under Trump er mye vanskeligere å forholde seg til for allierte i Europa, men også i Asia, og at dette vil få store konsekvenser.

– Det USA har gjort med å bryte ut av avtalen, er å sette i fare en avtale som var et resultat av arbeid over mange år, og hvor det ble gjort et stort diplomatisk fotarbeid. Det har ikke vært noen brudd med avtalen, det finnes ingen konkrete grunner til å si den opp, annet enn at USA har endret mening med ny administrasjon. Det fører til stor frustrasjon, sier hun.

Uviss framtid for avtalen

Iran skal nå forhandle om atomavtalen med de resterende partene Kina, Russland og de europeiske landene. Den iranske presidenten Hassan Rouhani sa tirsdag at regjeringen vil fortsette å forplikte seg til avtalen, selv om USA er ute. Samtidig advarte han om at Iran ville begynne å anrike uran over det tillatte nivået i avtalen, dersom Irans behov ikke blir møtt.

Mye står på spill for Rouhani, som har satset stort på atomavtalen som en måte å få fart på den iranske økonomien på. Han er nå under press både fra konservative hardlinere som vil droppe hele avtalen og fra vanlige iranere som mener at oljekronene som skulle renne inn som følge av avtalen ikke har dryppet til dem.

Dersom avtalen nå ryker, vil det svekke Rouhani, og mer ytterliggående politiske krefter kan få mer spillerom. Det vil neppe bidra til å dempe spenningene.

mari.eifring@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
PLAN B: Britene håper på en avtale med EU, men har lagd planer for en utmelding uten. Regjeringen er altfor seint ute, mener juristen Martin Howe.
Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk